1 Samuel 30:6

o3-mini KJV Norsk

Da ble David svært bedrøvet, for folket talte om å steinmyrde ham, ettersom hver enkelt var dypt sorget over sine sønner og døtre. Men David fant trøst i Herren, sin Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    David var dypt fortvilet, for folket snakket om å steine ham; alle var bittre i sjelen, hver og en for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    David kom i stor nød, for folket snakket om å steine ham; hele folket var bittre i sjelen, hver mann for sine sønner og sine døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    David kom i stor nød, for folket talte om å steine ham; hver og en var bitter i sinn for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    David var i stor nød, for folket snakket om å steine ham, fordi alle var bitre over tapet av sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    David ble svært bedrøvet, fordi folket talte om å steine ham, da alle folkets sjeler var såret, hver mann for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk King James

    Og David var sterkt fortvilet; for folket talte om å steine ham, fordi de var bedrøvet over sønnene og døtrene sine: men David styrket seg selv i Herren sin Gud.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    David var svært bekymret, for folket snakket om å steine ham. Alle var bitre i sjelen på grunn av sine sønner og døtre. Men David fant styrke i Herren sin Gud.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    David var meget fortvilet, for folket snakket om å steine ham. Alle var bitre i sjelen over sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    David var sterkt bekymret, for folket snakket om å stenke ham, fordi alle var dypt bedrøvet for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    David var sterkt bekymret, for folket snakket om å stenke ham, fordi alle var dypt bedrøvet for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    David kom i stor nød fordi folket snakket om å steine ham. Hele folket var i bitre sjeler over sine sønner og døtre, men David tok mot til seg ved Herren sin Gud.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    David was greatly distressed because the people talked about stoning him. They were all bitter in spirit because of their sons and daughters, but David found strength in the Lord his God.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    David var i stor nød, for folket talte om å steine ham. Sjelene til hele folket var bitre, hver for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og David blev saare ængstet, thi Folket havde sagt, at de vilde stene ham, thi det ganske Folks Sjæle vare beskeligen bedrøvede, hver for sine Sønner og for sine Døttre; men David styrkede sig i Herren sin Gud.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • KJV 1769 norsk

    David ble svært urolig, for folket talte om å steine ham, siden hele folket var bedrøvet, hver mann på grunn av sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • KJV1611 – Modern English

    And David was greatly distressed; for the people spoke of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • Norsk oversettelse av Webster

    David var svært engstelig, for folket talte om å steine ham, fordi sjelen til alle folket var bedrøvet, hver mann for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    David var i stor nød, for folket ønsket å steine ham, siden alle var bitre til sinns over sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    David var svært bekymret fordi folket snakket om å steine ham; hele folket var bedrøvet, hver for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk oversettelse av BBE

    David var i stor nød, for folket snakket om å steine ham, da hver mann var bitter i sjelen over sine sønner og døtre. Men David fant styrke i Herren sin Gud.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And David{H1732} was greatly{H3966} distressed;{H3334} for the people{H5971} spake{H559} of stoning{H5619} him, because the soul{H5315} of all the people{H5971} was grieved,{H4843} every man{H376} for his sons{H1121} and for his daughters:{H1323} but David{H1732} strengthened{H2388} himself in Jehovah{H3068} his God.{H430}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And David{H1732} was greatly{H3966} distressed{H3334}{(H8799)}; for the people{H5971} spake{H559}{(H8804)} of stoning{H5619}{(H8800)} him, because the soul{H5315} of all the people{H5971} was grieved{H4843}{(H8804)}, every man{H376} for his sons{H1121} and for his daughters{H1323}: but David{H1732} encouraged{H2388}{(H8691)} himself in the LORD{H3068} his God{H430}.

  • Coverdale Bible (1535)

    And Dauid was very soroufull, for the people wolde haue stoned him: for ye soule of all the people was in greate heuynes, euery one ouer his sonnes and doughters. Neuertheles Dauid strengthed him selfe in the LORDE his God,

  • Geneva Bible (1560)

    And Dauid was in great sorowe: for the people entended to stone him, because the heartes of all the people were vexed euery man for his sonnes and for his daughters: but Dauid comforted him selfe in the Lorde his God.

  • Bishops' Bible (1568)

    And Dauid was in great cumbraunce: For the people entended to stone him, because the heartes of all ye people were vexed euery man for his sonnes and for his daughters: But Dauid toke a good courage to him in the Lorde his God,

  • Authorized King James Version (1611)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • Webster's Bible (1833)

    David was greatly distressed; for the people spoke of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Yahweh his God.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and David hath great distress, for the people have said to stone him, for the soul of all the people hath been bitter, each for his sons and for his daughters; and David doth strengthen himself in Jehovah his God.

