1 Samuelsbok 17:29

o3-mini KJV Norsk

David svarte: «Hva har jeg gjort nå? Er det ingen sak?»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 15:1 : 1 Et mildt svar stiller vrede, men grove ord antenner sinne.
  • Apg 11:2-4 : 2 Og da Peter kom til Jerusalem, protesterte de omskårde mot ham. 3 De sa: Du har gått inn til de uomskårde og spist sammen med dem. 4 Men Peter gjentok hele sitt vitnesbyrd fra begynnelsen og forklarte alt nøye for dem, og sa:
  • 1 Kor 2:15 : 15 Men den åndelige dømmer alt, mens han selv ikke blir dømt av noe menneske.
  • 1 Pet 3:9 : 9 Gjengjeld ikke ondt med ondt eller fornærmende ord med fornærmelser; tvert imot, velsign, og vit at dere er kalt til å arve en velsignelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    26David snudde seg til mennene ved sin side og sa: «Hva skal vi gjøre med den som dreper denne filisteren og fjerner vanæret fra Israel? Hvem er denne usirkleste filisteren til at han tør å utfordre den levende Guds hær?»

    27Folkene svarte ham: «Slik skal det gjøres med den som dreper ham.»

    28Da Eliab, hans eldste bror, hørte hvordan han talte til mennene, ble han opprørt og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit, og med hvem har du forlatt de få sauene dine i ødemarken? Jeg kjenner ditt hovmod og ondskapen i ditt hjerte – du har kommet ned kun for å se kampen.»

  • 82%

    5Er ikke dette David, som de sang om i dansene, og roste med ordene: 'Saul slo sine tusener, og David ti tusener'?

    6Da kalte Achish på David og sa: 'Sannelig, ved Herren, du har opptrådt rettferdig, og din både utgang og inntog hos meg i hæren er god i mine øyne, for jeg har ikke funnet noe ondt ved deg siden du ble hos meg, helt til i dag. Likevel er du ikke til behag for fyrstene.'

    7Derfor, gå nå tilbake i fred, så du ikke mislikes av filisternes fyrster.

    8David svarte Achish: 'Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener, siden jeg ble hos deg inntil i dag, som gjør at jeg ikke kan gå ut og kjempe mot min herres fiender?'

  • 80%

    17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: 'Er dette din stemme, min sønn David?' David svarte: 'Det er min stemme, min herre, o konge.'

    18Saul spurte: 'Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? Hva har jeg gjort? Hva ondt bærer jeg på?'

  • 9Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'

  • 22Da sa David: «Hva har jeg med dere, dere sønner av Zeruiah, at dere i dag skulle være mine fiender? Skal noen henrettes i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er Israels konge?»

  • 5For han satte sitt liv i Sauls hender ved å drepe filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det og frydet deg – hvorfor skulle du da begå synd mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

  • 17Da David så engelen som rammet folket, talte han til Herren og sa: «Se, jeg har syndet og handlet ondt! Men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, ramme meg og mitt fars hus.»

  • 1David flyktet fra Naioth i Ramah og kom til Jonathan. Han spurte: «Hva har jeg gjort? Hva er min urett, og hvilken synd har jeg begått foran din far, slik at han søker mitt liv?»

  • 3Da spurte filisternes fyrster: 'Hvem er disse hebreerne her?' Achish svarte dem: 'Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg disse dagene? Jeg har ikke funnet noe feil ved ham siden han ble hos meg, helt til i dag.'

  • 75%

    8David spurte så Ahimelek: «Har du ikke et spyd eller et sverd for hånden? For jeg har verken tatt med meg sverdet eller våpnene mine, siden kongens oppdrag krevde hastverk.»

    9Presten svarte: «Se, sverdet til Goliat, den filisteiske, som du slo i dalen Elah, er her, pakket inn i et klut bak ephodet. Ta det hvis du vil, for annet finnes det ikke.» David sa: «Ingenting er likt det; gi det meg.»

  • 32Jonathan svarte sin far Saul og spurte: «Hvorfor skal han slås til døde? Hva har han gjort?»

  • 10Kongen svarte: «Hva har jeg med dere, sønner av Zeruja, å gjøre? La ham forbanne, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem vil da kunne si: 'Hvorfor har du handlet slik?'»

