1 Samuel 17:22
David lot vognen bli hos vognvokteren, løp inn i hæren og hilste på sine brødre.
David lot vognen bli hos vognvokteren, løp inn i hæren og hilste på sine brødre.
David lot bagasjen være hos den som passet den, løp fram til slaglinjen, kom og hilste på brødrene sine.
David satte fra seg utstyret hos utstyrsforvalteren, sprang bort til slagoppstillingen og kom fram og spurte brødrene sine hvordan det stod til.
David satte fra seg utstyret hos forsyningsvakten, sprang til slaglinjen, kom fram og spurte brødrene sine hvordan det stod til.
David overlot sakene til vaktholdet som hadde til oppgave å passe på tingene, løp til frontlinjen og spurte brødrene sine hvordan det sto til.
David etterlot sitt utstyr hos den som bevoktet utstyret og løp til hæren. Da han kom dit, hilste han sine brødre.
Og David etterlot vognene hos vokteren og løp inn i hæren og hilste på sine brødre.
David lot fra seg tingen hos bagasjevokteren, sprang til fronten og hilste på brødrene sine.
David la fra seg det han hadde med seg, hos hærens utstyrsverger, løp til skytterlinjene, og spurte brødrene sine hvordan de hadde det.
David forlot de tingene han hadde med seg, hos den som passet dem, og løp til hæren. Der spurte han sine brødre om fred.
David forlot de tingene han hadde med seg, hos den som passet dem, og løp til hæren. Der spurte han sine brødre om fred.
David la fra seg tingene hos forsyningsvakten, sprang frem til hærrekken og hilste brødrene sine.
David left his supplies in the care of the keeper of supplies, ran to the battle lines, and asked his brothers how they were.
David la fra seg sine eiendeler hos forsyningsoffiseren, løp til kamplinjen og hilste på sine brødre.
Da lod David Tøiet fra sig hos ham, som forvarede Tøiet, og løb hen til Slagordenen; og han kom og hilsede sine Brødre.
And David left his carriage in the hand of the keeper of the carriage, and ran into the army, and came and saluted his brethren.
David lot sin vogn bli hos en vognvokter, løp til slagmarken og hilste på sine brødre.
David left his baggage in the care of the baggage keeper, ran to the army, and greeted his brothers.
David forlot bagasjen hos bagasjevakten og løp bort til hæren. Da han kom dit, hilste han på sine brødre.
David lot sine saker ligge hos tingenes vokter og løp til fylkingen. Han kom fram og spurte brødrene sine hvordan det sto til.
David lot sin bagasje bli hos bagasjevokteren, løp til hæren, og hilste sine brødre.
David overleverte forsyningene til forvalteren av hærens utstyr og sprang inn i hæren og kom til sine brødre for å høre hvordan det sto til med dem.
And David{H1732} left{H5203} his baggage{H3627} in the hand{H3027} of the keeper{H8104} of the baggage,{H3627} and ran{H7323} to the army,{H4634} and came{H935} and saluted{H7592} his brethren.{H251}
And David{H1732} left{H5203}{(H8799)} his carriage{H3627} in the hand{H3027} of the keeper{H8104}{(H8802)} of the carriage{H3627}, and ran{H7323}{(H8799)} into the army{H4634}, and came{H935}{(H8799)} and saluted{H7592}{(H8799)}{H7965} his brethren{H251}.
Then lefte Dauid the vessell that he bare, with the keper of the stuffe, and ranne to the hoost, and wente in, and saluted his brethren.
And Dauid left the things, which hee bare, vnder the handes of the keeper of the cariage, and ranne into the hoste, and came, and asked his brethren howe they did.
And Dauid left the thinges which he bare, vnder the handes of the keper of the vessels, and ran into the hoast, and came, and saluted his brethren.
And David left his carriage in the hand of the keeper of the carriage, and ran into the army, and came and saluted his brethren.
