1 Samuelsbok 22:1

o3-mini KJV Norsk

David forlot derfor stedet og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og alle i hans fars hus hørte det, dro de ned til ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 57:1-9 : 1 Vær barmhjertig mot meg, o Gud, vær barmhjertig mot meg, for min sjel stoler på deg. Ja, i skyggen under dine vinger skal jeg søke tilflukt inntil disse ulykker er overvunnet. 2 Jeg skal rope til den høyeste Gud, til Gud som utfører alt for meg. 3 Han vil sende hjelp fra himmelen og redde meg fra vanæren fra den som ønsker å svelge meg. Selah. Gud skal utgyte sin miskunn og sin sannhet. 4 Min sjel er midt blant løver, og jeg ligger blant dem som er tent med ild, blant mennesker hvis tenner er spyd og piler, og hvis tunge er et skarpt sverd. 5 Bli opphøyet, o Gud, over himmelen; la din herlighet være over hele jorden. 6 De har lagt ut et nett for mine steg, og min sjel har bøyd seg ned. De har gravd en grop foran meg, hvor de selv har falt inn. Selah. 7 Mitt hjerte er fast, o Gud, mitt hjerte er fast; jeg vil synge og prise deg. 8 Våk opp, min herlighet; våkne, salmespill og harpe; jeg vil selv stå opp tidlig. 9 Jeg vil prise deg, o Herre, blant folkeslag; jeg vil synge for deg blant nasjoner. 10 For din miskunn er stor mot himmelen, og din sannhet opp til skyene. 11 Bli opphøyet, o Gud, over himmelen; la din herlighet være over hele jorden.
  • Sal 142:1-7 : 1 Jeg ropte til HERREN med min røst; med samme røst frembragte jeg min bønn. 2 Jeg utla min klage for ham; jeg viste ham min trengsel. 3 Da min ånd ble overveldet i meg, kjente du min vei; på den stien jeg vandret, hadde de i all hemmelighet lagt en snare for meg. 4 Jeg så mot min høyre hånd, og der var ingen som kjente meg; min tilflukt sviktet, og ingen brydde seg om min sjel. 5 Jeg ropte til deg, HERRE, og sa: Du er min tilflukt og min andel i de levendes land. 6 Hør mitt rop, for jeg har blitt svært fornedret; fri meg fra mine forfølgere, for de er sterkere enn meg. 7 Før min sjel ut av fengselet, så jeg kan prise ditt navn; de rettferdige skal omringe meg, for du vil vise meg rikelig godhet.
  • Jos 12:15 : 15 én konge i Libnah; én konge i Adullam;
  • Jos 15:35 : 35 og Jarmuth, Adullam, Socoh og Azekah,
  • 1 Krøn 11:15 : 15 Tre av de tretti kapteiner gikk ned til fjellet for å nå David, inn i Adullam-hulen, mens filisternes hær leirla seg i Refaims dal.
  • Sal 34:1 : 1 Jeg skal prise Herren til alle tider; hans lovsang skal alltid være på min munn.
  • 1 Sam 21:10-15 : 10 David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Achish, kongen av Gat. 11 Achishs tjenere spurte ham: «Er ikke dette David, landets konge? Ble han ikke beundret med sanger og danser, der de sang: 'Saul har drept sine tusener, og David sine titusener'?» 12 David bar disse ordene med seg i sitt hjerte og var svært redd for Achish, Gats konge. 13 Han endret oppførsel foran dem og lot som om han var gal i deres øyne. Han skrapte på portdøren og lot spyttet dryppe ned i skjegget sitt. 14 Da sa Achish til sine tjenere: «Se, dere ser at denne mannen er gal. Hvorfor har dere da brakt ham hit?» 15 «Skal jeg ha galne mennesker for å underholde meg? Har dere brakt en mann som later som om han er gal, for at han skal opptre slik for meg? Skal denne mannen komme inn i mitt hus?»
  • 2 Sam 23:13-14 : 13 Tre av de tretti ledende mennene gikk ned og kom til David i innhøstningstiden ved Adullam-hulen, mens filisterne hadde slått leir i Refaims dal. 14 Da var David i tilflukten, og filisternes garnison var i Betlehem.
  • Mika 1:3 : 3 For se, Herren kommer fra sin bolig, og han vil stige ned og tråkke på jordens høysteder.
  • Mika 1:15 : 15 Likevel vil jeg bringe en arving til deg, du som bor i Mareshah; han skal komme til Adullam, Israels herlighet.
  • Hebr 11:38 : 38 Av disse var verden ikke verdig; de vandret i ørkener, på fjell, i huler og skjulesteder over hele jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    2Alle som var i nød, alle som var i gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg hos ham, og han ble deres leder. Rundt fire hundre menn fulgte ham.

