2 Samuel 16:10
Kongen svarte: «Hva har jeg med dere, sønner av Zeruja, å gjøre? La ham forbanne, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem vil da kunne si: 'Hvorfor har du handlet slik?'»
Kongen svarte: «Hva har jeg med dere, sønner av Zeruja, å gjøre? La ham forbanne, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem vil da kunne si: 'Hvorfor har du handlet slik?'»
Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham bare forbande, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort dette?
Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham forbande! For Herren har sagt til ham: «Forbann David!» Hvem kan da si: Hvorfor gjør du slik?
Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham bare forbande, for Herren har sagt til ham: Forbann David! Hvem kan da si: Hvorfor gjør du slik?»
Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Hvis han forbanner, og hvis Herren har sagt til ham at han skal forbanne David, hvem kan da si: Hvorfor har du gjort dette?»
Men kongen sa: Hva har jeg å gjøre med dere, dere Serujas sønner? La ham forbannes, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort så?
Og kongen sa: Hva har jeg å gjøre med dere, dere sønner av Zeruiah? La ham forbande; for Herren har sagt til ham å forbanne David. Hvem skal da si: Hvorfor har du gjort dette?
Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham forbanne, fordi Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor gjorde du så?
Kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Seruja? Hvis han forbanner, og Herren har sagt til ham: Forbann David, hvem er da du som kan si: Hvorfor har du gjort slik?
Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham forbanne, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort det?»
Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham forbanne, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort det?»
Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham forbanne! Hvis Herren har sagt til ham: 'Forbann David!', hvem kan da si: 'Hvorfor gjorde du det?'»
But the king replied, "What does this have to do with you, sons of Zeruiah? If he is cursing because the Lord told him to curse David, who can ask, 'Why did you do this?'"
Men kongen sa: 'Hva har jeg å gjøre med dere, Serujas sønner? Hvis han forbanner, og Herren har sagt til ham: Forbann David!, hvem kan da si: Hvorfor gjør du det?'
Men Kongen sagde: Hvad haver jeg med eder at gjøre, I Zerujas Sønner? thi lad ham bande, fordi at Herren har sagt til ham: Band David, hvo kan da sige: Hvorfor gjorde du saa?
And the king said, What have I to do with you, ye sons of Zeruiah? so let him curse, because the LORD hath said unto him, Curse David. Who shall then say, Wherefore hast thou done so?
Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serojas sønner? La ham forbannne, for HERREN har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da spørre: Hvorfor har du gjort dette?
And the king said, What have I to do with you, you sons of Zeruiah? So let him curse, because the LORD has said to him, Curse David. Who then shall say, Why have you done so?
Kongen svarte: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serojas sønner? Hvis han forbanner og Herren har sagt til ham: Forbann David, hvem kan da si: Hvorfor gjør du det?
Men kongen sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham forbanne; for Herren har sagt til ham at han skal forbanne David; og hvem kan da si: Hvorfor har du gjort det?'
Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham bare forbanne, for dersom Herren har sagt til ham: Forbann David, hvem kan da si: Hvorfor har du gjort så?
Kongen sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham fortsette å forbanne, for Herren har sagt: Legg en forbannelse på David, og hvem kan da si: Hvorfor har du gjort dette?'
And the king{H4428} said,{H559} What have I to do with you, ye sons{H1121} of Zeruiah?{H6870} Because he curseth,{H7043} and because Jehovah{H3068} hath said{H559} unto him, Curse{H7043} David;{H1732} who then shall say,{H559} Wherefore hast thou done so?{H6213}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)}, What have I to do with you, ye sons{H1121} of Zeruiah{H6870}? so let him curse{H7043}{(H8762)}, because the LORD{H3068} hath said{H559}{(H8804)} unto him, Curse{H7043}{(H8761)} David{H1732}. Who shall then say{H559}{(H8799)}, Wherefore hast thou done so{H6213}{(H8804)}?
The kynge saide: Ye children of Zeru Ia, what haue I to do wt you? Let him curse on, for the LORDE hath commaunded him: Curse Dauid. Who can saye now: Why doest thou so?
But the King saide, What haue I to doe with you, ye sonnes of Zeruiah? for he curseth, eue because the Lord hath bidden him curse Dauid: who dare then say, Wherfore hast thou done so?
And the king sayde: What haue I to do with you ye sonnes of Zaruia? for he curseth euen because the Lord hath bidden him curse Dauid: Who dare then say, Wherfore hast thou done so?