David left his baggage in the hand of the keeper of the baggage, and ran to the army, and came and greeted his brothers.
And David letteth down the goods from off him on the hand of a keeper of the goods, and runneth into the rank, and cometh and asketh of his brethren of welfare.
And David left his baggage in the hand of the keeper of the baggage, and ran to the army, and came and saluted his brethren.
And David left his baggage in the hand of the keeper of the baggage, and ran to the army, and came and saluted his brethren.
And David gave his parcels into the hands of the keeper of the army stores, and went running to the army and came to his brothers to get knowledge about them.
David left his baggage in the hand of the keeper of the baggage, and ran to the army, and came and greeted his brothers.
After David had entrusted his cargo to the care of the supply officer, he ran to the battlefront. When he arrived, he asked his brothers how they were doing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Jesse sa til sin sønn David: «Ta nå en ephah av dette tørre kornet til dine brødre, og disse ti brødene, og skynd deg til leiren for å se hvordan det går med dem.»
18 «Bær også disse ti ostene til kapteinen for deres tusen, og hør etter hvordan dine brødre har det – og ta imot deres løsepenge.»
19 Saul, de andre og alle Israels menn var ved Elah-dalen, og de kjempet mot filisterne.
20 David stod opp tidlig om morgenen, overlot sauene til en gjeter, tok med seg forsyninger og dro, slik som Jesse hadde befalt ham; han kom til den uttydd leiren der hærens menn var på vei ut for å kjempe, og de ropte kampråp.
21 For Israel og filisterne hadde stilt sine hærer parat, hær mot hær.
23 Mens han snakket med dem, så han at kamphelten, filisteren Goliat fra Gat, trådte frem fra filisternes rader og ropte de samme ordene – og David lyttet.
24 Da alle Israels menn så ham, flyktet de i ren skrekk.
48 Da filisteren reiste seg og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte ham.
37 David fortsatte: «Herren, som reddet meg ut av løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra hendene på denne filisteren.» Saul sa da til David: «Gå, og må Herren være med deg.»
38 Saul iførte David sin rustning og la en hjelm av bronse på hodet hans; han utstyrte ham også med en brynje.
39 David bandt sverdet ved sin rustning og prøvde å gå frem, men han hadde aldri testet det før. Han sa til Saul: «Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har aldri prøvd dem.» Og David la rustningen fra seg.
40 Han tok stokken sin i hånden, plukket ut fem jevne steiner fra bekken, og la dem i en sekk han bar på; med slyngen i hånden nærmet han seg filisteren.
41 Filisteren nærmet seg David, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
21 David kom så til de to hundre mennene, som var så utmattede at de ikke kunne følge ham, og som han hadde latt bli ved bekken Besor. De gikk ut for å møte David og folket hans, og da han nærmet seg, hilste han dem.
54 David tok filisterens hode og førte det til Jerusalem, men han lot rustningen bli liggende i teltet.
50 Slik seiret David over filisteren med bare en slynge og en stein, han slo og drepte filisteren, selv om David ikke hadde noe sverd i hånden.
51 Derfor løp David bort, stilte seg over den falne filisteren, tok opp sverdet hans, trakk det ut av sagen og drepte ham, og kappet av hans hode. Da filisterne så at deres krigshelt var død, flyktet de.
52 Israels og Judas menn reiste seg, ropte og forfulgte filisterne inntil de nådde dalen og Ekron-portene. De sårede filister falt ned langs veien til Shaaraim, helt til Gath og Ekron.
57 Da David kom tilbake fra slakten mot filisteren, tok Abner ham og førte ham framfor Saul med filisterens hode i hånden.
1 David forlot derfor stedet og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og alle i hans fars hus hørte det, dro de ned til ham.