    3David drog deretter til Mizpeh i Moab, og han sa til Moabs konge: «La, jeg ber deg, ut fane min far og mor, slik at de kan være med dere inntil jeg ser hva Gud vil gjøre for meg.»

    4Han førte dem frem for Moabs konge, og de bodde hos ham så lenge David var i gjemmestedet.

    5Profeten Gad sa til David: «Bli ikke i gjemmestedet; dra og gå til Judas land.» Derfor dro David og kom inn i Haret-skogen.

  • 78%

    1Og det skjedde slik: Da Saul kom tilbake etter å ha forfulgt filisterne, fikk han beskjed: «Se, David er i Engedis ørken.»

    2Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og gikk ut for å lete etter David og hans menn på klippene der ville geiter beiter.

    3Han kom til sauestallene langs veien, hvor det fantes en hule; Saul gikk inn for å tørke sine føtter, mens David og hans menn gjemte seg ved hulens side.

  • 15Tre av de tretti kapteiner gikk ned til fjellet for å nå David, inn i Adullam-hulen, mens filisternes hær leirla seg i Refaims dal.

    16Da var David i tilfluktsstedet, og filisternes garnison var stasjonert i Betlehem.

  • 77%

    12Da spurte David: 'Skal folket i Keilah overgi meg og mine menn til Saul?' Og Herren svarte: 'De skal overgi dere.'

    13Da reiste David og hans omtrent sekshundre menn seg og dro fra Keilah, hvor hen de kunne; Saul fikk vite at David var rømt fra Keilah, og han nølte med å gå ut.

    14David holdt til i øde områder, i befestede tilfluktssteder, og bodde på et fjell i Zifs ørken. Saul lette etter ham hver dag, men Gud overga ham ikke til hans makt.

    15David så at Saul var ute for å ta livet av ham, og han befant seg i en skog i Zifs ørken.

  • 29David dro derfra og slo seg til ro i befestede tilfluktssteder på Engedi.

  • 75%

    7Da stanset David sine tjenere med disse ord og lot dem ikke reise seg mot Saul. Men Saul reiste seg ut av hulen og gikk sin vei.

    8Senere reiste også David seg og forlot hulen, og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet ned mot jorden og tilba.

    9Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'

  • 20En av Ahimelechs sønner, Ahitubs sønn, ved navn Abiatar, klarte å unnslippe og flyktet for å følge etter David.

  • 75%

    13Tre av de tretti ledende mennene gikk ned og kom til David i innhøstningstiden ved Adullam-hulen, mens filisterne hadde slått leir i Refaims dal.

    14Da var David i tilflukten, og filisternes garnison var i Betlehem.

  • 22Og David sverget til Saul. Deretter dro Saul hjem, mens David og hans menn samlet seg til tilflukt.

  • 14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte, for ellers vil vi ikke unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, slik at han ikke plutselig innhenter oss, bringer skade over oss og rammer byen med sverdet.»

  • 75%

    1David sa i sitt hjerte: «En dag skal jeg omkomme i Sauls hånd. Det finnes intet bedre for meg enn å flykte raskt til filisternes land, slik at Saul mister all interesse for å lete etter meg på noen kyst av Israel. Dermed skal jeg slippe unna ham.»

