2 Samuel 12:21

o3-mini KJV Norsk

Da spurte hans tjenere: «Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da det døde, reiste du deg og spiste.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da sa tjenerne hans til ham: Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det var i live, men da barnet var dødt, sto du opp og spiste brød.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da sa tjenerne hans til ham: Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet du og gråt. Men da barnet døde, sto du opp og spiste.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Tjenerne hans sa til ham: Hva er det du har gjort? For barnets skyld, mens det levde, fastet du og gråt, men da barnet døde, reiste du deg og spiste mat.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Tjenerne hans spurte: 'Hvorfor gjør du dette? Da barnet levde, fastet du og gråt, men nå når barnet er dødt, står du opp og spiser!'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Hans tjenere sa til ham: "Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet og gråt du for ham, men når barnet er dødt, står du opp og spiser brød."

  • Norsk King James

    Da sa tjenestene hans til ham: Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det var i live; men da barnet var dødt, steg du opp og spiste.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Hans tjenere spurte ham: Hva slags handling er dette du har gjort? Da barnet levde, fastet og gråt du for det. Nå, da det er dødt, står du opp og spiser.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Tjenerne spurte ham: 'Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet og gråt du, men nå som barnet er dødt, står du opp og spiser.'

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da sa tjenerne hans til ham: Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da barnet var dødt, stod du opp og spiste brød.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da sa tjenerne hans til ham: Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da barnet var dødt, stod du opp og spiste brød.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Tjenerne hans spurte ham: «Hva er dette du har gjort? Mens barnet var i live, fastet og gråt du, men nå som barnet er dødt, reiser du deg opp og spiser.»

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    His attendants asked him, 'Why are you acting this way? While the child was alive, you fasted and wept, but now that the child is dead, you get up and eat!'

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Hans tjenere spurte ham: 'Hvorfor oppfører du deg slik? Mens gutten levde, fastet og gråt du, men nå som gutten er død, står du opp og spiser!'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Da sagde hans Tjenere til ham: Hvad er det for en Ting, som du haver gjort? du fastede og græd for Barnet, da det levede, men da Barnet er dødt, staaer du op og æder Brød.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Then said his servants unto him, What thing is this that thou hast done? thou didst fast and weep for the child, while it was alive; but when the child was dead, thou didst rise and eat bread.

  • KJV 1769 norsk

    David's tjenere sa til ham: Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men nå som barnet er dødt, reiser du deg opp og spiser.

  • KJV1611 – Modern English

    His servants said to him, What is this you have done? You fasted and wept for the child while he was alive; but when the child died, you arose and ate.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Tjenerne hans sa til ham: «Hva er det for noe du har gjort? Mens barnet levde, fastet og gråt du for det; men da barnet var dødt, stod du opp og spiste.»

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Tjenerne hans spurte ham: «Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet du og gråt, men når barnet er dødt, reiser du deg og spiser?»

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da sa hans tjenere til ham: Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da barnet var dødt, reiste du deg og spiste brød.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Tjenerne hans spurte: Hvorfor oppfører du deg slik? Mens barnet levde sørget du og fastet; men nå som det er dødt, står du opp og spiser.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Then said{H559} his servants{H5650} unto him, What thing{H1697} is this that thou hast done?{H6213} thou didst fast{H6684} and weep{H1058} for the child,{H3206} while it was alive;{H2416} but when the child{H3206} was dead,{H4191} thou didst rise{H6965} and eat{H398} bread.{H3899}

  • King James Version with Strong's Numbers

    Then said{H559}{(H8799)} his servants{H5650} unto him, What thing{H1697} is this that thou hast done{H6213}{(H8804)}? thou didst fast{H6684}{(H8804)} and weep{H1058}{(H8799)} for the child{H3206}, while it was alive{H2416}; but when the child{H3206} was dead{H4191}{(H8804)}, thou didst rise{H6965}{(H8804)} and eat{H398}{(H8799)} bread{H3899}.

  • Coverdale Bible (1535)

    Then sayde his seruauntes vnto him: What maner of thinge is this that thou doest? Whan the childe was alyue, thou fastedst and weptest: but now that it is deed, thou stodest up and eatest?

  • Geneva Bible (1560)

    Then saide his seruants vnto him, What thing is this, that thou hast done? Thou diddest fast and weepe for the childe while it was aliue, but when the childe was dead, thou diddest rise vp, and eate meate.

