1 Samuel 22:16
Kongen svarte: «Du skal sannelig dø, Ahimelech, både du og hele din fars hus.»
Kongen svarte: «Du skal sannelig dø, Ahimelech, både du og hele din fars hus.»
Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
Men kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek! Du og hele din fars hus!'
Kongen sa: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus.»
Og kongen svarte: 'Du skal absolutt dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.'
Kongen sa: "Akimelek, du skal dø, du og hele din fars slekt."
Kongen sa: "Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus."
Kongen sa: 'Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus.'
Kongen sa: 'Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus.'
Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus!'
The king said, 'You shall surely die, Ahimelech, you and your whole family.'
Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.'
Da sagde Kongen: Achimelech! du skal visseligen døe, du og din Faders ganske Huus.
And the king said, Thou shalt surely die, Ahimelech, thou, and all thy father's house.
Kongen sa: "Du skal visst dø, Ahimelek, du og hele din fars hus."
And the king said, You shall surely die, Ahimelech, you, and all your father's house.
Da sa kongen: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
Kongen sa: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
Kongen svarte: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
And the king{H4428} said,{H559} Thou shalt surely{H4191} die,{H4191} Ahimelech,{H288} thou, and all thy father's{H1} house.{H1004}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)}, Thou shalt surely{H4191}{(H8800)} die{H4191}{(H8799)}, Ahimelech{H288}, thou, and all thy father's{H1} house{H1004}.
Neuertheles the kynge saide: Ahimelech thou must dye ye death, thou and all thy fathers house.
Then the King sayd, Thou shalt surely die, Ahimelech, thou, and all thy fathers house.
The king sayde, Thou shalt surely die Ahimelech, thou, & al thy fathers house.
And the king said, Thou shalt surely die, Ahimelech, thou, and all thy father's house.
The king said, You shall surely die, Ahimelech, you, and all your father's house.
And the king saith, `Thou dost surely die, Ahimelech, thou, and all the house of thy father.'
And the king said, Thou shalt surely die, Ahimelech, thou, and all thy father's house.
And the king said, Thou shalt surely die, Ahimelech, thou, and all thy father's house.
And the king said, You will certainly be put to death, Ahimelech, you and all your father's family.
The king said, "You shall surely die, Ahimelech, you, and all your father's house."
But the king said,“You will surely die, Ahimelech, you and all your father’s house!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Kongen sa til sine vakter: «Drep Herrens prester, for deres hånd støtter David, og fordi de visste da han flyktet, men ikke varslet meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hendene sine på Herrens prester.
18 Da sa kongen til Doeg: «Dra du og angrep prestene.» Og Doeg edomitten gikk bort, angrep prestene og drepte den dagen åttifem menn som bar et lin-epodium.
19 I Nob, presters by, slet han med sverdet, både menn og kvinner, barn og spedbarn, okser, esler og sauer.
20 En av Ahimelechs sønner, Ahitubs sønn, ved navn Abiatar, klarte å unnslippe og flyktet for å følge etter David.
21 Abiatar redegjorde for David at Saul hadde drept Herrens prester.
22 David sa til Abiatar: «Da jeg så at Doeg edomitten var der, visste jeg at han ville fortelle det til Saul. Det er jeg som har forårsaket at alle i din fars familie har blitt drept.»
11 Kongen sendte deretter etter Ahimelech, presten, Ahitubs sønn, og hele hans families hus, alle prestene i Nob, og de kom alle til kongen.
12 Saul sa: «Hør nå, du Ahitubs sønn.» Og han svarte: «Her er jeg, min herre.»
13 Saul spurte ham: «Hvorfor har du, sammen med Isais sønn, sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd, og ved å spørre Gud for hans skyld, slik at han skulle reise seg mot meg med bakholdsangrep, slik som i dag?»
14 Da svarte Ahimelech kongen: «Hvem er så trofast blant alle dine tjenere som David, som er kongefamiliens svigersønn, og som gjør som du befaler, og som er hedersfull i ditt hus?»
15 «Har jeg virkelig begynt å spørre Gud for hans skyld? Det er absolutt ikke sant. La ikke kongen legge noe til sin tjener eller til hele mitt fars hus, for jeg visste ingenting om dette, verken for mye eller for lite.»
24 Derfor, så sant Herren lever, han som har etablert meg og satt meg på min far Davids trone, og som har gjort min familie til et hus, slik han lovet, skal Adonijja i dag settes i døden.
25 Kong Salomon sendte Benaia, Jehoiadas sønn, etter ham, og han angrep ham slik at han døde.
26 Kongen sa til presten Abiatar: ‘Gå til Anathoth, til dine egne marker; for du er dødsverdig, men jeg vil ikke henrette deg nå, for du bar Herrens Guds ark foran min far David, og fordi du har delt den lidelsen min far utstod.’
14 Da spurte David ham: 'Hvordan våget du å strekke ut hånden for å drepe Herrens salvede?'
15 Så kalte David en av de unge mennene og sa: 'Kom nærmere og slå ham ned.' Og han slo ham til så han døde.
16 Da sa David til den unge mannen: 'Ditt blod skal ramme deg, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: «Jeg har drept Herrens salvede.»'