And the king said, What have I to do with you, ye sons of Zeruiah? so let him curse, because the LORD hath said unto him, Curse David. Who shall then say, Wherefore hast thou done so?
The king said, What have I to do with you, you sons of Zeruiah? Because he curses, and because Yahweh has said to him, Curse David; who then shall say, Why have you done so?
And the king saith, `What -- to me and to you, O sons of Zeruiah? for -- let him revile; even because Jehovah hath said to him, Revile David; and who saith, Wherefore hast Thou done so?'
And the king said, What have I to do with you, ye sons of Zeruiah? Because he curseth, and because Jehovah hath said unto him, Curse David; who then shall say, Wherefore hast thou done so?
And the king said, What have I to do with you, ye sons of Zeruiah? Because he curseth, and because Jehovah hath said unto him, Curse David; who then shall say, Wherefore hast thou done so?
And the king said, What have I to do with you, you sons of Zeruiah? Let him go on cursing, for the Lord has said, Put a curse on David, and who then may say, Why have you done so?
The king said, "What have I to do with you, you sons of Zeruiah? Because he curses, and because Yahweh has said to him, 'Curse David;' who then shall say, 'Why have you done so?'"
But the king said,“What do we have in common, you sons of Zeruiah? If he curses because the LORD has said to him,‘Curse David!’, who can say to him,‘Why have you done this?’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Da sa Abisai, sønn av Zeruja, til kongen: «Hvorfor skal denne gamle hunden forbanne min herre, kongen? La meg få gå over og hugge av hans hode.»
11 David sa til Abisai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som kommer ut av mitt legeme, søker mitt liv – hvor mye lettere kan denne benjamitten da gjøre det? La ham være og forbanne, for Herren har befalt ham det.»
12 Kanskje vil Herren se min nød og gi meg noe godt for at han forbanner meg i dag.
13 Da David og hans menn fortsatte ferden, fulgte Shimei med langs åssiden imot ham, forbandet mens han gikk, kastet steiner på ham og strødde støv.
21 Men Abishai, sønn av Zeruiah, svarte: «Skal ikke Shimei henrettes for dette, fordi han forbandet HERRENS salvede?»
22 Da sa David: «Hva har jeg med dere, dere sønner av Zeruiah, at dere i dag skulle være mine fiender? Skal noen henrettes i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er Israels konge?»
5 Da kong David kom til Bahurim, kom en mann fra Sauls familie ut, ved navn Shimei, sønn av Gera; han trådte fram og forbandet mens han nærmet seg.
6 Han kastet steiner på David og alle kongens tjenere, og hele folket og alle de sterke menn sto med ham på hver sin side.
7 Slik forbandet Shimei: «Kom fram, kom fram, du blodige mann, og du mann av Belial!»
28 Da Eliab, hans eldste bror, hørte hvordan han talte til mennene, ble han opprørt og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit, og med hvem har du forlatt de få sauene dine i ødemarken? Jeg kjenner ditt hovmod og ondskapen i ditt hjerte – du har kommet ned kun for å se kampen.»
29 David svarte: «Hva har jeg gjort nå? Er det ingen sak?»
8 Og se, du har med deg Shimei, Gera sønn, en benjamitt fra Bahurim, som forbannet meg med en alvorlig forbannelse den dag jeg drog til Mahanaim; men han møtte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: ‘Jeg skal ikke drepe deg med sverd.’
8 Abishai sa til David: 'I dag har Gud overgitt din fiende i din makt. La meg, om du vil, slå ham med spydet rett ned i jorden, og jeg vil ikke angripe ham igjen.'
9 David svarte: 'Skad ham ikke, for hvem kan strekke ut sin hånd mot Herrens salvede og forbli uskyldig?'
10 Videre sa David: 'Så sant Herren lever, skal han slå ham; enten vil hans dødstid komme, eller han vil gå til kamp og gå under.'
8 Hvordan skal jeg forbanne dem som Gud ikke har forbannet? Eller hvordan kan jeg gjøre opprør mot dem som Herren ikke har gjort opprør mot?
14 Da spurte David ham: 'Hvordan våget du å strekke ut hånden for å drepe Herrens salvede?'
15 Så kalte David en av de unge mennene og sa: 'Kom nærmere og slå ham ned.' Og han slo ham til så han døde.
16 Da sa David til den unge mannen: 'Ditt blod skal ramme deg, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: «Jeg har drept Herrens salvede.»'
