2 Kongebok 13:14
Da Elisha ble syk av den sykdom han døde av, kom Israels konge Joash ned til ham, gråt over hans ansikt og sa: «Min far, min far, Israels vogn og hans hestmenn!»
Da Elisha ble syk av den sykdom han døde av, kom Israels konge Joash ned til ham, gråt over hans ansikt og sa: «Min far, min far, Israels vogn og hans hestmenn!»
Elisa var blitt syk av den sykdommen han skulle dø av. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham; han gråt over ansiktet hans og sa: Min far, min far! Du som er Israels vogner og ryttere.
Da Elisja ble syk av den sykdommen han skulle dø av, kom Joasj, Israels konge, ned til ham. Han gråt over ham og sa: Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!
Elisa ble syk av den sykdommen han skulle dø av. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham, gråt over ansiktet hans og sa: «Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!»
Elisa ble syk og lå for døden. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham, gråt over ham og sa: 'Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!'
Elisha ble syk i sin sykdom og døde. Og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over hans ansikt, og sa: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!»
Og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham, og gråt over ham, og sa: "Å, min far, min far, stridsvognene til Israel og rytterne hans!"
Elisa ble syk av sykdommen han døde av, og Joas, Israels konge, kom ned til ham og gråt over ham og sa: Min far! Min far! Israels vogn og hans ryttere!
Elisja ble syk med den sykdommen han skulle dø av, og Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: 'Min far, min far, Israels vogn og ryttere!'
Nå ble Elisja syk av den sykdommen han skulle dø av. Joash, Israels konge, gikk ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: "Min far, min far! Israels vogner og ryttere!"
Nå ble Elisja syk av den sykdommen han skulle dø av. Joash, Israels konge, gikk ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: "Min far, min far! Israels vogner og ryttere!"
Da Elisha ble syk med den sykdommen han skulle dø av, kom Joasj, Israels konge, ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: "Min far, min far, Israels vogner og ryttere!"
Now Elisha had fallen sick with the illness from which he would die. Joash king of Israel came down to him, wept over him, and said, 'My father, my father! The chariots and horsemen of Israel!'
Elisja ble syk med den sykdommen han skulle dø av, og Joasj, Israels konge, kom ned til ham, gråt over hans ansikt og sa: 'Min far, min far, Israels vogner og ryttere!'
Og Elisa blev syg af den Sygdom, af hvilken han døde, og Joas, Israels Konge, kom ned til ham og græd for hans Ansigt og sagde: Min Fader! min Fader! Israels Vogn og hans Ryttere!
Now Elisha was fallen sick of his sickness whereof he died. And Joash the king of Israel came down unto him, and wept over his face, and said, O my father, my father, the chariot of Israel, and the horsemen thereof.
Elisha ble syk av den sykdommen han døde av. Joasj, Israels konge, kom ned til ham, gråt over hans ansikt og sa: «Min far, min far! Israels vogner og ryttere!»
Now Elisha had fallen sick of the illness from which he died, and Joash the king of Israel came down to him, wept over him, and said, "O my father, my father, the chariots of Israel and their horsemen!"
Elisha var syk med den sykdommen han døde av: og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over ham og sa: Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!
Elisha ble syk av den sykdommen han døde av, og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over ansiktet hans og sa: 'Min far, min far, Israels vogn og dens ryttere.'
Elisja var blitt syk av den sykdommen han døde av. Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham, gråt over ham og sa: "Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!"
Nå ble Elisja syk av den sykdommen han skulle dø av: og Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham, og gråt over ham og sa: Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!
Now Elisha{H477} was fallen sick{H2470} of his sickness{H2483} whereof he died:{H4191} and Joash{H3101} the king{H4428} of Israel{H3478} came down{H3381} unto him, and wept{H1058} over him,{H6440} and said,{H559} My father,{H1} my father,{H1} the chariots{H7393} of Israel{H3478} and the horsemen{H6571} thereof!
Now Elisha{H477} was fallen sick{H2470}{(H8804)} of his sickness{H2483} whereof he died{H4191}{(H8799)}. And Joash{H3101} the king{H4428} of Israel{H3478} came down{H3381}{(H8799)} unto him, and wept{H1058}{(H8799)} over his face{H6440}, and said{H559}{(H8799)}, O my father{H1}, my father{H1}, the chariot{H7393} of Israel{H3478}, and the horsemen{H6571} thereof.
As for Eliseus, he fell in to a sicknes, wherof he dyed. And Ioas the kynge of Israel came downe vnto him, and wepte for him, and saide: My father, my father, the charetman of Israel, and his horsmen.
When Elisha fell sicke of his sickenesse whereof he dyed, Ioash the King of Israel came downe vnto him, and wept vpon his face, and sayd, O my father, my father, the charet of Israel, and the horsemen of the same.