  • Bishops' Bible (1568)

    Then said his seruauntes vnto him: What thing is this that thou hast done? Thou diddest fast & weepe for the childe while it was alyue, & assoone as it was dead, thou diddest ryse vp & eate meate.

  • Authorized King James Version (1611)

    Then said his servants unto him, What thing [is] this that thou hast done? thou didst fast and weep for the child, [while it was] alive; but when the child was dead, thou didst rise and eat bread.

  • Webster's Bible (1833)

    Then said his servants to him, What thing is this that you have done? you did fast and weep for the child, while it was alive; but when the child was dead, you did rise and eat bread.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And his servants say unto him, `What `is' this thing thou hast done? because of the living lad thou hast fasted and dost weep, and when the lad is dead thou hast risen and dost eat bread.'

  • American Standard Version (1901)

    Then said his servants unto him, What thing is this that thou hast done? thou didst fast and weep for the child, while it was alive; but when the child was dead, thou didst rise and eat bread.

  • American Standard Version (1901)

    Then said his servants unto him, What thing is this that thou hast done? thou didst fast and weep for the child, while it was alive; but when the child was dead, thou didst rise and eat bread.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then his servants said to him, Why have you been acting in this way? you were weeping and going without food while the child was still living; but when the child was dead, you got up and had a meal.

  • World English Bible (2000)

    Then his servants said to him, "What is this that you have done? You fasted and wept for the child while he was alive; but when the child was dead, you rose up and ate bread."

  • NET Bible® (New English Translation)

    His servants said to him,“What is this that you have done? While the child was still alive, you fasted and wept. Once the child was dead you got up and ate food!”

Henviste vers

  • 1 Kor 2:15 : 15 Men den åndelige dømmer alt, mens han selv ikke blir dømt av noe menneske.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    14 «Men fordi du med denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å forbanne, skal også det barnet du har fått, sannelig dø.»

    15 Nathan dro tilbake til sitt hus, og Herren rammet det barnet som Uriahs kone hadde født til David; barnet ble svært sykt.

    16 David bad derfor til Gud for barnet; han fastet og lå hele natten på jorden.

    17 De eldste i hans hus sto opp og kom for å hjelpe ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han spiste heller ikke sammen med dem.

    18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Se, mens barnet levde, talte vi med ham, og han hørte ikke på oss; hvordan skal han da reagere om vi sier at det er dødt?»

    19 Men da David hørte sine tjenere hviske, forsto han at barnet var dødt; han spurte dem: «Er barnet dødt?» Og de svarte: «Det er dødt.»

    20 Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg, skiftet klær og gikk inn i Herrens hus for å tilbe; deretter dro han hjem, og da han etterspurte, ble det lagt brød foran ham, og han spiste.

  • 84%

    22 Han svarte: «Mens barnet var i live, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem kan vite om Gud vil vise meg nåde og la barnet leve?

    23 Men nå er det dødt. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg få det tilbake? Jeg kan gå til det, men det vil ikke vende tilbake til meg.»

  • 73%

    11 Deretter grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og alle de som var med ham gjorde det samme.

    12 De sørget, gråt og fastet til kveld for Saul og for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 31 Da reiste kongen seg, rev sine klær i stykker, la seg på jorden, og alle hans tjenere sto med revne klær ved siden av ham.

  • 36 Så snart han hadde sluttet å snakke, kom kongens sønner, og de ropte og gråt, og både kongen og alle hans tjenere gråt dypt.

  • 28 «For hele min fars hus var døde for min herre i dine øyne, likevel valgte du å sette din tjener blant dem som spiste ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope noe ytterligere til kongen?»

  • 71%

    20 «Hun sto opp midt på natten, tok mitt barn fra ved min side mens din tjener sov, la det i sin favn og byttet det med sitt døde barn som hun la ved min side.»

    21 «Da jeg våknet om morgenen for å amme mitt barn, så jeg at det var dødt; men da jeg tenkte nærmere over det, oppdaget jeg at det ikke var mitt barn, det jeg hadde født.»

  • 71%

    22 Derfor ber jeg deg, hør også på din tjenerinne, og la meg sette fram et stykke brød for deg, så du kan spise og få krefter til reisen videre.

    23 Men han nektet og sa: 'Jeg skal ikke spise.' Likevel overtalte både hans tjenere og kvinnen ham, og til slutt hørte han på dem. Da reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.

    24 I huset hadde kvinnen en feit kalv, og hun skyndte seg å slakte den. Deretter malte hun korn til mel, eltet deigen og bakte usyret brød av den.