    2David reiste seg, og sammen med de seks hundre mennene som var med ham, dro han til Achish, Maochs sønn, kongen av Gat.

  • 10David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Achish, kongen av Gat.

  • 17Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, kom alle filisterne for å lete etter ham. David fikk høre om det og dro ned til sin festning.

  • 18Så David flyktet og unnslapp, og han dro til Samuel i Ramah for å fortelle alt som Saul hadde gjort mot ham. Deretter slo han seg sammen med Samuel og bosatte seg i Naioth.

  • 74%

    24De reiste da til Ziph foran Saul, mens David og hans menn var i Maon-ørkenen, på sletten sør for Jeshimon.

    25Saul og hans menn dro for å lete etter ham, og de informerte David om at han hadde søkt tilflukt i en hule og bodde i Maon-ørkenen. Da Saul hørte dette, forfulgte han David i Maon-ørkenen.

    26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre, og David skyndte seg å rømme i frykt for Saul, for Saul og hans menn innringet Dem for å ta dem.

  • 22David lot vognen bli hos vognvokteren, løp inn i hæren og hilste på sine brødre.

  • 3Da spurte David ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har rømt fra Israels leir.'

  • 24Deretter kom David til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan sammen med alle Israels menn.

  • 6Da mennene i Israel så at de var i en vanskelig situasjon (for folket var engstelige), gjemte de seg i huler, i kratt, ved steiner, på høye steder og i fordypninger.

  • 15Men David dro fra Saul og vendte tilbake for å gjete sin fars sauer i Betlehem.

  • 1Dette er de som kom til David i Ziklag, mens han fortsatt holdt seg i skjul på grunn av Saul, sønn av Kish; de var blant de mektige, krigsheltene.

  • 72%

    12Så snudde Davids unge menn og dro tilbake, og da de kom, fortalte de ham alt som var sagt.

    13David sa til sine menn: «Bli med og ta fram sverdet deres.» De tok fram sine sverd, og David tok også sitt sverd. Om lag fire hundre menn fulgte etter David, mens to hundre ble igjen med utstyret.

  • 28Da Eliab, hans eldste bror, hørte hvordan han talte til mennene, ble han opprørt og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit, og med hvem har du forlatt de få sauene dine i ødemarken? Jeg kjenner ditt hovmod og ondskapen i ditt hjerte – du har kommet ned kun for å se kampen.»

  • 3Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi frykte om vi drar til Keilah mot filisternes hærer?'

  • 3Og David tok med seg alle sine menn, hver med sin husstand, og de slo seg ned i Hebrons byer.

  • 6Da ble David svært bedrøvet, for folket talte om å steinmyrde ham, ettersom hver enkelt var dypt sorget over sine sønner og døtre. Men David fant trøst i Herren, sin Gud.

  • 21David kom så til de to hundre mennene, som var så utmattede at de ikke kunne følge ham, og som han hadde latt bli ved bekken Besor. De gikk ut for å møte David og folket hans, og da han nærmet seg, hilste han dem.

  • 5Da dro David og hans menn til Keilah, kjempet mot filisterne, tok deres storfe og slo dem med en stor slakt; slik frelste David innbyggerne i Keilah.

  • 16Fra barn av Benjamin og Juda kom de til David ved hans tilholdssted.

  • 7David bosatte seg i borgen, og derfor ble den kalt Davids by.

  • 6Da snakket David til Hitittitten Ahimelek og til Abishai, Zeruiahs sønn og Joabs bror: 'Hvem vil gå med meg ned til Sauls leir?' Abishai svarte: 'Jeg vil gå med deg.'

  • 1Nå skjedde det etter Sauls død, da David kom tilbake etter slaktingen av amalekittene, og han oppholdt seg i Ziklag i to dager.

  • 8Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, gikk alle filisterne opp for å lete etter ham. Da fikk David høre om det og gikk ut imot dem.

  • 3Saul slo leir på Hachilah-fjellet, som ligger foran Jeshimon, langs veien. Men David tok tilflukt i ørkenen, og han oppdaget at Saul fulgte etter ham der.