  • American Standard Version (1901)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Jehovah his God.

  • American Standard Version (1901)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Jehovah his God.

  • Bible in Basic English (1941)

    And David was greatly troubled; for the people were talking of stoning him, because their hearts were bitter, every man sorrowing for his sons and his daughters: but David made himself strong in the Lord his God.

  • World English Bible (2000)

    David was greatly distressed; for the people spoke of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Yahweh his God.

  • NET Bible® (New English Translation)

    David was very upset, for the men were thinking of stoning him; each man grieved bitterly over his sons and daughters. But David drew strength from the LORD his God.

Henviste vers

  • Sal 56:3-4 : 3 Når jeg er redd, stoler jeg på Deg. 4 Hos Gud vil jeg prise hans ord, for i Ham har jeg satt min lit; jeg vil ikke frykte hva mennesker kan påføre meg.
  • Sal 56:11 : 11 I Gud har jeg satt min lit; jeg frykter ikke hva mennesker kan påføre meg.
  • Sal 25:17 : 17 Smerter i mitt hjerte er mange; trekk meg ut av mine nødssituasjoner.
  • Sal 18:6 : 6 I min nød ropte jeg til Herren og til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
  • 2 Mos 17:4 : 4 Moses ropte til HERREN og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.'
  • Sal 27:1-3 : 1 Herren er mitt lys og min frelse; hvem skal jeg frykte? Herren er styrken i mitt liv; hvem skal jeg være redd for? 2 Da de onde, mine fiender og motstandere, kom for å sluke mitt kjøtt, snublet de og falt. 3 Om en hær skulle leire seg mot meg, skal mitt hjerte ikke frykte; om det bryter ut krig mot meg, vil jeg likevel ha tillit.
  • Sal 40:1-2 : 1 Jeg ventet tålmodig på HERREN; og han vendte seg til meg og hørte mitt rop. 2 Han løftet meg også opp ut av en fryktelig grøft, ut av den gjørmete leiren, satte føttene mine på en klippe og styrket min vei.
  • Sal 116:3-4 : 3 Dødsens sorg omga meg, og helvetes pine grep tak i meg: jeg fant trengsel og sorg. 4 Da ropte jeg på Herrens navn; Å Herre, jeg ber deg, frels min sjel.
  • Joh 8:59 : 59 Da tok de opp steiner for å kaste på ham, men Jesus gjemte seg og forlot tempelet, og gikk midt forbi dem og dro derfra.
  • 2 Kor 1:8-9 : 8 For, brødre, vil vi ikke at dere skal være uvitende om det trengsel som rammet oss i Asia, da vi ble overveldet, utover vår styrke, så mye at vi nærmest mistet lysten til å leve: 9 men vi bar en dom om død over oss, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppreiser de døde. 10 Han som befriet oss fra en så stor død og fortsatt befrier oss, han som vi stoler på vil befri oss igjen.
  • Sal 116:10 : 10 Jeg trodde, derfor sa jeg: Jeg var sterkt plaget.
  • Sal 62:5 : 5 Min sjel, vent bare på Gud; for min håp og forventning kommer fra ham.
  • Sal 62:8-9 : 8 Stol på ham til alle tider; dere mennesker, hell ut hjertet deres for ham: Gud er vår tilflukt. Selah. 9 Sannelig, mennesker av lav status er tomhet, og de høytstående er løgn; når de veies, er de samlet lettere enn tomhet.
  • Sal 27:14 : 14 Vent på Herren; ha mot, for han vil styrke ditt hjerte; vent, sier jeg, på Herren.
  • Sal 34:1-8 : 1 Jeg skal prise Herren til alle tider; hans lovsang skal alltid være på min munn. 2 Min sjel skal skryte av Herren, og de ydmyke skal høre det og frydes. 3 La oss forherlige Herren sammen, og la oss opphøye hans navn i fellesskap. 4 Jeg søkte Herren, og han hørte meg, og frigjorde meg fra all min frykt. 5 De vendte blikket mot ham og ble lettet; deres ansikter bar ingen skam. 6 Den fattige ropte, og Herren hørte ham, og frelste ham fra all hans nød. 7 Herrens engel omringer dem som frykter ham, og frelser dem. 8 Smak og se hvor god Herren er; velsignet er den som stoler på ham.
  • Hebr 13:6 : 6 Da kan vi dristig si: Herren er min hjelper, og jeg skal ikke frykte noe som mennesker måtte gjøre mot meg.
  • Matt 27:22 : 22 Pilatus spurte: «Hva skal jeg da gjøre med Jesus som kalles Kristus?» Alle ropte: «La ham bli korsfestet!»
  • 4 Mos 14:10 : 10 Men hele forsamlingen befalte å steine dem med steiner. Og HERRENs herlighet åpenbarte seg i forsamlingens telt for alle Israels barn.
  • 1 Sam 1:10 : 10 Hun var dypt bitter i sin sjel, og mens hun bad til HERREN, gråt hun sterkt.
  • 2 Kong 4:27 : 27 Da hun nådde frem til Guds mann på høyden, grep hun tak i føttene hans. Men Gehazi kom nær for å stanse henne, og Guds mann sa: «La henne være, for hennes sjel er plaget – Herren har latt henne bære dette alene uten å fortelle meg.»