  • 75%

    30Så vendte han seg til en annen og gjentok sine ord, og mennene svarte ham på samme måte som før.

    31Da Davids ord nådde ørene til de andre, fortalte de dem til Saul, og han kalte så på David.

    32David sa til Saul: «La ikke noens hjerte svikte på grunn av denne filisteren; din tjener vil gå ut og kjempe mot ham.»

  • 17Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’

  • 17David sa til Gud: «Er det ikke jeg som befalte folket å telles? Det er jeg som har syndet og handlet ondt, men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg bønnfaller, ramme meg og mitt fedres hus, men ikke ditt folk, så de ikke skal rammes av ulykke.»

  • 74%

    13Da spurte David den unge mannen igjen: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.'

    14Da spurte David ham: 'Hvordan våget du å strekke ut hånden for å drepe Herrens salvede?'

    15Så kalte David en av de unge mennene og sa: 'Kom nærmere og slå ham ned.' Og han slo ham til så han døde.

    16Da sa David til den unge mannen: 'Ditt blod skal ramme deg, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: «Jeg har drept Herrens salvede.»'

  • 21David hadde tenkt: «All min omsorg for alt dette han eier i ørkenen var forgjeves, for intet manglet ham mens de var sammen med ham, og han har gjengjeldt min godhet med ondskap.»

  • 18Da svarte David: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller mitt familiebånd i Israel, som jeg skulle bli kongens svigersønn?'

  • 73%

    15Derfor, la Herren dømme mellom oss; la Ham vurdere, forsvare min sak og levere meg ut av dine hender.

    16Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, spurte Saul: «Er dette stemmen din, min sønn David?» Og Saul løftet sin røst og gråt.

    17Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.»

  • 16David, kongen, kom og satte seg for HERREN og sa: «Hvem er jeg, HERRENS Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?»

  • 3Da spurte David ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har rømt fra Israels leir.'

  • 8Han stilte seg frem og ropte til Israels hær: «Hvorfor har dere kommet ut for å stille dere i kamp? Er jeg ikke en filister, mens dere er tjenere under Saul? Velg en mann blant dere, og la ham komme ned til meg!»

  • 23Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»

  • 18Da gikk kong David inn og satte seg for HERREN, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg til dette sted?»

  • 15David spurte: 'Er du ikke en tapper mann? Hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? En av folket trådte nemlig fram for å skade kongen, din herre.'

  • 2David spurte derfor Herren: 'Skal jeg gå og slå disse filisterne?' Og Herren svarte: 'Gå, slå filisterne, og frels Keilah.'

  • 20David stod opp tidlig om morgenen, overlot sauene til en gjeter, tok med seg forsyninger og dro, slik som Jesse hadde befalt ham; han kom til den uttydd leiren der hærens menn var på vei ut for å kjempe, og de ropte kampråp.

  • 22David svarte: 'Se kongens spyd! La en av de unge mennene gå over og hente det.'

  • 13Saul spurte ham: «Hvorfor har du, sammen med Isais sønn, sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd, og ved å spørre Gud for hans skyld, slik at han skulle reise seg mot meg med bakholdsangrep, slik som i dag?»

  • 56Kongen sa da: «Finn ut hvem denne gutten er.»

  • 8David sa til Gud: «Jeg har syndet stort ved å gjøre dette; nå ber jeg deg, fjern uretten fra din tjener, for jeg har handlet svært uvettig.»

  • 43Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, at du kommer mot meg med stokker?» Og han forbannet David med sine guder.

  • 8Er det slik at dere alle har sammensverget dere mot meg, uten at noen gir meg beskjed om at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn, eller viser meg at han har oppildnet min tjener til å legge meg en snare, slik som i dag?»

  • 58Saul spurte den unge mannen: «Hvem er du, unge mann?» Og David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Jesse fra Betlehem.»

  • 45Da svarte David: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og skjold, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærens Herre, Israels Guds, som du har foraktet.»

  • 1David sa i sitt hjerte: «En dag skal jeg omkomme i Sauls hånd. Det finnes intet bedre for meg enn å flykte raskt til filisternes land, slik at Saul mister all interesse for å lete etter meg på noen kyst av Israel. Dermed skal jeg slippe unna ham.»