1 Krønikebok 10:14
Han spurte ikke Herren, derfor drepte han ham, og kongeriket ble overført til David, Isais sønn.
Han spurte ikke Herren, derfor drepte han ham, og kongeriket ble overført til David, Isais sønn.
Han rådspurte ikke Herren; derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
Han søkte ikke Herren; derfor lot Herren ham dø og lot kongedømmet gå over til David, Isais sønn.
Han søkte ikke Herren. Derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
Han søkte ikke råd hos Herren, og derfor lot Herren ham falle og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
Han søkte ikke råd hos Herren. Derfor drepte Herren ham, og overførte kongedømmet til David, sønn av Isai.
Han spurte ikke Herren; derfor lot Han ham dø, og overlot kongedømmet til David, sønn av Isai.
Han søkte ikke Herren; derfor drepte Herren ham og lot riket gå til David, Isais sønn.
Han søkte ikke Herren, derfor drepte Herren ham og overlot kongedømmet til David, Isais sønn.
Han søkte ikke råd fra Herren. Derfor drepte Herren ham og overlot kongeriket til David, Isais sønn.
Han søkte ikke råd fra Herren. Derfor drepte Herren ham og overlot kongeriket til David, Isais sønn.
Han spurte ikke Herren om råd, derfor drepte Herren ham og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
He did not seek guidance from the LORD, so the LORD put him to death and turned the kingdom over to David, son of Jesse.
Han søkte ikke råd hos Herren, derfor drepte Han ham og overga kongeriket til David, Isais sønn.
Og han søgte ikke Herren; derfor dræbte han ham og vendte Riget til David, Isai Søn.
And inquired not of the LORD: therefore he slew him, and turned the kingdom unto David the son of Jesse.
Og han hadde ikke rådført seg med Herren. Derfor lot han ham dø og overlot kongeriket til David, Isais sønn.
And he did not inquire of the LORD. Therefore He killed him and turned the kingdom to David the son of Jesse.
Og han hadde ikke søkt Herren; derfor lot han ham dø, og overførte riket til David, sønn av Isai.
og han rådspurte ikke Herren. Derfor drepte Han ham, og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
og ikke spurt Herren. Derfor lot han ham dø, og overlot riket til David, sønn av Isai.
Og ikke hos Herren: derfor lot han ham dø, og riket ble gitt til David, Isais sønn.
and inquired{H1875} not of Jehovah:{H3068} therefore he slew{H4191} him, and turned{H5437} the kingdom{H4410} unto David{H1732} the son{H1121} of Jesse.{H3448}
And enquired{H1875}{(H8804)} not of the LORD{H3068}: therefore he slew{H4191}{(H8686)} him, and turned{H5437}{(H8686)} the kingdom{H4410} unto David{H1732} the son{H1121} of Jesse{H3448}.
and axed not at the LORDE, therfore slewe he him, & turned the kyngdome vnto Dauid.
And asked not of the Lorde: therefore he slewe him, and turned the kingdome vnto Dauid the sonne of Ishai.
And asked not of the Lorde, and therefore he slue him, and turned the kingdome vnto Dauid the sonne of Isai.
And enquired not of the LORD: therefore he slew him, and turned the kingdom unto David the son of Jesse.
and didn't inquire of Yahweh: therefore he killed him, and turned the kingdom to David the son of Jesse.
and he inquired not at Jehovah, and He putteth him to death, and turneth round the kingdom to David son of Jesse.
and inquired not of Jehovah: therefore he slew him, and turned the kingdom unto David the son of Jesse.
and inquired not of Jehovah: therefore he slew him, and turned the kingdom unto David the son of Jesse.
And not to the Lord: for this reason, he put him to death and gave the kingdom to David, the son of Jesse.
and didn't inquire of Yahweh: therefore he killed him, and turned the kingdom to David the son of Jesse.
He did not seek the LORD’s guidance, so the LORD killed him and transferred the kingdom to David son of Jesse.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Saul døde for overtredelsen han begikk mot Herren, for å ikke ha holdt Herrens ord, og også for at han søkte råd hos en som hadde en kjent ånd.
13 Samuel sa til Saul: «Du har handlet uklokt. Du har ikke holdt den befaling HERREN din Gud gav deg, for nå ville HERREN ha oppreist kongedømmet ditt over Israel for evig.»
14 Men nå skal ikke kongedømmet ditt vare. HERREN har utvalgt en mann etter sitt hjerte og befalt ham å lede sitt folk, fordi du ikke fulgte det HERREN befalte deg.
37 Saul spurte Gud: «Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hender?» Men den dagen svarte ikke Gud ham.
38 Da sa Saul: «Kom hit, alle ledende menn i folket, og se med egne øyne hvor denne synden har oppstått i dag.»
39 For så sant som HERREN lever, den Gud som frelser Israel, selv om det skulle angå min sønn Jonathan, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
31 «Så lenge Issajs sønn lever, skal du verken få din posisjon styrket eller se ditt kongedømme stå fast. Send ham derfor straks til meg, for han skal sannelig dø.»
32 Jonathan svarte sin far Saul og spurte: «Hvorfor skal han slås til døde? Hva har han gjort?»
14 Da spurte David ham: 'Hvordan våget du å strekke ut hånden for å drepe Herrens salvede?'
15 Så kalte David en av de unge mennene og sa: 'Kom nærmere og slå ham ned.' Og han slo ham til så han døde.
16 Da sa David til den unge mannen: 'Ditt blod skal ramme deg, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: «Jeg har drept Herrens salvede.»'