When Elisa was fallen sicke of his sicknesse whereof he dyed, Ioas the king of Israel came downe vnto him, and wept before him, and saide: O my father, my father, the charet of Israel, & the horsemen of the same.
Now Elisha was fallen sick of his sickness whereof he died. And Joash the king of Israel came down unto him, and wept over his face, and said, O my father, my father, the chariot of Israel, and the horsemen thereof.
Now Elisha was fallen sick of his sickness of which he died: and Joash the king of Israel came down to him, and wept over him, and said, My father, my father, the chariots of Israel and the horsemen of it!
And Elisha hath been sick with his sickness in which he dieth, and come down unto him doth Joash king of Israel, and weepeth on his face, and saith, `My father, my father, the chariot of Israel, and its horsemen.'
Now Elisha was fallen sick of his sickness whereof he died: and Joash the king of Israel came down unto him, and wept over him, and said, My father, my father, the chariots of Israel and the horsemen thereof!
Now Elisha was fallen sick of his sickness whereof he died: and Joash the king of Israel came down unto him, and wept over him, and said, My father, my father, the chariots of Israel and the horsemen thereof!
Now Elisha became ill with the disease which was the cause of his death: and Joash, king of Israel, came down to him, and weeping over him said, My father, my father, the war-carriages of Israel and its horsemen!
Now Elisha was fallen sick of his sickness of which he died: and Joash the king of Israel came down to him, and wept over him, and said, "My father, my father, the chariots of Israel and its horsemen!"
Elisha Makes One Final Prophecy Now Elisha had a terminal illness. King Joash of Israel went down to visit him. He wept before him and said,“My father, my father! The chariot and horsemen of Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Elisa så dette og ropte: «Min far, min far, Israels vogn og hestene!» Men han fikk ham ikke se mer; han tok da sitt eget klede og rev det i to.
13 Han tok også Elias’ kappe som hadde falt, og vendte tilbake for å stå ved bredden av Jordan.
12 Og resten av Joash' gjerninger, alt han gjorde, og den styrke han utviste i striden mot Amazias, Judas konge, er de ikke nedtegnet i de kongelige annalene til Israels konger?
13 Og Joash sovnet med sine forfedre; og Jeroboam tok over tronen; og Joash ble begravet i Samaria med Israels konger.
15 Og Elisha sa til ham: «Ta bue og piler.»
8 Og resten av Jehoahaz' gjerninger, alt det han gjorde og hans makt, er de ikke nedskrevet i de kongelige annalene til Israels konger?
9 Og Jehoahaz sovnet med sine forfedre; de begravde ham i Samaria, og hans sønn Joash regjerte i hans sted.
10 I det syttitre år av Joash, konge av Juda, begynte Jehoash, Jehoahaz' sønn, å regjere over Israel i Samaria, og han regjerte i seksten år.
20 Elisha døde, og de begravde ham. Samtidig gikk moabittene inn i landet ved årets begynnelse.
21 Og det skjedde at mens de begravde en mann, fikk de øye på en hær; da kastet de mannen inn i Elishas grav, og da han ble senket ned og berørte Elishas knokler, fikk han liv og reiste seg opp på sine føtter.
14 Han dro deretter bort fra Elisa og kom tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elisa til deg?» Han svarte: «Han sa at du med rette skulle helbredes.»
15 Og neste dag tok han et tykt klede, dyppet det i vann, og la det over ansiktet sitt til han døde; Hazael tok da over som konge.
16 Jehoash hvilte med sine fedre og ble begravet i Samaria sammen med Israels konger; og hans sønn Jeroboam regjerte i hans sted.
32 Da Elisha kom inn i huset, fant han barnet dødt og liggende på sengen.
10 Elisa svarte ham: «Gå og si til ham: Du kan sannelig helbredes, men HERREN har vist meg at han uunngåelig skal dø.»
11 Hazael holdt blikket fast inntil han ble flau, og profeten gråt.
24 Tjenestemennene tok ham ut av vognen, la ham i den andre vognen han hadde, og førte ham til Jerusalem. Der døde han og ble begravet i et av sine fedres gravkamre. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josia.
37 Så døde kongen, og han ble ført til Samaria; og de begravde ham i Samaria.
29 Så tok profeten liket av Guds mann, la det på eselet og bar det tilbake. Den gamle profeten gikk deretter til byen for å sørge og begrave ham.
30 Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: «Ve, min bror!»
31 Etter at han hadde begravet ham, sa han til sine sønner: «Når jeg en gang er død, skal dere begrave meg i graven hvor Guds mann er begravet; legg mine knokler ved hans knokler.»
34 Så trakk en mann buen tilfeldig og slo Israels konge mellom leddene i redskapet. Da sa han til sin vognsjåfør: «Forandr kursen og før meg ut av forsamlingen, for jeg er såret.»
35 Slaget ble mer intenst den dagen; kongen ble sittende i sin stridsvogn mot syrerne, og han døde ved kveld, mens blodet strømmet fra såret midt i vognen.