18 Saul spurte: 'Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? Hva har jeg gjort? Hva ondt bærer jeg på?'
19 «Derfor ber jeg deg, la kongen, min herre, høre ordene fra sin tjener. Om Herren har oppildnet deg mot meg, la ham da ta imot et offer. Men om det er mennesker som ligger bak dette, må de være forbannet for Herren, for de har i dag forvist meg fra å bo i Herrens arv med påstanden: Gå, tjen andre guder.»
9 Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'
10 Kongen sa: 'Den som enn skulle tale noe imot deg, bring han hit, så vil han ikke lenger skade deg.'
3 Derfor spurte David gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og med hva skal jeg sone, slik at dere kan velsigne Herrens arv?
39 «Og jeg er i dag svak, selv om jeg er salvet til konge, og disse menn – Zeruias sønner – er for harde for meg. Herren skal straffe den som gjør ondt etter sin ondskap.»
9 Så skal Gud gjøre mot Abner og enda mer, med unntak av det Herren har sverget for David, for slik vil jeg gjøre mot ham:
28 «For hele min fars hus var døde for min herre i dine øyne, likevel valgte du å sette din tjener blant dem som spiste ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope noe ytterligere til kongen?»
29 Da sa kongen til ham: «Hvorfor fortsetter du å snakke om dine saker? Jeg har sagt at du og Ziba skal dele landet.»
31 Kongen sa: ‘Gjør som han har sagt: angrep ham og begrav ham, slik at du tar bort det uskyldige blodet som Joab utøst mot meg og mot min fars hus.’
16 Kongen svarte: «Du skal sannelig dø, Ahimelech, både du og hele din fars hus.»
17 Kongen sa til sine vakter: «Drep Herrens prester, for deres hånd støtter David, og fordi de visste da han flyktet, men ikke varslet meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hendene sine på Herrens prester.
6 Han sa til sine menn: «Må Herren forbinde at jeg skal gjøre dette mot min herre, Herrens salvede; jeg vil ikke strekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.»
43 Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, at du kommer mot meg med stokker?» Og han forbannet David med sine guder.
56 Kongen sa da: «Finn ut hvem denne gutten er.»
3 Da sa kongen: «Hvor er din herres sønn?» Ziba svarte kongen: «Se, han oppholder seg i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars rike.»
14 David ropte til folket og til Abner, Ner sin sønn, og sa: 'Svarer du ikke, Abner?' Da svarte Abner: 'Hvem er du som roper til kongen?'
23 Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»
17 Da David så engelen som rammet folket, talte han til Herren og sa: «Se, jeg har syndet og handlet ondt! Men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, ramme meg og mitt fars hus.»
8 Saul ble meget sint, og det de sa, upålte ham; han sa: 'De tilskriver David titusen, mens de kun tilskriver meg tusen. Hva annet kan han få, om ikke kongedømmet?'
8 David svarte Achish: 'Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener, siden jeg ble hos deg inntil i dag, som gjør at jeg ikke kan gå ut og kjempe mot min herres fiender?'
17 Slik han frydet seg over å banne, la det ramme ham; slik han ikke tok glede i å velsigne, la det være fjernt fra ham.
12 Kvinnen sa videre: 'La meg få si et ord til min herre, kongen.' Og han svarte: 'Snakk.'
17 David sa til Gud: «Er det ikke jeg som befalte folket å telles? Det er jeg som har syndet og handlet ondt, men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg bønnfaller, ramme meg og mitt fedres hus, men ikke ditt folk, så de ikke skal rammes av ulykke.»
10 «Og Absalom, den vi salvet til å lede oss, er død i kamp. Hvorfor snakker dere ikke et ord om å bringe kongen tilbake?»
32 Kong David sa: «Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaia, Jehoiadas sønn.» Og de kom inn for kongen.
8 Er det slik at dere alle har sammensverget dere mot meg, uten at noen gir meg beskjed om at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn, eller viser meg at han har oppildnet min tjener til å legge meg en snare, slik som i dag?»
17 Herren har handlet med deg slik han varslet gjennom meg; for Herren har rev kongedømmet bort fra deg og gitt det til din nabo, David.
26 David snudde seg til mennene ved sin side og sa: «Hva skal vi gjøre med den som dreper denne filisteren og fjerner vanæret fra Israel? Hvem er denne usirkleste filisteren til at han tør å utfordre den levende Guds hær?»
27 Har vår herre kongen gjort dette uten å gjøre det kjent for sin tjener, som skal sitte på tronen etter ham?
30 jeg har heller ikke latt min munn synde ved å ønske en forbannelse over hans sjel.