2 Samuel 1:12
De sørget, gråt og fastet til kveld for Saul og for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
De sørget, gråt og fastet til kveld for Saul og for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
De sørget og gråt og fastet til kvelden, for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og for sønnen hans Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonatan, hans sønn, for Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
Og de sørget, gråt og fastet til kvelden, for Saul, for Jonathan hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus; fordi de var falt for sverdet.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonathan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
De holdt sørgehøytid, gråt og fastet til kvelden for Saul og for hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
They mourned, wept, and fasted until evening for Saul, for Jonathan his son, for the people of the LORD, and for the house of Israel, because they had fallen by the sword.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
Og de sørgede og græd og fastede indtil Aftenen over Saul og over Jonathan, hans Søn, og over Herrens Folk og over Israels Huus, at de vare faldne ved Sværdet.
And they mourned, and wept, and fasted until even, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of the LORD, and for the house of Israel; because they were fallen by the sword.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
And they mourned, and wept, and fasted until evening, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of the LORD, and for the house of Israel; because they had fallen by the sword.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, Jonatan, hans sønn, for folket til Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og for hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israel, fordi de var falt for sverdet.
Hele dagen sørget og gråt de, og de spiste ikke, mens de sørget over Saul og hans sønn Jonatan og for Herrens folk og Israels menn; fordi de var falt for sverdet.
and they mourned,{H5594} and wept,{H1058} and fasted{H6684} until even,{H6153} for Saul,{H7586} and for Jonathan{H3083} his son,{H1121} and for the people{H5971} of Jehovah,{H3068} and for the house{H1004} of Israel;{H3478} because they were fallen{H5307} by the sword.{H2719}
And they mourned{H5594}{(H8799)}, and wept{H1058}{(H8799)}, and fasted{H6684}{(H8799)} until even{H6153}, for Saul{H7586}, and for Jonathan{H3083} his son{H1121}, and for the people{H5971} of the LORD{H3068}, and for the house{H1004} of Israel{H3478}; because they were fallen{H5307}{(H8804)} by the sword{H2719}.
& mourned, and wepte, and fasted vntyll the euen, ouer Saul & Ionathas his sonne, and ouer the people of the LORDE, and ouer the house of Israel, because they were fallen thorow the swerde.
And they mourned and wept, and fasted vntil euen, for Saul and for Ionathan his sonne, & for the people of the Lorde, and for the house of Israel, because they were slaine with the sword.
And they mourned, and wept, and fasted vntil euen for Saul and Ionathan his sonne, & for the people of the Lorde, and for the house of Israel, because they were ouerthrowen with the sworde.
And they mourned, and wept, and fasted until even, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of the LORD, and for the house of Israel; because they were fallen by the sword.
and they mourned, and wept, and fasted until even, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of Yahweh, and for the house of Israel; because they were fallen by the sword.
and they mourn, and weep, and fast till the evening, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of Jehovah, and for the house of Israel, because they have fallen by the sword.
and they mourned, and wept, and fasted until even, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of Jehovah, and for the house of Israel; because they were fallen by the sword.
and they mourned, and wept, and fasted until even, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of Jehovah, and for the house of Israel; because they were fallen by the sword.
And till evening they gave themselves to sorrow and weeping, and took no food, weeping for Saul and for Jonathan, his son, and for the people of the Lord and for the men of Israel; because they had come to their end by the sword.
They mourned, and wept, and fasted until evening, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of Yahweh, and for the house of Israel; because they were fallen by the sword.
They lamented and wept and fasted until evening because Saul, his son Jonathan, the LORD’s people, and the house of Israel had fallen by the sword.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:
11 Deretter grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og alle de som var med ham gjorde det samme.
22 Fra de drepte sitt blod og fra de mektiges fett, snudde ikke Jonatans bue, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
23 Saul og Jonathan var beundringsverdige i livet, og i døden ble de ikke delt; de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
24 Israels døtre, sørg over Saul, som kledde dere i skarlagen og andre frydigheter, og som smykket kledningene deres med gull.
25 Hvordan de mektige har falt midt i slaget! O Jonathan, du ble drept på dine høye steder.
4 Da sa David: 'Hva har hendt? Fortell meg, jeg ber deg.' Og han svarte: 'Følgene har flyktet fra slaget, og mange er falt og døde; også Saul og Jonathan, hans sønn, er borte.'
5 Da spurte David den unge mannen som hadde fortalt ham: 'Hvordan vet du at både Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?'
11 Da alle i Jabesh-Gilead hørte alt det filisterne hadde gjort mot Saul,
12 Reiste alle de tapre menn i Jabesh-Gilead seg og hentet Sauls lik, så vel som likene til hans sønner. De brakte dem til Jabesh, begravde restene deres under eika der, og fastet i syv dager.
1 Nå kjempet filisterne mot Israel, og Israels menn flyktet for filisternes ansikt og ble drept på Gilboa-fjellet.
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner med kraft, og drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.
