1 Samuel 14:41
Derfor sa Saul til HERREN, Israels Gud: «Gi oss et avgjørende lodd!» Og Saul og Jonathan ble tildelt, mens folket unnslapp.
Derfor sa Saul til HERREN, Israels Gud: «Gi oss et avgjørende lodd!» Og Saul og Jonathan ble tildelt, mens folket unnslapp.
Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et klart svar! Og loddet traff Saul og Jonatan, men folket gikk fri.
Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et rett svar! Da ble Jonatan og Saul utpekt, men folket ble frikjent.
Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et rett svar! Da ble Jonatan og Saul truffet av loddet, og folket ble frikjent.
Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi et klart svar!» Da ble Jonatan og Saul tatt ved loddkasting, og folket ble frikjent.
Derfor sa Saul til Herren, Israels Gud: "Skjenk et fullkomment lodd." Og lodd falt på Jonatan og Saul, men folket slapp unna.
Derfor sa Saul til Herren, Israels Gud: "Gi en perfekt loddtrekning." Saul og Jonathan ble trukket, men folket unnslapp.
Så sa Saul til Herren, Israels Gud: «Vis oss hvem som har rett.» Jonathan og Saul ble utpekt, og folket ble frikjent.
Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi et rettferdig svar!» Jonatan og Saul ble tatt, og folket gikk fri.
Da sa Saul til Herren, Israels Gud: Gi oss et perfekt kast. Saul og Jonathan ble tatt, men folket slapp unna.
Da sa Saul til Herren, Israels Gud: Gi oss et perfekt kast. Saul og Jonathan ble tatt, men folket slapp unna.
Så sa Saul til Herren, Israels Gud: "Gi oss svar som er rett." Og loddet falt på Jonatan og Saul, men folket gikk fri.
Then Saul prayed to the Lord, the God of Israel: 'Give a perfect lot.' Jonathan and Saul were taken by lot, and the people were cleared.
Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi oss et rettferdig svar.» Jonatan og Saul ble pågrepet, og folket slapp fri.
Og Saul sagde til Herren, Israels Gud: Bring Sandheden frem; og Jonathan og Saul bleve rammede, men Folket gik (frit) ud.
Therefore Saul said unto the LORD God of Israel, Give a perfect lot. And Saul and Jonathan were taken: but the people escaped.
Så sa Saul til Herren, Israels Gud: 'Gi et fullkomment kast.' Og lotten falt på Saul og Jonatan, men folket gikk fri.
Therefore Saul said to the LORD God of Israel, "Give a perfect lot." And Saul and Jonathan were taken, but the people escaped.
Så sa Saul til Herren, Israels Gud: Vis den rette. Jonatan og Saul ble tatt ved lodd, men folket unnslapp.
Saul ba til Herren, Israels Gud: «Gi et riktig svar.» Og Jonatan og Saul ble utpekt, og folket ble frikjent.
Da sa Saul til Herren, Israels Gud: Vis sannheten. Og Jonatan og Saul ble tatt ved lodd, men folket slapp unna.
Saul sa til Herren, Israels Gud: Hvorfor har du ikke svart meg i dag? Er det synd hos meg eller hos Jonathan, min sønn, la Urim gi svar, men hvis det er hos ditt folk Israel, la Thummim gi svar. Ved Herrens avgjørelse ble Saul og Jonathan valgt ut, mens folket ble frikjent.
Therefore Saul{H7586} said{H559} unto Jehovah,{H3068} the God{H430} of Israel,{H3478} Show{H3051} the right.{H8549} And Jonathan{H3129} and Saul{H7586} were taken{H3920} [by lot]; but the people{H5971} escaped.{H3318}
Therefore Saul{H7586} said{H559}{(H8799)} unto the LORD{H3068} God{H430} of Israel{H3478}, Give{H3051}{(H8798)} a perfect{H8549} lot. And Saul{H7586} and Jonathan{H3129} were taken{H3920}{(H8735)}: but the people{H5971} escaped{H3318}{(H8804)}.
And Saul sayde vnto the LORDE the God of Israel: Do thou that right is. The was Ionathas and Saul taken: but the people wente forth fre.
Then Saul said vnto the Lord God of Israel, Giue a perfite lot. And Ionathan and Saul were taken, but the people escaped.
