2 Kongebok 4:20

o3-mini KJV Norsk

Da gutten ble ført til sin mor, satt han i fanget hennes til middag – og deretter døde han.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 7:12 : 12 Da han nærmet seg byporten, så han en død mann som ble båret ut – han var den eneste sønnen til sin mor, som var enke, og mange i byen fulgte henne.
  • Joh 11:3 : 3 Derfor sendte søstrene til ham og sa: «Herre, se, den du elsker er syk.»
  • Joh 11:5 : 5 Jesus elsket Marta, Maria og Lazarus.
  • Joh 11:14 : 14 Da sa Jesus tydelig til dem: «Lazarus er død.»
  • 1 Mos 22:2 : 2 Han sa: «Ta nå din sønn, din eneste sønn, Isak, den du elsker, og dra til Moriah-landet; ofre ham der som et brennoffer på et av fjellene som jeg skal vise deg.»
  • 1 Mos 37:3 : 3 Israel elsket Josef mer enn alle sine andre barn, for han var sønnen han fikk i sine gamle dager, og han ga ham derfor en kappe med mange farger.
  • 1 Mos 37:5 : 5 Josef drømte en drøm og fortalte den til sine brødre, noe som gjorde at de hatet ham enda mer.
  • 1 Kong 17:17 : 17 Etter disse hendelsene ble enkemorens sønn syk, og sykdommen var så alvorlig at han ikke trakk et eneste pust.
  • Jes 49:15 : 15 Kan en kvinne glemme sitt ammede barn, og ikke vise medlidenhet med sin foster? Ja, de skulle kanskje glemme, men jeg vil aldri glemme deg.
  • Jes 66:13 : 13 Som en mor trøster sitt barn, så vil jeg trøste dere; og dere skal få trøst i Jerusalem.
  • Esek 24:16-18 : 16 Menneskesønn, se: Jeg vil fjerne det du begjærer med et enkelt slag; likevel skal du verken sørge eller gråte, og dine tårer skal ikke renne. 17 Avstå fra å gråte, sørg ikke over de døde; bind det som tynger hodet ditt, ta på deg skoene, dekk ikke dine lepper, og spis ikke menneskers brød. 18 Så talte jeg til folket om morgenen, og om kvelden døde min hustru; og om morgenen gjorde jeg som jeg var blitt befalt.
  • Luk 2:35 : 35 Ja, også ditt eget hjerte skal bli gjennomboret av et sverd, for at tankene i mange hjerter skal bli kjent.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    17 Likevel ble hun gravid og fødte en sønn på den tiden Elisha hadde forutsagt, etter livets vanlige løp.

    18 Da gutten var blitt eldre, skjedde det en dag at han fulgte sin far ut til innhøsterne.

    19 Han ropte: «Far, mitt hode, mitt hode!» Og faren sa til en gutt: «Bær ham til moren din.»

  • 82%

    17 Etter disse hendelsene ble enkemorens sønn syk, og sykdommen var så alvorlig at han ikke trakk et eneste pust.

    18 Og hun sa til Elijah: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?»

    19 Han svarte: «Gi meg ditt barn.» Og han tok ham ut av hennes favn, bar ham opp til et rom i huset der han bodde, og la ham på sin egen seng.

    20 Så ropte han til HERREN og sa: «Å HERRE, min Gud, har du også påført denne enkemoren elendighet ved å ta hennes sønn?»

    21 Han la seg over barnet tre ganger og ropte: «Å HERRE, min Gud, jeg ber deg, la barnets ånd komme tilbake til ham.»

    22 HERREN hørte Elijahs rop, og barnets ånd vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.

    23 Elijah tok barnet, bar det ned fra rommet og inn i huset, og overleverte det til moren. Han sa: «Se, ditt barn lever!»

  • 79%

    30 Men barnets mor sa: «Så sant som Herren lever, og så sant du selv lever, vil jeg ikke forlate deg.» Og Elisha reiste seg og fulgte etter henne.

    31 Gehazi gikk foran dem, la staven over barnets ansikt, men det skjedde verken lyd eller liv. Da gikk han tilbake til Elisha og sa: «Barnet har ikke våknet.»

    32 Da Elisha kom inn i huset, fant han barnet dødt og liggende på sengen.

    33 Han gikk inn, lukket døren for seg to, og ba inderlig til HERREN.

    34 Da gikk han bort, la seg over barnet og la munnen sin mot barnets munn, øynene mot barnets øyne og hendene mot barnets hender. Han strakte seg ut over barnet, og barnets kropp ble varm.

    35 Deretter vendte han tilbake og gikk frem og tilbake i rommet, satte seg opp igjen over barnet, og da nysset barnet syv ganger, åpnet det øynene sine.

    36 Elisha kalte så på Gehazi og sa: «Kall inn Shunamm-kvinnen.» Gehazi kalte på henne, og da hun kom inn, sa han: «Ta opp sønnen din.»

