1 Samuelsbok 17:22

o3-mini KJV Norsk

David lot vognen bli hos vognvokteren, løp inn i hæren og hilste på sine brødre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 37:14 : 14 Han fortsatte: 'Gå og se om det står bra til dine brødre og flokken, og gi meg bericht derfra.' Dermed sendte han ham ut fra Hevrons dal, og Josef drog til Sikhem.
  • Dom 18:15 : 15 De vendte den veien og gikk til den unge levittens hus, som lå ved Micahs hus, og hilste på ham.
  • Jes 10:28 : 28 Han har nådd Aiath, passert Migron; ved Michmash har han samlet sine vogner.
  • Matt 10:12-13 : 12 Og når dere kommer inn i et hus, hils på det. 13 Skulle huset være verdig, la freden deres komme over det; men om det ikke er det, la freden deres komme tilbake til dere.
  • Luk 10:5-6 : 5 Og i hvert hus dere entrer, skal dere først si: «Fred over dette huset.» 6 Og om en fredsbudbringer er der, skal freden hvile over ham; hvis ikke, vil den vende tilbake til dere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    17Jesse sa til sin sønn David: «Ta nå en ephah av dette tørre kornet til dine brødre, og disse ti brødene, og skynd deg til leiren for å se hvordan det går med dem.»

    18«Bær også disse ti ostene til kapteinen for deres tusen, og hør etter hvordan dine brødre har det – og ta imot deres løsepenge.»

    19Saul, de andre og alle Israels menn var ved Elah-dalen, og de kjempet mot filisterne.

    20David stod opp tidlig om morgenen, overlot sauene til en gjeter, tok med seg forsyninger og dro, slik som Jesse hadde befalt ham; han kom til den uttydd leiren der hærens menn var på vei ut for å kjempe, og de ropte kampråp.

    21For Israel og filisterne hadde stilt sine hærer parat, hær mot hær.

  • 79%

    23Mens han snakket med dem, så han at kamphelten, filisteren Goliat fra Gat, trådte frem fra filisternes rader og ropte de samme ordene – og David lyttet.

    24Da alle Israels menn så ham, flyktet de i ren skrekk.

  • 48Da filisteren reiste seg og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte ham.

  • 76%

    37David fortsatte: «Herren, som reddet meg ut av løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra hendene på denne filisteren.» Saul sa da til David: «Gå, og må Herren være med deg.»

    38Saul iførte David sin rustning og la en hjelm av bronse på hodet hans; han utstyrte ham også med en brynje.

    39David bandt sverdet ved sin rustning og prøvde å gå frem, men han hadde aldri testet det før. Han sa til Saul: «Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har aldri prøvd dem.» Og David la rustningen fra seg.

    40Han tok stokken sin i hånden, plukket ut fem jevne steiner fra bekken, og la dem i en sekk han bar på; med slyngen i hånden nærmet han seg filisteren.

    41Filisteren nærmet seg David, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.

  • 21David kom så til de to hundre mennene, som var så utmattede at de ikke kunne følge ham, og som han hadde latt bli ved bekken Besor. De gikk ut for å møte David og folket hans, og da han nærmet seg, hilste han dem.

  • 54David tok filisterens hode og førte det til Jerusalem, men han lot rustningen bli liggende i teltet.

  • 74%

    50Slik seiret David over filisteren med bare en slynge og en stein, han slo og drepte filisteren, selv om David ikke hadde noe sverd i hånden.

    51Derfor løp David bort, stilte seg over den falne filisteren, tok opp sverdet hans, trakk det ut av sagen og drepte ham, og kappet av hans hode. Da filisterne så at deres krigshelt var død, flyktet de.

    52Israels og Judas menn reiste seg, ropte og forfulgte filisterne inntil de nådde dalen og Ekron-portene. De sårede filister falt ned langs veien til Shaaraim, helt til Gath og Ekron.

  • 57Da David kom tilbake fra slakten mot filisteren, tok Abner ham og førte ham framfor Saul med filisterens hode i hånden.

  • 1David forlot derfor stedet og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og alle i hans fars hus hørte det, dro de ned til ham.