  • Job 13:15 : 15 Selv om han dreper meg, vil jeg fortsatt stole på ham; likevel vil jeg forsvare mine egne veier for hans skyld.
  • Sal 62:1 : 1 Min sjel venter virkelig på Gud; fra ham kommer min frelse.
  • Hab 3:17-18 : 17 Om fikentreet ikke blomstrer, og vinrankene ikke bærer frukt; om olivenarbeidet feiler, og jordene ikke gir føde; om flokken blir fjernet fra folden, og det ikke finnes noen hjord i stallen: 18 Likevel skal jeg fryde meg over Herren, jeg skal glede meg i min frelses Gud.
  • Rom 4:18 : 18 Den som, mot alle odds, trodde på håp for å bli far til mange nasjoner, i samsvar med det som er sagt: «Så skal ditt folk bli.»
  • Rom 4:20 : 20 Han vaklet ikke på grunn av vantro mot Guds løfte, men var sterk i tro og æret Gud.
  • Rom 8:31 : 31 Hva skal vi da si om alt dette? Om Gud er for oss, hvem kan da være imot oss?
  • 2 Kor 1:6 : 6 Enten vi er plaget, er det til deres trøst og frelse, og det hjelper oss å utholde de samme lidelsene vi selv lider; eller om vi blir trøstet, er det fremdeles til deres trøst og frelse.
  • Matt 21:9 : 9 Folka som gikk foran og fulgte etter ropte: «Hosanna til Davids Sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosanna i det høyeste!»
  • 2 Kor 4:8 : 8 Vi er plaget fra alle kanter, men vi er ikke nedbrutt; vi er forvirret, men ikke fortapt.
  • 2 Kor 7:5 : 5 For da vi kom til Makedonia, fant kroppen vår ingen hvile; vi ble plaget fra alle kanter – utenfra med stridigheter og innvendig med frykt.
  • Sal 118:8-9 : 8 Det er bedre å stole på Herren enn å ha tillit til mennesker. 9 Det er bedre å stole på Herren enn å sette sin lit til fyrstene. 10 Alle folkeslag omringet meg, men i Herrens navn vil jeg ødelegge dem. 11 De omringet meg, ja, de omringet meg, men i Herrens navn vil jeg ødelegge dem. 12 De omringet meg som bier, men de skal bli slukket som tornenes ild, for i Herrens navn vil jeg ødelegge dem. 13 Du presset meg så hardt at jeg nesten falt, men Herren hjalp meg.
  • Ordsp 18:10 : 10 Herrens navn er et sterkt tårn; de rettferdige løper til det og finner trygghet.
  • Jes 25:4 : 4 For du har vært en styrke for de fattige, en hjelp for den trengende i nød, et ly i stormen, en skygge mot varmen, når angrepet fra de forferdelige er som en storm mot muren.
  • Jes 37:14-20 : 14 Hiskia tok imot brevet fra budbringerne og leste det. Deretter gikk han opp til Herrens hus og brettet det ut for Herren. 15 Og Hiskia bad til Herren og sa: 16 «Herre over himmelhær, Israels Gud, som bor mellom serafene – du er den eneste sanne Gud av alle jordens riker, du som har skapt himmel og jord.» 17 «Bøy dine ører, Herre, og hør; åpne dine øyne, Herre, og se, og lytt til alle ordene til Sennacherib, som er sendt for å irettesette den levende Gud.» 18 «Sannelig, assyrerkongene har lagt alle nasjoner og deres land øde, 19 og de har kastet deres guder i ilden, for de var ikke guder, men menneskenes verk, noe som var laget av tre og stein. Derfor har de ødelagt dem.» 20 «Derfor, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan få vite at du, og du alene, er Herren.»
  • Jer 16:19 : 19 O Herre, min styrke, min festning og min tilflukt på nødens dag! Fra jordens fjerneste ender skal hedningene komme til deg og si: «Våre fedre har etterlatt oss løgner, tomhet og ting som ikke gir noe utbytte.»
  • 2 Sam 17:8 : 8 For, sa Hushai, du vet hvordan din far og hans menn er – de er sterke krigere, men de vil opphisse seg, som en bjørn som har mistet sine unger på marken; din far er jo en krigersk mann, og han vil ikke slå leir sammen med folket.
  • Dom 18:25 : 25 Danittens etterkommere sa til ham: «La ikke din stemme høres blant oss, for da kan sinte menn storme inn og ta livet ditt sammen med alle i ditt hus.»
  • Sal 26:1-2 : 1 Døm meg, Herre, for jeg har vandret i min ærlighet. Jeg har satt min lit til Herren, derfor skal jeg ikke vakle. 2 Undersøk meg, Herre, og prøv meg; prøv mitt indre og mitt hjerte.
  • Sal 42:5 : 5 Hvorfor er du nedbrutt, o min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett din lit til Gud; for jeg skal fortsatt prise ham for hjelpen som kommer fra hans åsyn.
  • Sal 42:7 : 7 Dypet roper til dypet med støyen fra dine vannsprut; alle dine bølger og dine skjær omslutter meg.
  • Sal 42:11 : 11 Hvorfor er du nedbrutt, o min sjel, og hvorfor er du urolig inni meg? Sett din lit til Gud; for jeg skal fortsatt prise ham, han som er min frelses styrke og min Gud.
  • 1 Mos 32:7 : 7 Da ble Jakob svært redd og engstelig. Han delte folket med seg, liksom flokkene, dyreflokkene og kamelene, i to leirer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 74%