31 «Så lenge Issajs sønn lever, skal du verken få din posisjon styrket eller se ditt kongedømme stå fast. Send ham derfor straks til meg, for han skal sannelig dø.»
44 Saul svarte: «Må Gud gjøre så mye og enda mer, for du skal sannelig dø, Jonathan.»
16 «Det du har gjort, er ikke rett,» fortsatte David. «Så sant Herren lever, er dere fortjent til straff, for dere har forrådt deres mester, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd og vannkrukken fra hans pute er!»
10 Videre sa David: 'Så sant Herren lever, skal han slå ham; enten vil hans dødstid komme, eller han vil gå til kamp og gå under.'
1 Da kom David til Nob for å møte Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd for å se David og spurte ham: «Hvorfor er du alene, uten noen med deg?»
2 David svarte Ahimelek presten: «Kongen har beordret meg til en oppgave og sagt: La ingen få vite noe om oppdraget dit jeg sender deg eller hva jeg har befalt deg, og jeg har utpekt mine tjenere til et bestemt sted.»
8 Er det slik at dere alle har sammensverget dere mot meg, uten at noen gir meg beskjed om at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn, eller viser meg at han har oppildnet min tjener til å legge meg en snare, slik som i dag?»
9 Da svarte Doeg, edomitten som var satt over Sauls tjenere, og sa: «Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelech, Ahitubs sønn.»
1 Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.
11 Se, min herre, se! Ja, se kappekanten på din kappe i min hånd! For det var i den jeg kappet din kappe, og drepte deg ikke. Kjenn og se at verken ondskap eller synd finnes i min hånd, og at jeg ikke har syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
31 Kongen sa: ‘Gjør som han har sagt: angrep ham og begrav ham, slik at du tar bort det uskyldige blodet som Joab utøst mot meg og mot min fars hus.’
10 Kongen sa: 'Den som enn skulle tale noe imot deg, bring han hit, så vil han ikke lenger skade deg.'
39 For så sant som HERREN lever, den Gud som frelser Israel, selv om det skulle angå min sønn Jonathan, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
21 Men Abishai, sønn av Zeruiah, svarte: «Skal ikke Shimei henrettes for dette, fordi han forbandet HERRENS salvede?»
22 Da sa David: «Hva har jeg med dere, dere sønner av Zeruiah, at dere i dag skulle være mine fiender? Skal noen henrettes i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er Israels konge?»
23 Derfor sa kongen til Shimei: «Du skal ikke dø.» Og kongen sverget til ham.
8 Da Jeremias var ferdig med å tale alle de ord HERREN hadde befalt ham å formidle til folket, tok prestene, profetene og hele folket tak i ham og sa: «Du skal uten tvil dø.»
9 Så sa han til meg igjen: 'Vennligst, legg deg over meg og drep meg, for nå har en overveldende smerte rammet meg, siden livet mitt fortsatt er i meg.'
16 For kongen vil lytte og redde sin tjener fra den mann som vil ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
14 Han spurte ikke Herren, derfor drepte han ham, og kongeriket ble overført til David, Isais sønn.
33 «Den i ditt hus, som jeg ikke vil kutte av fra mitt alter, skal svi dine øyne og sørge ditt hjerte, og all veksten i ditt hus skal dø i ungdommens blomstring.»
12 Da sa folket til Samuel: «Hvem var det som sa at Saul skulle regjere over oss? Få frem mennene, så skal vi henrette dem.»
21 Derfor sier HERREN til mennene i Anathoth, som ønsker ditt liv og sier: Profeter ikke i HERRENs navn, så du ikke skal dø av vår hånd.
27 Kongen vendte seg også til prest Zadok og sa: «Er du ikke en profet? Gå i fred tilbake til byen, sammen med dine to sønner, Ahimaaz og Jonathan, Abiatars sønn.»
26 Da skal du si til dem: 'Jeg fremla min bønn for kongen, om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
7 Levitenes oppgave var å omringe kongen med sine våpen i hånden, og den som enn skulle trenge seg inn i huset, skulle henrettes; men dere skal være sammen med kongen når han kommer inn og når han går ut.
2 Jonathan svarte: «Gud forby, du skal ikke dø! Se, min far vil ikke handle, verken stort eller smått, uten å si ifra til meg. Hvorfor skulle han da skjule noe for meg? Det er ikke slik.»
18 Fordi du ikke adlød Herrens stemme og ikke gjennomførte hans strenge straff over for amalekittene, har Herren nå gjort dette mot deg i dag.
35 «Har du ikke med deg prestene Zadok og Abiatar? Alt du hører fra kongens hus, skal du straks føre videre til dem.»
42 Kongen sendte etter Shimei og sa: ‘Skulkede jeg deg ikke å sverge ved Herren og advare deg: Vær sikker på at den dag du går utenfor, skal du dø? Du svarte meg at ordene var gode.’
13 For ellers ville jeg ha bringe skade over mitt eget liv, for ingenting er skjult for kongen, og du kunne like godt ha vendt deg imot meg.
20 Du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, for at du skal si hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
8 Derfor ber jeg deg vise meg velvilje, for du har innlest meg i en pakt med HERREN. Skulle det imidlertid vise seg at jeg bærer på urett, da kan du selv drepe meg – for hvorfor skal du da bringe meg til din far?