Therfore Saul saide vnto the Lorde God of Israel, geue a perfect lot. And Saul and Ionathan were caught: but the people scaped free.
Therefore Saul said unto the LORD God of Israel, Give a perfect [lot]. And Saul and Jonathan were taken: but the people escaped.
Therefore Saul said to Yahweh, the God of Israel, Show the right. Jonathan and Saul were taken [by lot]; but the people escaped.
And Saul saith unto Jehovah, God of Israel, `Give perfection;' and Jonathan and Saul are captured, and the people went out.
Therefore Saul said unto Jehovah, the God of Israel, Show the right. And Jonathan and Saul were taken `by lot'; but the people escaped.
Therefore Saul said unto Jehovah, the God of Israel, Show the right. And Jonathan and Saul were taken [by lot] ; but the people escaped.
Then Saul said to the Lord, the God of Israel, Why have you not given me an answer today? If the sin is in me or in Jonathan my son, O Lord God of Israel, give Urim, and if it is in your people Israel, give Thummim. And by the decision of the Lord, Saul and Jonathan were marked out, and the people went free.
Therefore Saul said to Yahweh, the God of Israel, "Show the right." Jonathan and Saul were chosen; but the people escaped.
Then Saul said,“O LORD God of Israel! If this sin has been committed by me or by my son Jonathan, then, O LORD God of Israel, respond with Urim. But if this sin has been committed by your people Israel, respond with Thummim.” Then Jonathan and Saul were indicated by lot, while the army was exonerated.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42 Saul sa: «Del lodd mellom meg og min sønn Jonathan.» Og Jonathan ble tildelt.
43 Da sa Saul til Jonathan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonathan svarte: «Jeg tok bare en liten smak av honning med enden av staven min, og nå, se, skal jeg dø.»
44 Saul svarte: «Må Gud gjøre så mye og enda mer, for du skal sannelig dø, Jonathan.»
45 Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan, som har brakt denne store frelsen for Israel, virkelig dø? Nei, for HERREN lever; ikke et eneste hår på hodet hans skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Gud.» Derfor reddet folket Jonathan, slik at han ikke ble drept.
46 Da trakk Saul seg tilbake fra filisterne, og filisterne drog tilbake til sitt eget land.
36 Saul sa: «La oss gå ned etter filisterne om natten og plyndre dem helt frem til morgengry, og la oss ikke etterlate en eneste mann av dem.» Og de svarte: «Gjør det som virker rett for deg.» Da sa presten: «La oss nærme oss Gud.»
37 Saul spurte Gud: «Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hender?» Men den dagen svarte ikke Gud ham.
38 Da sa Saul: «Kom hit, alle ledende menn i folket, og se med egne øyne hvor denne synden har oppstått i dag.»
39 For så sant som HERREN lever, den Gud som frelser Israel, selv om det skulle angå min sønn Jonathan, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
40 Da sa han til hele Israel: «Stå på hver deres side, så deler jeg opp mellom meg og min sønn Jonathan.» Og folket sa til Saul: «Gjør det som virker rett for deg.»
16 Sauls vakter i Gibeah i Benjamins land speidet, og se, folkemengden spredte seg, og de begynte å slåss mot hverandre.
17 Da sa Saul til de som var med ham: «Tell nå, og se hvem som har forsvunnet fra oss.» Og da de hadde talt, fant de ut at verken Jonathan eller rustningsbæreren var der.
18 Saul sa til Ahia: «Hent Guds ark hit, for til den tiden var Guds ark hos israelittene.»
1 Nå kjempet filisterne mot Israel, og Israels menn flyktet for filisternes ansikt og ble drept på Gilboa-fjellet.
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner med kraft, og drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.
20 Saul og alle som var med ham samlet seg og dro til slaget, og se, hvert sverd var vendt mot et annet, og det oppsto et stort sammenbrudd.
21 Dessuten var de hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne – de som kom med dem fra de omkringliggende områdene – nå blitt med israelittene som fulgte Saul og Jonathan.
1 Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.
2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»
22 På slagets dag viste det seg at ingen blant dem som var med Saul og Jonathan hadde sverd eller spyd i hånden – bare Saul og hans sønn Jonathan hadde slike våpen.
