2 Kongebok 4:32
Da Elisha kom inn i huset, fant han barnet dødt og liggende på sengen.
Da Elisha kom inn i huset, fant han barnet dødt og liggende på sengen.
Da Elisa kom inn i huset, se, da lå gutten død på sengen hans.
Da Elisja kom inn i huset, fikk han se gutten som lå død på sengen hans.
Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.
Da Elisja kom inn i huset, se, der lå gutten død på hans seng.
Da Elisha kom inn i huset, se, barnet var dødt og lå på sengen hans.
Da Elisa kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
Da Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.
Da Elisja kom til huset, så han gutten lå død på sengen.
Da Elisja kom til huset, så han gutten lå død på sengen.
Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.
When Elisha arrived at the house, there was the boy, lying dead on his bed.
Da Elisja kom til huset, se, da var gutten død, lagt på hans seng.
Og der Elisa kom i Huset, see, da var den døde Dreng lagt paa hans Seng.
And when Elisha was come into the house, behold, the child was dead, and laid upon his bed.
Når Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.
And when Elisha came into the house, behold, the child was dead, and laid upon his bed.
Da Elisja kom til huset, se, gutten var død og lå på hans seng.
Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen.
Da Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.
Da Elisa kom inn i huset, lå barnet død på sengen hans.
And when Elisha{H477} was come{H935} into the house,{H1004} behold, the child{H5288} was dead,{H4191} and laid{H7901} upon his bed.{H4296}
And when Elisha{H477} was come{H935}{(H8799)} into the house{H1004}, behold, the child{H5288} was dead{H4191}{(H8801)}, and laid{H7901}{(H8716)} upon his bed{H4296}.
And whan Eliseus came into the house, beholde, ye childe laye deed vpo his bed.
Then came Elisha into the house, and beholde, the childe was dead, and layed vpon his bedde.
And when Elisa was come into the house, behold the childe was dead, and layde vpon his bed.
And when Elisha was come into the house, behold, the child was dead, [and] laid upon his bed.
When Elisha was come into the house, behold, the child was dead, and laid on his bed.
And Elisha cometh in to the house, and lo, the youth is dead, laid on his bed,
And when Elisha was come into the house, behold, the child was dead, and laid upon his bed.
And when Elisha was come into the house, behold, the child was dead, and laid upon his bed.
And when Elisha came into the house he saw the child dead, stretched on his bed.
When Elisha had come into the house, behold, the child was dead, and laid on his bed.
When Elisha arrived at the house, there was the child lying dead on his bed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Elisha sa da til Gehazi: «Belt opp buksene dine, ta mitt stav i hånden og gå din vei. Møter du noen, hils dem ikke; og om noen hilser på deg, svar dem ikke. Legg mitt stav over barnets ansikt.»
30 Men barnets mor sa: «Så sant som Herren lever, og så sant du selv lever, vil jeg ikke forlate deg.» Og Elisha reiste seg og fulgte etter henne.
31 Gehazi gikk foran dem, la staven over barnets ansikt, men det skjedde verken lyd eller liv. Da gikk han tilbake til Elisha og sa: «Barnet har ikke våknet.»
17 Likevel ble hun gravid og fødte en sønn på den tiden Elisha hadde forutsagt, etter livets vanlige løp.
18 Da gutten var blitt eldre, skjedde det en dag at han fulgte sin far ut til innhøsterne.
19 Han ropte: «Far, mitt hode, mitt hode!» Og faren sa til en gutt: «Bær ham til moren din.»
20 Da gutten ble ført til sin mor, satt han i fanget hennes til middag – og deretter døde han.
21 Kvinnen tok ham opp, la ham på Guds mans seng, lukket døren over ham og dro ut.
33 Han gikk inn, lukket døren for seg to, og ba inderlig til HERREN.
34 Da gikk han bort, la seg over barnet og la munnen sin mot barnets munn, øynene mot barnets øyne og hendene mot barnets hender. Han strakte seg ut over barnet, og barnets kropp ble varm.
35 Deretter vendte han tilbake og gikk frem og tilbake i rommet, satte seg opp igjen over barnet, og da nysset barnet syv ganger, åpnet det øynene sine.
36 Elisha kalte så på Gehazi og sa: «Kall inn Shunamm-kvinnen.» Gehazi kalte på henne, og da hun kom inn, sa han: «Ta opp sønnen din.»
37 Hun gikk inn, falt ned for hans føtter, bøyde seg dyp respektfullt, tok opp sin sønn og dro ut.
17 Etter disse hendelsene ble enkemorens sønn syk, og sykdommen var så alvorlig at han ikke trakk et eneste pust.
18 Og hun sa til Elijah: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?»
19 Han svarte: «Gi meg ditt barn.» Og han tok ham ut av hennes favn, bar ham opp til et rom i huset der han bodde, og la ham på sin egen seng.
20 Så ropte han til HERREN og sa: «Å HERRE, min Gud, har du også påført denne enkemoren elendighet ved å ta hennes sønn?»