    37 Hun gikk inn, falt ned for hans føtter, bøyde seg dyp respektfullt, tok opp sin sønn og dro ut.

  • 79%

    21 Kvinnen tok ham opp, la ham på Guds mans seng, lukket døren over ham og dro ut.

    22 Hun ropte da til sin mann og sa: «Send meg, om jeg ber, en av de unge mennene og en esel, så jeg kan løpe til Guds mann og komme raskt tilbake.»

  • 75%

    19 «Men denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun la seg over det.»

    20 «Hun sto opp midt på natten, tok mitt barn fra ved min side mens din tjener sov, la det i sin favn og byttet det med sitt døde barn som hun la ved min side.»

    21 «Da jeg våknet om morgenen for å amme mitt barn, så jeg at det var dødt; men da jeg tenkte nærmere over det, oppdaget jeg at det ikke var mitt barn, det jeg hadde født.»

  • 72%

    21 Da spurte hans tjenere: «Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da det døde, reiste du deg og spiste.»

    22 Han svarte: «Mens barnet var i live, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem kan vite om Gud vil vise meg nåde og la barnet leve?

    23 Men nå er det dødt. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg få det tilbake? Jeg kan gå til det, men det vil ikke vende tilbake til meg.»

  • 12 Stå derfor opp og vend tilbake til ditt hjem; og når du trår inn i byen, skal barnet dø.

  • 20 Nær ved tiden for hennes død sa kvinnene som sto ved hennes side: «Frykt ikke, for du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og tok det ikke til seg.

  • 15 Den døde satte seg opp og begynte å tale, og han overlot ham til sin mor.

  • 71%

    16 David bad derfor til Gud for barnet; han fastet og lå hele natten på jorden.

    17 De eldste i hans hus sto opp og kom for å hjelpe ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han spiste heller ikke sammen med dem.

    18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Se, mens barnet levde, talte vi med ham, og han hørte ikke på oss; hvordan skal han da reagere om vi sier at det er dødt?»

    19 Men da David hørte sine tjenere hviske, forsto han at barnet var dødt; han spurte dem: «Er barnet dødt?» Og de svarte: «Det er dødt.»

  • 70%

    24 Da hun hadde avvennet ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, en ephah mel og en flaske vin, og førte ham til HERRENS hus i Shiloh; og barnet var ennå ungt.

    25 De slaktet en okse og førte barnet til Eli.

  • 27 Da hun nådde frem til Guds mann på høyden, grep hun tak i føttene hans. Men Gehazi kom nær for å stanse henne, og Guds mann sa: «La henne være, for hennes sjel er plaget – Herren har latt henne bære dette alene uten å fortelle meg.»

  • 69%

    16 Han sa til kongen: 'Slik sier Herren: Ettersom du sendte budbringere for å forhøre dere om Baalzebub, Ekrons gud – er det ikke fordi det ikke finnes en Gud i Israel å høre hans ord fra? – derfor skal du ikke komme ned fra den seng du er steget opp fra, men du skal utvilsomt dø.'

    17 Så døde han, i samsvar med Herrens ord som Elias hadde forkynt. Og Jehoram tok over som konge i stedet for ham, i det andre året til Jehoram, sønn av Jehosjafat, kongen av Juda, fordi Ahaziah ikke hadde noen sønn.

  • 17 Jeroboams hustru reiste seg, dro og kom til Tirsa, men da hun nådde dørstokken, døde barnet.

  • 16 Naomi tok barnet inntil seg og ble dets amme.

  • 14 Da Elisha ble syk av den sykdom han døde av, kom Israels konge Joash ned til ham, gråt over hans ansikt og sa: «Min far, min far, Israels vogn og hans hestmenn!»

  • 11 En dag da han kom, gikk han inn i rommet og la seg der.

  • 4 Derfor sier Herren: Du skal ikke komme ned fra den seng du er steget opp fra, men du skal utvilsomt dø.' Elias dro deretter.

  • 31 Etter at han hadde begravet ham, sa han til sine sønner: «Når jeg en gang er død, skal dere begrave meg i graven hvor Guds mann er begravet; legg mine knokler ved hans knokler.»

  • 11 Da sa hun: 'Jeg ber deg, la kongen huske Herren, din Gud, og ikke la blodsutrederne fortsette ødeleggelsen, så de ikke utrydder min sønn. Så sant Herren lever, skal ikke et eneste hår på din sønn falle til jorden!'

  • 12 Da han nærmet seg byporten, så han en død mann som ble båret ut – han var den eneste sønnen til sin mor, som var enke, og mange i byen fulgte henne.

  • 37 Så døde kongen, og han ble ført til Samaria; og de begravde ham i Samaria.

  • 5 Mens Gehazi fortalte kongen om hvordan Elisa hadde vakt en død mann til live, hørte man plutselig at kvinnen, hvis sønn han hadde vakt til live, ropte til kongen om sitt hus og sitt land. Gehazi sa: «Min herre, o konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisa har vakt til live.»