  • 28Da Eliab, hans eldste bror, hørte hvordan han talte til mennene, ble han opprørt og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit, og med hvem har du forlatt de få sauene dine i ødemarken? Jeg kjenner ditt hovmod og ondskapen i ditt hjerte – du har kommet ned kun for å se kampen.»

  • 45Da svarte David: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og skjold, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærens Herre, Israels Guds, som du har foraktet.»

  • 73%

    31Da Davids ord nådde ørene til de andre, fortalte de dem til Saul, og han kalte så på David.

    32David sa til Saul: «La ikke noens hjerte svikte på grunn av denne filisteren; din tjener vil gå ut og kjempe mot ham.»

  • 73%

    12Så snudde Davids unge menn og dro tilbake, og da de kom, fortalte de ham alt som var sagt.

    13David sa til sine menn: «Bli med og ta fram sverdet deres.» De tok fram sine sverd, og David tok også sitt sverd. Om lag fire hundre menn fulgte etter David, mens to hundre ble igjen med utstyret.

  • 15Men David dro fra Saul og vendte tilbake for å gjete sin fars sauer i Betlehem.

  • 21David kom til Saul og sto foran ham. Saul satte stor pris på ham, og han ble hans rustningsbærer.

  • 1Og det skjedde i de dager at filisterne samlet sine hærer for å gå til kamp mot Israel. Og Achish sa til David: 'Vær trygg på at du skal bli med meg ut i kamp, du og dine menn.'

  • 8David spurte så Ahimelek: «Har du ikke et spyd eller et sverd for hånden? For jeg har verken tatt med meg sverdet eller våpnene mine, siden kongens oppdrag krevde hastverk.»

  • 17Dette ble meldt til David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til dem, og stilte opp sin hær i kamp mot dem. Da David stilte hæren mot syrierne, kjempet de mot ham.

  • 17Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, kom alle filisterne for å lete etter ham. David fikk høre om det og dro ned til sin festning.

  • 17Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’

  • 3Da spurte David ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har rømt fra Israels leir.'

  • 17Da dette nådde David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og dro til Helam, men syrianerne stilte seg opp mot David og kjempet imot ham.

  • 2Filisternes fyrster førte an med hundrevis og tusenvis, mens David og mennene hans fulgte med Achish i siste rekke.

  • 10David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Achish, kongen av Gat.

  • 5David reiste seg og gikk til stedet der Saul hadde slått leir. Der så han hvor Saul lå, sammen med Abner, Ner sin sønn, som ledet hæren hans. Saul lå i en grøft, mens folket var samlede rundt ham.

  • 2David reiste seg, og sammen med de seks hundre mennene som var med ham, dro han til Achish, Maochs sønn, kongen av Gat.

  • 24Deretter kom David til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan sammen med alle Israels menn.

  • 26David snudde seg til mennene ved sin side og sa: «Hva skal vi gjøre med den som dreper denne filisteren og fjerner vanæret fra Israel? Hvem er denne usirkleste filisteren til at han tør å utfordre den levende Guds hær?»

  • 23Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»

  • 5David dro ut dit Saul sendte ham og opptrådte klokt; Saul utpekte ham til leder for sine krigere, og han ble anerkjent av hele folket og også av Sauls tjenere.

  • 16David gjorde som Gud hadde befalt, og han slo ned filisternes hær fra Gibeon helt til Gazer.

  • 15Da spurte David: «Kan du lede meg ned til denne flokken?» Og han svarte: «Sverge til meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg lede deg ned til dem.»

  • 34Da sa David til Saul: «Din tjener gjettet sin fars sauer, og en løve og en bjørn kom og tok et lam fra flokken.

  • 15Videre utkjempet filisterne enda en krig mot Israel, og David dro ned med sine tjenere for å kjempe mot dem. David ble imidlertid utmattet.

  • 3Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi frykte om vi drar til Keilah mot filisternes hærer?'

  • 8Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, gikk alle filisterne opp for å lete etter ham. Da fikk David høre om det og gikk ut imot dem.

  • 13Da reiste David og hans omtrent sekshundre menn seg og dro fra Keilah, hvor hen de kunne; Saul fikk vite at David var rømt fra Keilah, og han nølte med å gå ut.