28 Da Eliab, hans eldste bror, hørte hvordan han talte til mennene, ble han opprørt og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit, og med hvem har du forlatt de få sauene dine i ødemarken? Jeg kjenner ditt hovmod og ondskapen i ditt hjerte – du har kommet ned kun for å se kampen.»
45 Da svarte David: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og skjold, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærens Herre, Israels Guds, som du har foraktet.»
31 Da Davids ord nådde ørene til de andre, fortalte de dem til Saul, og han kalte så på David.
32 David sa til Saul: «La ikke noens hjerte svikte på grunn av denne filisteren; din tjener vil gå ut og kjempe mot ham.»
12 Så snudde Davids unge menn og dro tilbake, og da de kom, fortalte de ham alt som var sagt.
13 David sa til sine menn: «Bli med og ta fram sverdet deres.» De tok fram sine sverd, og David tok også sitt sverd. Om lag fire hundre menn fulgte etter David, mens to hundre ble igjen med utstyret.
15 Men David dro fra Saul og vendte tilbake for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
21 David kom til Saul og sto foran ham. Saul satte stor pris på ham, og han ble hans rustningsbærer.
1 Og det skjedde i de dager at filisterne samlet sine hærer for å gå til kamp mot Israel. Og Achish sa til David: 'Vær trygg på at du skal bli med meg ut i kamp, du og dine menn.'
8 David spurte så Ahimelek: «Har du ikke et spyd eller et sverd for hånden? For jeg har verken tatt med meg sverdet eller våpnene mine, siden kongens oppdrag krevde hastverk.»
17 Dette ble meldt til David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til dem, og stilte opp sin hær i kamp mot dem. Da David stilte hæren mot syrierne, kjempet de mot ham.
17 Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, kom alle filisterne for å lete etter ham. David fikk høre om det og dro ned til sin festning.
17 Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’
3 Da spurte David ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har rømt fra Israels leir.'
17 Da dette nådde David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og dro til Helam, men syrianerne stilte seg opp mot David og kjempet imot ham.
2 Filisternes fyrster førte an med hundrevis og tusenvis, mens David og mennene hans fulgte med Achish i siste rekke.
10 David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Achish, kongen av Gat.
5 David reiste seg og gikk til stedet der Saul hadde slått leir. Der så han hvor Saul lå, sammen med Abner, Ner sin sønn, som ledet hæren hans. Saul lå i en grøft, mens folket var samlede rundt ham.
2 David reiste seg, og sammen med de seks hundre mennene som var med ham, dro han til Achish, Maochs sønn, kongen av Gat.
24 Deretter kom David til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan sammen med alle Israels menn.
26 David snudde seg til mennene ved sin side og sa: «Hva skal vi gjøre med den som dreper denne filisteren og fjerner vanæret fra Israel? Hvem er denne usirkleste filisteren til at han tør å utfordre den levende Guds hær?»
23 Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»
5 David dro ut dit Saul sendte ham og opptrådte klokt; Saul utpekte ham til leder for sine krigere, og han ble anerkjent av hele folket og også av Sauls tjenere.
16 David gjorde som Gud hadde befalt, og han slo ned filisternes hær fra Gibeon helt til Gazer.
15 Da spurte David: «Kan du lede meg ned til denne flokken?» Og han svarte: «Sverge til meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg lede deg ned til dem.»
34 Da sa David til Saul: «Din tjener gjettet sin fars sauer, og en løve og en bjørn kom og tok et lam fra flokken.
15 Videre utkjempet filisterne enda en krig mot Israel, og David dro ned med sine tjenere for å kjempe mot dem. David ble imidlertid utmattet.
3 Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi frykte om vi drar til Keilah mot filisternes hærer?'
8 Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, gikk alle filisterne opp for å lete etter ham. Da fikk David høre om det og gikk ut imot dem.
13 Da reiste David og hans omtrent sekshundre menn seg og dro fra Keilah, hvor hen de kunne; Saul fikk vite at David var rømt fra Keilah, og han nølte med å gå ut.