4 Da sa David: 'Hva har hendt? Fortell meg, jeg ber deg.' Og han svarte: 'Følgene har flyktet fra slaget, og mange er falt og døde; også Saul og Jonathan, hans sønn, er borte.'
6 Saul hørte på Jonathan, og sverget: «Så sant Herren lever, skal David ikke bli drept.»
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner med stor kraft; de drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.
1 Da skjedde det en dag at Jonathan, Sauls sønn, sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til den filistinske garnisonen som ligger på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til faren sin.
6 Og Jonathan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uskårne; kanskje HERREN vil virke for oss, for det finnes ingen begrensning for ham når det gjelder å frelse, verken ved mange eller få.»
12 Mennene i garnisonen svarte både Jonathan og rustningsbæreren: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Da sa Jonathan til rustningsbæreren: «Følg etter meg, for HERREN har overgitt dem i Israels hender.»
13 Jonathan klatret opp på hendene og føttene, med rustningsbæreren rett bak seg; fienden falt for Jonathan, og rustningsbæreren drepte dem etter ham.
17 Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:
32 Jonathan svarte sin far Saul og spurte: «Hvorfor skal han slås til døde? Hva har han gjort?»
33 Saul kastet en spydpil for å slå ham, og på den måten skjønte Jonathan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.
25 Hvordan de mektige har falt midt i slaget! O Jonathan, du ble drept på dine høye steder.
22 Fra de drepte sitt blod og fra de mektiges fett, snudde ikke Jonatans bue, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
2 Saul utvalgte 3000 menn fra Israel; hvorav 2000 var med ham i Michmash og på fjellet Bethel, og 1000 var med Jonathan i Gibeah i Benjamin. Resten sendte han hver mann til sitt telt.
6 La syv av hans sønner bli overlevert til oss, så skal vi henge dem opp for Herren i Gibeah til Saul, den Herren har utpekt. Og kongen sa: Jeg vil gi dere dem.
48 Han samlet en hær, slo amalekittene og frelste Israel fra de som plyndret dem.
8 Dagen etter, da filisterne kom for å hente den døde, fant de Saul og hans tre sønner liggende døde på Gilboa-fjellet.
16 Saul, hans sønn Jonathan og folket som var med dem, oppholdt seg i Gibeah i Benjamin, mens filisterne slo leir i Michmash.
13 da skal Herren gjøre dette og enda mer for deg, men om min far vil gjøre deg vondt, vil jeg fortelle det til deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.»
14 Han spurte ikke Herren, derfor drepte han ham, og kongeriket ble overført til David, Isais sønn.
4 Da sa Saul til sin rustningsbærer: 'Ta frem sverdet ditt og stikk meg med det, så disse omskårne ikke kommer og stikker meg til døde og mishandler meg.' Men rustningsbæreren ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og kastet seg over det.
15 Saul svarte: «De er hentet fra amalekittene. Folket sparte de beste sauene og oksene for å ofre til Herren, din Gud; resten ødela vi fullstendig.»
28 Jonathan svarte: «David ba inderlig om å få dra til Betlehem.»
12 De sørget, gråt og fastet til kveld for Saul og for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
8 Den neste dagen kom filisterne for å ta byttet av de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboa-fjellet.
11 Saul kastet spydet og sa: 'Jeg skal stikke David helt ned mot veggen med dette.' David unnslapp ham to ganger.
6 Den unge mannen svarte: 'Ved en tilfeldighet kom jeg til fjellet Gilboa, og der så jeg at Saul lente seg mot sitt spyd; og se, stridsvogner og ryttere forfulgte ham tett.'
11 Samuel spurte: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «For jeg så at folket hadde spredt seg fra meg, at du ikke kom innen den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg i Michmash.»
13 Saul spurte ham: «Hvorfor har du, sammen med Isais sønn, sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd, og ved å spørre Gud for hans skyld, slik at han skulle reise seg mot meg med bakholdsangrep, slik som i dag?»
11 Jonathan sa: «Kom, la oss gå ut på marken.» Og de to gikk ut sammen i marken.
7 Så sa de til hverandre: «La oss kaste lodd, så vi får vite hvem dette uhellet rammer oss.» Og loddet falt på Jona.