1 Samuelsbok 14:41

o3-mini KJV Norsk

Derfor sa Saul til HERREN, Israels Gud: «Gi oss et avgjørende lodd!» Og Saul og Jonathan ble tildelt, mens folket unnslapp.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 1:24 : 24 De bad og sa: «Du, Herre, som kjenner alles hjerter, vis oss hvilken av disse to du har utvalgt,
  • Jos 7:16-18 : 16 Så dro Josva tidlig om morgenen og hentet Israel etter stammene sine; Judas stamme ble først funnet. 17 Han hentet også Judas familie, og han tok familien til Zarahittene; han hentet familien til Zarahittene mann for mann, og Zabdi ble funnet. 18 Han hentet også hans husstand, en mann for en, og Achan, sønn av Karmi, sønn av Zabdi, sønn av Zerah, fra Judas stamme, ble funnet.
  • 1 Sam 10:20-21 : 20 Da Samuel samlet alle Israels stammer, ble stammen til Benjamin utvalgt. 21 Han kalte Benjamin-stammen sammen etter familier, og familien til Matri ble utpekt. Saul, Kischs sønn, ble også utpekt, men da de lette etter ham, fant de ham ikke.
  • Ordsp 16:33 : 33 Loddet blir kastet i fanget, men all avgjørelsen ligger hos Herren.
  • Jona 1:7 : 7 Så sa de til hverandre: «La oss kaste lodd, så vi får vite hvem dette uhellet rammer oss.» Og loddet falt på Jona.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    42Saul sa: «Del lodd mellom meg og min sønn Jonathan.» Og Jonathan ble tildelt.

    43Da sa Saul til Jonathan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonathan svarte: «Jeg tok bare en liten smak av honning med enden av staven min, og nå, se, skal jeg dø.»

    44Saul svarte: «Må Gud gjøre så mye og enda mer, for du skal sannelig dø, Jonathan.»

    45Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan, som har brakt denne store frelsen for Israel, virkelig dø? Nei, for HERREN lever; ikke et eneste hår på hodet hans skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Gud.» Derfor reddet folket Jonathan, slik at han ikke ble drept.

    46Da trakk Saul seg tilbake fra filisterne, og filisterne drog tilbake til sitt eget land.

  • 82%

    36Saul sa: «La oss gå ned etter filisterne om natten og plyndre dem helt frem til morgengry, og la oss ikke etterlate en eneste mann av dem.» Og de svarte: «Gjør det som virker rett for deg.» Da sa presten: «La oss nærme oss Gud.»

    37Saul spurte Gud: «Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hender?» Men den dagen svarte ikke Gud ham.

    38Da sa Saul: «Kom hit, alle ledende menn i folket, og se med egne øyne hvor denne synden har oppstått i dag.»

    39For så sant som HERREN lever, den Gud som frelser Israel, selv om det skulle angå min sønn Jonathan, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.

    40Da sa han til hele Israel: «Stå på hver deres side, så deler jeg opp mellom meg og min sønn Jonathan.» Og folket sa til Saul: «Gjør det som virker rett for deg.»

  • 77%

    16Sauls vakter i Gibeah i Benjamins land speidet, og se, folkemengden spredte seg, og de begynte å slåss mot hverandre.

    17Da sa Saul til de som var med ham: «Tell nå, og se hvem som har forsvunnet fra oss.» Og da de hadde talt, fant de ut at verken Jonathan eller rustningsbæreren var der.

    18Saul sa til Ahia: «Hent Guds ark hit, for til den tiden var Guds ark hos israelittene.»

  • 76%

    1Nå kjempet filisterne mot Israel, og Israels menn flyktet for filisternes ansikt og ble drept på Gilboa-fjellet.

    2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner med kraft, og drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.

  • 74%

    20Saul og alle som var med ham samlet seg og dro til slaget, og se, hvert sverd var vendt mot et annet, og det oppsto et stort sammenbrudd.

    21Dessuten var de hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne – de som kom med dem fra de omkringliggende områdene – nå blitt med israelittene som fulgte Saul og Jonathan.

  • 74%

    1Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.

    2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»

  • 22På slagets dag viste det seg at ingen blant dem som var med Saul og Jonathan hadde sverd eller spyd i hånden – bare Saul og hans sønn Jonathan hadde slike våpen.