    25 Hun stilte så brødet fram for Saul og tjenestemennene, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro den natten.

  • 71%

    34 «Dine hender ble ikke bundet, og dine føtter ble heller ikke lagt i lenker; som en mann faller for de ugudelige, slik falt du.» Og hele folket gråt igjen over ham.

    35 Da alt folket kom for å få kongen til å spise kjøtt før dagen var omme, sverget David og sa: «Så skal Gud gjøre mot meg, og enda mer, om jeg smaker brød eller annet før solen har gått ned.»

  • 70%

    21 Han ropte til Guds mann som kom fra Juda og sa: «Slik sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke holdt den befaling som Herren din Gud gav deg,

    22 men likevel vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor Herren hadde befalt deg: 'Spis verken brød eller drikk vann'; din levning skal ikke komme til dine fedres grav.

  • 12 De ga ham også et stykke fikenkake og to klase druer, og da han hadde spist, vendte livskraften tilbake til ham, for han hadde verken spist brød eller drukket vann i tre dager og tre netter.

  • 20 Så ropte han til HERREN og sa: «Å HERRE, min Gud, har du også påført denne enkemoren elendighet ved å ta hennes sønn?»

  • 34 I sterk vrede reiste Jonathan seg fra bordet og spiste ikke noe den andre dagen i måneden, for han var dypt bedrøvet over David, fordi hans far hadde brakt skam over ham.

  • 21 Elisha dro tilbake til okseparene, tok et par okser, slaktet dem, kokte kjøttet med redskapene deres og delte det med folket, som spiste. Deretter reiste han seg og fulgte etter Elijah for å tjene ham.

  • 31 David sa til Joab og til alle med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkeklede og sørg for Abner.» Og selv kong David fulgte med likbåren.

  • 69%

    26 Da Uriahs kone fikk høre at hennes mann var død, sørget hun dypt over ham.

    27 Etter at sørgemarkeringen var over, sendte David etter henne og brakte henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn, men det David hadde gjort, forarget Herren.

  • 1 Og det ble fortalt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

  • 17 Avstå fra å gråte, sørg ikke over de døde; bind det som tynger hodet ditt, ta på deg skoene, dekk ikke dine lepper, og spis ikke menneskers brød.

  • 14 Jeg handlet som om han var min venn eller bror; jeg bøyde meg tungt, som den som sørger over sin mor.

  • 5 Men Ahabs hustru Jezebel kom til ham og spurte: «Hvorfor er du så bedrøvet at du ikke spiser noe brød?»

  • 2 Joab sendte derfor etter Tekoah og hentet en klok kvinne derfra. Han sa til henne: 'Vær så snill, lat som om du er en sørgende kvinne. Kle deg i sørgeklær, bruk ikke olje på deg, men opptråd som en kvinne som lenge har sørget over den døde.'

  • 20 Da gutten ble ført til sin mor, satt han i fanget hennes til middag – og deretter døde han.

  • 30 David steg opp langs Oljets vei og gråt underveis; han holdt hodet tildekket og gikk barfot. Alle som var med ham dekket sine hoder og steg opp, mens de gråt.

  • 3 Han svarte dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, og hva de som var med ham gjorde?

  • 17 Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:

  • 12 Reiste alle de tapre menn i Jabesh-Gilead seg og hentet Sauls lik, så vel som likene til hans sønner. De brakte dem til Jabesh, begravde restene deres under eika der, og fastet i syv dager.

  • 33 Kongen ble dypt rørt og gikk opp til kammeret over porten, og han gråt. Mens han gikk, sa han: «Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Gud miskunne meg om jeg hadde døydd for din skyld, Absalom, min sønn, min sønn!»

  • 34 Da han var kommet inn, spiste og drakk han, og sa: "Gå, se på denne forbannede kvinnen og grav henne, for hun er en kongedatter."

  • 5 Joab kom inn til kongen og sa: «I dag har du gjort alle dine tjenere til skamme – dem som denne dagen reddet ditt liv, liksom livene til dine sønner, døtre, hustruer og bihustruer.»

  • 12 Stå derfor opp og vend tilbake til ditt hjem; og når du trår inn i byen, skal barnet dø.

  • 16 Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, spurte Saul: «Er dette stemmen din, min sønn David?» Og Saul løftet sin røst og gråt.

  • 4 Da hevet David og de som var med ham sin røst og gråt, helt til de ikke lenger orket å gråte.