31 David sa til Joab og til alle med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkeklede og sørg for Abner.» Og selv kong David fulgte med likbåren.
32 De begravde Abner i Hebron, og kongen løftet sin røst og gråt ved Abners grav mens hele folket gråt.
27 Hvordan de mektige har falt, og krigsutstyret er gått tapt!
4 Så dro budbringerne til Gibea hos Saul og overbrakte nyhetene til folket, og hele folket løftet sine røster i gråt.
5 Se, Saul kom etter flokken fra markene, og han spurte: «Hva plager folket som de gråter?» De fortalte ham derfor om mennene i Jabesh.
11 Da innbyggerne i Jabeshgilead fikk høre hva filisterne hadde gjort mot Saul,
12 Reiste alle de tapre mennene seg og gikk gjennom natten for å hente Sauls og hans sønners kropper fra veggen i Bethshan; de kom til Jabesh og brente dem der.
13 De tok også deres ben og begravde dem under et tre i Jabesh, og faste i syv dager.
1 Filisterne kjempet mot Israel, og israelittene flyktet for filisternes skyld og falt død på Gilboa-fjellet.
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner med stor kraft; de drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.
1 Og det ble fortalt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2 Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for de hørte at kongen sørget over sin sønn.
4 Da hevet David og de som var med ham sin røst og gråt, helt til de ikke lenger orket å gråte.
36 Så snart han hadde sluttet å snakke, kom kongens sønner, og de ropte og gråt, og både kongen og alle hans tjenere gråt dypt.
7 Da alle israelittene i dalen så at de flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet, og filisterne kom og bosatte seg i dem.
8 Den neste dagen kom filisterne for å ta byttet av de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboa-fjellet.
41 Så snart gutten var borte, reiste David seg fra et sted mot sør, falt ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til det var på tide at David dro.
22 På slagets dag viste det seg at ingen blant dem som var med Saul og Jonathan hadde sverd eller spyd i hånden – bare Saul og hans sønn Jonathan hadde slike våpen.
5 Da rustningsbæreren så at Saul var død, kastet han seg også over sverdet og døde sammen med ham.
6 Slik døde Saul, hans tre sønner, rustningsbæreren og alle hans menn den samme dagen.
7 Da Israels menn på den andre siden av dalen og de som var over elven Jordan så at folket hadde flyktet og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene og flyktet, og filisterne kom og bosatte seg der.
8 Dagen etter, da filisterne kom for å hente den døde, fant de Saul og hans tre sønner liggende døde på Gilboa-fjellet.
12 Da gikk David og hentet Sauls og Jonathans ben fra mennene i Jabesh-gilead, som hadde tatt dem fra gaten i Bet-Sjan, der filisterne hadde hengt dem opp etter at de hadde drept Saul i Gilboa.
13 Derfra hentet han Sauls og Jonathans ben, og de samlet sammen benene til dem som var blitt hengt opp.
14 Sauls og Jonathans ben ble begravet i Benjamins land, i Zelah, i Kisch, farens grav; og de fulgte alt som kongen hadde befalt. Deretter ble det bedt til Gud for landet.
21 Dessuten var de hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne – de som kom med dem fra de omkringliggende områdene – nå blitt med israelittene som fulgte Saul og Jonathan.
34 I sterk vrede reiste Jonathan seg fra bordet og spiste ikke noe den andre dagen i måneden, for han var dypt bedrøvet over David, fordi hans far hadde brakt skam over ham.
16 Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, spurte Saul: «Er dette stemmen din, min sønn David?» Og Saul løftet sin røst og gråt.
13 Da spurte David den unge mannen igjen: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.'
39 For så sant som HERREN lever, den Gud som frelser Israel, selv om det skulle angå min sønn Jonathan, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
21 Da spurte hans tjenere: «Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da det døde, reiste du deg og spiste.»
1 Og det skjedde at da han var ferdig med å tale til Saul, ble sjelen til Jonathan bundet sammen med David sin, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.
19 Israels prakt er drept på dine høye steder; se, de mektige har falt!
35 Samuel møtte aldri igjen Saul før hans død, men han sørget over Saul, og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
31 Da reiste kongen seg, rev sine klær i stykker, la seg på jorden, og alle hans tjenere sto med revne klær ved siden av ham.
13 Jonathan klatret opp på hendene og føttene, med rustningsbæreren rett bak seg; fienden falt for Jonathan, og rustningsbæreren drepte dem etter ham.
16 Saul, hans sønn Jonathan og folket som var med dem, oppholdt seg i Gibeah i Benjamin, mens filisterne slo leir i Michmash.
26 Så gikk alle Israels barn og hele folket opp og kom til Guds hus, der de gråt, satte seg for Herren, fastet den dagen fram til kveld og ofret både brennoffer og fredenoffer.