  • 4Da sa David: 'Hva har hendt? Fortell meg, jeg ber deg.' Og han svarte: 'Følgene har flyktet fra slaget, og mange er falt og døde; også Saul og Jonathan, hans sønn, er borte.'

  • 6Saul hørte på Jonathan, og sverget: «Så sant Herren lever, skal David ikke bli drept.»

  • 2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner med stor kraft; de drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.

  • 1Da skjedde det en dag at Jonathan, Sauls sønn, sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til den filistinske garnisonen som ligger på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til faren sin.

  • 6Og Jonathan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uskårne; kanskje HERREN vil virke for oss, for det finnes ingen begrensning for ham når det gjelder å frelse, verken ved mange eller få.»

  • 72%

    12Mennene i garnisonen svarte både Jonathan og rustningsbæreren: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Da sa Jonathan til rustningsbæreren: «Følg etter meg, for HERREN har overgitt dem i Israels hender.»

    13Jonathan klatret opp på hendene og føttene, med rustningsbæreren rett bak seg; fienden falt for Jonathan, og rustningsbæreren drepte dem etter ham.

  • 17Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:

  • 72%

    32Jonathan svarte sin far Saul og spurte: «Hvorfor skal han slås til døde? Hva har han gjort?»

    33Saul kastet en spydpil for å slå ham, og på den måten skjønte Jonathan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

  • 25Hvordan de mektige har falt midt i slaget! O Jonathan, du ble drept på dine høye steder.

  • 22Fra de drepte sitt blod og fra de mektiges fett, snudde ikke Jonatans bue, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

  • 2Saul utvalgte 3000 menn fra Israel; hvorav 2000 var med ham i Michmash og på fjellet Bethel, og 1000 var med Jonathan i Gibeah i Benjamin. Resten sendte han hver mann til sitt telt.

  • 6La syv av hans sønner bli overlevert til oss, så skal vi henge dem opp for Herren i Gibeah til Saul, den Herren har utpekt. Og kongen sa: Jeg vil gi dere dem.

  • 48Han samlet en hær, slo amalekittene og frelste Israel fra de som plyndret dem.

  • 8Dagen etter, da filisterne kom for å hente den døde, fant de Saul og hans tre sønner liggende døde på Gilboa-fjellet.

  • 16Saul, hans sønn Jonathan og folket som var med dem, oppholdt seg i Gibeah i Benjamin, mens filisterne slo leir i Michmash.

  • 13da skal Herren gjøre dette og enda mer for deg, men om min far vil gjøre deg vondt, vil jeg fortelle det til deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.»

  • 14Han spurte ikke Herren, derfor drepte han ham, og kongeriket ble overført til David, Isais sønn.

  • 4Da sa Saul til sin rustningsbærer: 'Ta frem sverdet ditt og stikk meg med det, så disse omskårne ikke kommer og stikker meg til døde og mishandler meg.' Men rustningsbæreren ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og kastet seg over det.

  • 15Saul svarte: «De er hentet fra amalekittene. Folket sparte de beste sauene og oksene for å ofre til Herren, din Gud; resten ødela vi fullstendig.»

  • 28Jonathan svarte: «David ba inderlig om å få dra til Betlehem.»

  • 12De sørget, gråt og fastet til kveld for Saul og for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 8Den neste dagen kom filisterne for å ta byttet av de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboa-fjellet.

  • 11Saul kastet spydet og sa: 'Jeg skal stikke David helt ned mot veggen med dette.' David unnslapp ham to ganger.

  • 6Den unge mannen svarte: 'Ved en tilfeldighet kom jeg til fjellet Gilboa, og der så jeg at Saul lente seg mot sitt spyd; og se, stridsvogner og ryttere forfulgte ham tett.'

  • 11Samuel spurte: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «For jeg så at folket hadde spredt seg fra meg, at du ikke kom innen den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg i Michmash.»

  • 13Saul spurte ham: «Hvorfor har du, sammen med Isais sønn, sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd, og ved å spørre Gud for hans skyld, slik at han skulle reise seg mot meg med bakholdsangrep, slik som i dag?»

  • 11Jonathan sa: «Kom, la oss gå ut på marken.» Og de to gikk ut sammen i marken.

  • 7Så sa de til hverandre: «La oss kaste lodd, så vi får vite hvem dette uhellet rammer oss.» Og loddet falt på Jona.