17 Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:
13 Saul spurte ham: «Hvorfor har du, sammen med Isais sønn, sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd, og ved å spørre Gud for hans skyld, slik at han skulle reise seg mot meg med bakholdsangrep, slik som i dag?»
17 Herren har handlet med deg slik han varslet gjennom meg; for Herren har rev kongedømmet bort fra deg og gitt det til din nabo, David.
18 Fordi du ikke adlød Herrens stemme og ikke gjennomførte hans strenge straff over for amalekittene, har Herren nå gjort dette mot deg i dag.
19 «Hvorfor lyttet du altså ikke til Herrens stemme, men angrep i stedet byttet og handlet ondt i Herrens øyne?»
6 Da Saul søkte Herren, svarte ikke Herren ham – verken gjennom drømmer, ved Urim eller gjennom profeter.
55 Da Saul så at David hadde dro ut mot filisteren, spurte han Abner, hærens kaptein: «Abner, hvis sønn er denne unge mannen?» Og Abner svarte: «Leve du, konge, at jeg ikke kan si det.»
56 Kongen sa da: «Finn ut hvem denne gutten er.»
57 Da David kom tilbake fra slakten mot filisteren, tok Abner ham og førte ham framfor Saul med filisterens hode i hånden.
5 For han satte sitt liv i Sauls hender ved å drepe filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det og frydet deg – hvorfor skulle du da begå synd mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6 Saul hørte på Jonathan, og sverget: «Så sant Herren lever, skal David ikke bli drept.»
16 Kongen svarte: «Du skal sannelig dø, Ahimelech, både du og hele din fars hus.»
17 Kongen sa til sine vakter: «Drep Herrens prester, for deres hånd støtter David, og fordi de visste da han flyktet, men ikke varslet meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hendene sine på Herrens prester.
10 Da kom Herrens ord til Samuel og sa:
26 Samuel sa: «Jeg vil ikke følge deg tilbake, for du har avvist Herrens ord, og Herren har avvist deg som konge over Israel.»
1 Og Herren sa til Samuel: «Hvor lenge skal du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som leder over Israel? Fyll hornet ditt med olje, og gå; jeg sender deg til Jesse fra Betlehem, for jeg har utvalgt en konge blant hans sønner.»
5 Så snart kongemakten var trygg i hans hender, drepte han de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
4 Da sa David: 'Hva har hendt? Fortell meg, jeg ber deg.' Og han svarte: 'Følgene har flyktet fra slaget, og mange er falt og døde; også Saul og Jonathan, hans sønn, er borte.'
5 Da spurte David den unge mannen som hadde fortalt ham: 'Hvordan vet du at både Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?'
1 Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.
4 Saul sa da til sin rustningsbærer: 'Ta sverdet ditt og stikk meg med det, så disse uomskårne ikke kan mishandle meg.' Men rustningsbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og falt på det.
5 Da rustningsbæreren oppdaget at Saul var død, falt han også på sverdet og døde.
35 Samuel møtte aldri igjen Saul før hans død, men han sørget over Saul, og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
4 Da sa Saul til sin rustningsbærer: 'Ta frem sverdet ditt og stikk meg med det, så disse omskårne ikke kommer og stikker meg til døde og mishandler meg.' Men rustningsbæreren ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og kastet seg over det.
10 Han spurte Herren for ham, ga ham mat og sverdet til Goliat, filisterens.
10 å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og Juda, fra Dan helt til Beersheba.
44 Saul svarte: «Må Gud gjøre så mye og enda mer, for du skal sannelig dø, Jonathan.»
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner med kraft, og drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.
8 Den neste dagen kom filisterne for å ta byttet av de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboa-fjellet.
11 Samuel spurte: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «For jeg så at folket hadde spredt seg fra meg, at du ikke kom innen den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg i Michmash.»
1 Da oppsto en hungersnød i Davids tid som varte i tre år, år etter år; og David søkte Herren. Da svarte Herren: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, for han drepte gibeonittene.
2 Og kongen kalte på gibeonittene og sa til dem: (Gibeonittene var ikke blant Israels barn, men tilhørte den gjenværende amorittbefolkningen; Israels barn hadde gitt dem ed, og Saul var i all sin iver etter å utrydde dem for Israels og Judas skyld.)
12 Da sa folket til Samuel: «Hvem var det som sa at Saul skulle regjere over oss? Få frem mennene, så skal vi henrette dem.»
31 Da Davids ord nådde ørene til de andre, fortalte de dem til Saul, og han kalte så på David.
8 Er det slik at dere alle har sammensverget dere mot meg, uten at noen gir meg beskjed om at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn, eller viser meg at han har oppildnet min tjener til å legge meg en snare, slik som i dag?»
10 Videre sa David: 'Så sant Herren lever, skal han slå ham; enten vil hans dødstid komme, eller han vil gå til kamp og gå under.'
10 Da noen meldte: Se, Saul er død, i den tro at han hadde brakt gode nyheter, tok jeg ham og slo ham ihjel i Ziklag, den som trodde at jeg ville belønne hans budskap.
41 Derfor sa Saul til HERREN, Israels Gud: «Gi oss et avgjørende lodd!» Og Saul og Jonathan ble tildelt, mens folket unnslapp.
10 Så lot Jesse ytterligere syv av sine sønner komme foran Samuel, og Samuel sa til Jesse: «Herren har ikke valgt disse.»