10 Da sa kongen av Israel: 'Ve meg! For Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender!'
11 Men Jehoshaphat spurte: 'Er det ikke en profet av Herren her, så vi kan henvende oss til ham?' En av Israels tjenere svarte: 'Her er Elisha, Shaphats sønn, som vasset Elijahs hender med vann.'
12 Jehoshaphat sa da: 'Herrens ord er med ham.' Dermed dro kongen av Israel, Jehoshaphat og kongen av Edom ned til ham.
13 Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå heller til profetene til din far og din mor.' Men kongen svarte: 'Nei, for Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender.'
34 Kampen herjet den dagen, men Israels konge holdt stand i sin vogn mot sjuarnas angrep til kveld, og rundt solnedgang døde han.
7 Elisa kom til Damaskus, og kong Benhadad av Syria var syk. Det ble meddelt ham at Guds mann var kommet dit.
18 De begravde ham, og hele Israel sørget over ham, i samsvar med Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener, profeten Ahiya.
16 Han sa til kongen: 'Slik sier Herren: Ettersom du sendte budbringere for å forhøre dere om Baalzebub, Ekrons gud – er det ikke fordi det ikke finnes en Gud i Israel å høre hans ord fra? – derfor skal du ikke komme ned fra den seng du er steget opp fra, men du skal utvilsomt dø.'
17 Så døde han, i samsvar med Herrens ord som Elias hadde forkynt. Og Jehoram tok over som konge i stedet for ham, i det andre året til Jehoram, sønn av Jehosjafat, kongen av Juda, fordi Ahaziah ikke hadde noen sønn.
22 Dermed husket ikke kong Joash den godheten som Jehoiada, hans far, hadde vist ham, men han drepte sin egen sønn. Og da han døde, sa han: «Må Herren se over dette og gjøre opp for det.»
8 Da Elisha, Guds mann, hørte at Israels konge hadde rev sine klær, sendte han et bud til kongen og spurte: 'Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.'
9 Så kom Naaman med sine hester og sin vogn, og han stanset ved inngangsdøren til Elishas hus.
20 Så ropte han til HERREN og sa: «Å HERRE, min Gud, har du også påført denne enkemoren elendighet ved å ta hennes sønn?»
21 Han la seg over barnet tre ganger og ropte: «Å HERRE, min Gud, jeg ber deg, la barnets ånd komme tilbake til ham.»
13 Hele Israel skal sørge over ham og begrave ham, for han alene blant Jeroboam skal få sin grav, fordi det finnes noe godt hos ham med hensyn til Herren, Israels Gud, i Jeroboams hus.
24 For den syriske hæren kom med en liten styrke, men Herren overga en svært stor hær til deres makt, fordi de hadde forlatt Herrens, deres fedres, Gud. Slik utøvde de dom over Joash.
25 Da de trakk seg tilbake (for de lot ham lide av store sykdommer), la hans egne tjenere planer mot ham for blodet til presten Jehoiadas sønner, og de drepte ham på sin seng, og han døde. De begravde ham i Davids by, men ikke i kongenes gravkamre.
15 Og profetenes sønner, som var i Jeriko for å se ham, sa: «Elias’ ånd hviler over Elisa.» De kom for å møte ham og bøyde seg ned foran ham.
17 Etter disse hendelsene ble enkemorens sønn syk, og sykdommen var så alvorlig at han ikke trakk et eneste pust.
20 Da gutten ble ført til sin mor, satt han i fanget hennes til middag – og deretter døde han.
29 Kong Joram dro deretter tilbake til Jezreel for å få helbredet de sårene syrianerne hadde påført ham ved Ramah, da han kjempet mot Hazael, kongen av Syria. Ahazja, Jehorams sønn og konge av Juda, dro ned for å oppsøke Joram, Ahab sin sønn, i Jezreel fordi han var syk.
1 Og det ble fortalt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
30 Hans tjenere bar ham i en stridsvogn, død fra Megiddo, og førte ham til Jerusalem, hvor de begravde ham i sin egen grav. Folkene i landet tok Josias sønn Jehoahaz, salvet ham og gjorde ham til konge i farens sted.
6 Han vendte tilbake til Jezreel for å la sårhelbredelsen skje etter de skadene han hadde fått ved Ramah i kampen mot Hazael, kongen i Syria. Og Azariah, sønn av Jehoram, konge i Juda, dro ned for å besøke Jehoram, Ahab's sønn, i Jezreel, for han var syk.
32 Og det skjedde at da kapteinene for stridsvognene så Josjafat, sa de: «Sikkert er det Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, og Josjafat ropte.
25 Og Jehoash, Jehoahaz' sønn, tok tilbake byene som hadde blitt tatt fra hans far, Jehoahaz, av Benhadad, Hazaels sønn, ved krig. Tre ganger slo Joash ham, og gjenvant Israels byer.