    3 Da kom David og hans menn til byen, og se, den var brent ned med ild; konene, sønnene og døtrene deres var tatt til fange.

    4 Da hevet David og de som var med ham sin røst og gråt, helt til de ikke lenger orket å gråte.

    5 Davids to koner ble tatt til fange: Ahinoam, jesreelitt, og Abigail, Nabal karmelitts kone.

  • 25 Da sa David til budbæreren: 'Slik skal du tale til Joab: La ikke dette mislike deg, for sverdet sluker både den ene og den andre. Gjør kampene dine sterkere mot byen, overlegn den, og oppmuntre ham.'

  • 71%

    7 David sa til presten Abiatar, Ahimelechs sønn: «Vær så snill, hent epodet hit.» Og Abiatar hentet epodet til David.

    8 Så spurte David Herren: «Skal jeg forfølge denne flokken? Skal jeg innhente dem?» Herren svarte: «Forfølg! For du skal uten tvil innhente dem, og du skal få alt tilbake.»

  • 71%

    1 David forlot derfor stedet og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og alle i hans fars hus hørte det, dro de ned til ham.

    2 Alle som var i nød, alle som var i gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg hos ham, og han ble deres leder. Rundt fire hundre menn fulgte ham.

    3 David drog deretter til Mizpeh i Moab, og han sa til Moabs konge: «La, jeg ber deg, ut fane min far og mor, slik at de kan være med dere inntil jeg ser hva Gud vil gjøre for meg.»

  • 71%

    1 David sa i sitt hjerte: «En dag skal jeg omkomme i Sauls hånd. Det finnes intet bedre for meg enn å flykte raskt til filisternes land, slik at Saul mister all interesse for å lete etter meg på noen kyst av Israel. Dermed skal jeg slippe unna ham.»

    2 David reiste seg, og sammen med de seks hundre mennene som var med ham, dro han til Achish, Maochs sønn, kongen av Gat.

  • 70%

    12 Så snudde Davids unge menn og dro tilbake, og da de kom, fortalte de ham alt som var sagt.

    13 David sa til sine menn: «Bli med og ta fram sverdet deres.» De tok fram sine sverd, og David tok også sitt sverd. Om lag fire hundre menn fulgte etter David, mens to hundre ble igjen med utstyret.

  • 21 David kom så til de to hundre mennene, som var så utmattede at de ikke kunne følge ham, og som han hadde latt bli ved bekken Besor. De gikk ut for å møte David og folket hans, og da han nærmet seg, hilste han dem.

  • 9 Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'

  • 23 Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»

  • 14 David svarte: «Jeg er i stor nød. La oss falle i Herrens hender, for hans barmhjertighet er stor. La meg ikke havne i menneskers hender.»

  • 16 Jonathan, Sauls sønn, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket ham i Gud.