21 Han la seg over barnet tre ganger og ropte: «Å HERRE, min Gud, jeg ber deg, la barnets ånd komme tilbake til ham.»
22 HERREN hørte Elijahs rop, og barnets ånd vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.
23 Elijah tok barnet, bar det ned fra rommet og inn i huset, og overleverte det til moren. Han sa: «Se, ditt barn lever!»
12 Stå derfor opp og vend tilbake til ditt hjem; og når du trår inn i byen, skal barnet dø.
4 Kongen talte med Gehazi, profetens tjener, og sa: Fortell meg, jeg ber deg, alt det store Elisa har gjort.
5 Mens Gehazi fortalte kongen om hvordan Elisa hadde vakt en død mann til live, hørte man plutselig at kvinnen, hvis sønn han hadde vakt til live, ropte til kongen om sitt hus og sitt land. Gehazi sa: «Min herre, o konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisa har vakt til live.»
17 Jeroboams hustru reiste seg, dro og kom til Tirsa, men da hun nådde dørstokken, døde barnet.
11 En dag da han kom, gikk han inn i rommet og la seg der.
12 Elisha sa til sin tjener Gehazi: «Kall inn Shunamm-kvinnen.» Og da han kalte på henne, trådte hun frem og sto foran ham.
18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Se, mens barnet levde, talte vi med ham, og han hørte ikke på oss; hvordan skal han da reagere om vi sier at det er dødt?»
19 Men da David hørte sine tjenere hviske, forsto han at barnet var dødt; han spurte dem: «Er barnet dødt?» Og de svarte: «Det er dødt.»
20 Elisha døde, og de begravde ham. Samtidig gikk moabittene inn i landet ved årets begynnelse.
21 Og det skjedde at mens de begravde en mann, fikk de øye på en hær; da kastet de mannen inn i Elishas grav, og da han ble senket ned og berørte Elishas knokler, fikk han liv og reiste seg opp på sine føtter.
39 Inne spurte han: «Hvorfor lager dere all denne oppstandigheten og gråter? Jenta er ikke død, hun sover bare.»
1 En kvinne, en av konene til profetens sønner, ropte til Elisha og sa: «Min tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet HERREN. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner for å gjøre dem til treller.»
14 Da Elisha ble syk av den sykdom han døde av, kom Israels konge Joash ned til ham, gråt over hans ansikt og sa: «Min far, min far, Israels vogn og hans hestmenn!»
4 Derfor sier Herren: Du skal ikke komme ned fra den seng du er steget opp fra, men du skal utvilsomt dø.' Elias dro deretter.
19 «Men denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun la seg over det.»
20 «Hun sto opp midt på natten, tok mitt barn fra ved min side mens din tjener sov, la det i sin favn og byttet det med sitt døde barn som hun la ved min side.»
21 «Da jeg våknet om morgenen for å amme mitt barn, så jeg at det var dødt; men da jeg tenkte nærmere over det, oppdaget jeg at det ikke var mitt barn, det jeg hadde født.»
14 Han spurte videre: «Hva blir da gjort for henne?» Gehazi svarte: «Hun har faktisk ingen barn, og mannen hennes er gammel.»
15 Da sa han: «Kall henne inn.» Og da Gehazi kalte på henne, sto hun ved døråpningen.
37 Så døde kongen, og han ble ført til Samaria; og de begravde ham i Samaria.
16 Han sa til kongen: 'Slik sier Herren: Ettersom du sendte budbringere for å forhøre dere om Baalzebub, Ekrons gud – er det ikke fordi det ikke finnes en Gud i Israel å høre hans ord fra? – derfor skal du ikke komme ned fra den seng du er steget opp fra, men du skal utvilsomt dø.'
17 Så døde han, i samsvar med Herrens ord som Elias hadde forkynt. Og Jehoram tok over som konge i stedet for ham, i det andre året til Jehoram, sønn av Jehosjafat, kongen av Juda, fordi Ahaziah ikke hadde noen sønn.
10 Elisa svarte ham: «Gå og si til ham: Du kan sannelig helbredes, men HERREN har vist meg at han uunngåelig skal dø.»
30 Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: «Ve, min bror!»
31 Etter at han hadde begravet ham, sa han til sine sønner: «Når jeg en gang er død, skal dere begrave meg i graven hvor Guds mann er begravet; legg mine knokler ved hans knokler.»
27 Da hun nådde frem til Guds mann på høyden, grep hun tak i føttene hans. Men Gehazi kom nær for å stanse henne, og Guds mann sa: «La henne være, for hennes sjel er plaget – Herren har latt henne bære dette alene uten å fortelle meg.»
52 Alle gråt og sørget over henne, men Jesus sa: «Gråt ikke, hun er ikke død, hun sover.»
7 Elisa kom til Damaskus, og kong Benhadad av Syria var syk. Det ble meddelt ham at Guds mann var kommet dit.
15 Nathan dro tilbake til sitt hus, og Herren rammet det barnet som Uriahs kone hadde født til David; barnet ble svært sykt.