  • 30 David steg opp langs Oljets vei og gråt underveis; han holdt hodet tildekket og gikk barfot. Alle som var med ham dekket sine hoder og steg opp, mens de gråt.

  • 30 Så gikk filisternes ledere ut, og etter at de hadde dratt, opptrådte David enda klokere enn alle Sauls tjenere, slik at navnet hans ble meget anerkjent.

  • 69%

    2 David spurte derfor Herren: 'Skal jeg gå og slå disse filisterne?' Og Herren svarte: 'Gå, slå filisterne, og frels Keilah.'

    3 Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi frykte om vi drar til Keilah mot filisternes hærer?'

  • 69%

    31 Da Davids ord nådde ørene til de andre, fortalte de dem til Saul, og han kalte så på David.

    32 David sa til Saul: «La ikke noens hjerte svikte på grunn av denne filisteren; din tjener vil gå ut og kjempe mot ham.»

  • 18 David gjenvant alt det amalekittene hadde tatt med seg, og han hentet tilbake sine to koner.

  • 29 David dro derfra og slo seg til ro i befestede tilfluktssteder på Engedi.

  • 26 David snudde seg til mennene ved sin side og sa: «Hva skal vi gjøre med den som dreper denne filisteren og fjerner vanæret fra Israel? Hvem er denne usirkleste filisteren til at han tør å utfordre den levende Guds hær?»

  • 69%

    13 Da reiste David og hans omtrent sekshundre menn seg og dro fra Keilah, hvor hen de kunne; Saul fikk vite at David var rømt fra Keilah, og han nølte med å gå ut.

    14 David holdt til i øde områder, i befestede tilfluktssteder, og bodde på et fjell i Zifs ørken. Saul lette etter ham hver dag, men Gud overga ham ikke til hans makt.

  • 12 David forsto at Herren hadde satt ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyd kongedømmet for Israels folks skyld.

  • 17 Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’

  • 1 En oppgangssang. HERREN, minn deg på David og alle hans lidelser:

  • 68%

    1 Og David talte til Herren med ordene i denne sangen på den dagen da Herren hadde frigjort ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd:

    2 Og han sa: Herren er min klippe, mitt feste og min frelser;

  • 14 Da spurte David ham: 'Hvordan våget du å strekke ut hånden for å drepe Herrens salvede?'

  • 7 Da stanset David sine tjenere med disse ord og lot dem ikke reise seg mot Saul. Men Saul reiste seg ut av hulen og gikk sin vei.

  • 12 David bar disse ordene med seg i sitt hjerte og var svært redd for Achish, Gats konge.

  • 29 David svarte: «Hva har jeg gjort nå? Er det ingen sak?»

  • 3 Men folket svarte: «Du skal ikke gå ut med oss, for om vi flykter, vil de ikke bry seg om oss; og om halvparten av oss omkommer, vil de heller ikke bry seg om oss. Men du er verdt titusen av oss – derfor er det best at du kommer ut for å hjelpe oss fra byen.»

  • 10 Da talte Davids hjerte mot ham etter folketellingen. Han sa til Herren: «Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå ber jeg deg, Herre, ta bort min skyld, for jeg har handlet veldig uvisst.»

  • 7 David bosatte seg i borgen, og derfor ble den kalt Davids by.

  • 11 Deretter grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og alle de som var med ham gjorde det samme.

  • 20 Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg, skiftet klær og gikk inn i Herrens hus for å tilbe; deretter dro han hjem, og da han etterspurte, ble det lagt brød foran ham, og han spiste.

  • 17 Da David så engelen som rammet folket, talte han til Herren og sa: «Se, jeg har syndet og handlet ondt! Men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, ramme meg og mitt fars hus.»

  • 17 David sa til Gud: «Er det ikke jeg som befalte folket å telles? Det er jeg som har syndet og handlet ondt, men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg bønnfaller, ramme meg og mitt fedres hus, men ikke ditt folk, så de ikke skal rammes av ulykke.»

  • 6 Da mennene i Israel så at de var i en vanskelig situasjon (for folket var engstelige), gjemte de seg i huler, i kratt, ved steiner, på høye steder og i fordypninger.

  • 13 David svarte Gad: «Jeg står i en svært vanskelig situasjon. La meg falle for Herrens hånd, for hans miskunn er stor; men la meg ikke falle for menneskenes hånd.»

  • 14 David opptrådte klokt i alt han gjorde, og Herren var med ham.

  • 9 Men folket var splittet imellom Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og levert oss ut av filistenes hender; og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»

  • 24 Vær modige, og han skal styrke deres hjerter, dere som håper på Herren.