2 Samuel 12:15
Nathan dro tilbake til sitt hus, og Herren rammet det barnet som Uriahs kone hadde født til David; barnet ble svært sykt.
Nathan dro tilbake til sitt hus, og Herren rammet det barnet som Uriahs kone hadde født til David; barnet ble svært sykt.
Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias hustru hadde født David, og det ble svært sykt.
Deretter gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
Natan dro hjem, og Herren straffet barnet som Urias kone hadde født til David, så det ble svært sykt.
Så gikk Natan til sitt hus. Og Herren slo barnet som Hetitten Urias hustru hadde født til David, og det ble svært sykt.
Og Natan dro tilbake til sitt hus. Og Herren lot barnet som Uria hadde fått med David, bli veldig sykt.
Så gikk Natan hjem, og Herren rammet barnet som Urias kone hadde født til David, så det ble alvorlig sykt.
Natan dro hjem igjen, og Herren rammet barnet som hetitten Urias kone hadde født David, slik at det ble svært sykt.
Natan dro da hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født for David, og det ble svært sykt.
Natan dro da hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født for David, og det ble svært sykt.
Så dro Natan hjem. Herren slo barnet som Urias hustru hadde født til David, og det ble alvorlig syk.
After Nathan had gone home, the Lord struck the child that Uriah’s wife had borne to David, and the child became ill.
Natan dro hjem. Herren slo gutten som Urias kone hadde født til David, og han ble alvorlig syk.
Saa gik Nathan til sit Huus, og Herren slog Barnet, som Urias Hustru havde født David, at det blev sygt.
And Nathan departed unto his house. And the LORD struck the child that Uriah's wife bare unto David, and it was very sick.
Så dro Natan hjem. Herren slo barnet som Uria's kone hadde født til David, og det ble alvorlig syk.
And Nathan departed to his house. And the LORD struck the child that Uriah's wife bore to David, and it became very sick.
Natan dro deretter hjem. Herren slo det barnet som Urias hustru hadde født David, og det ble svært sykt.
Natan gikk hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født til David, og det ble alvorlig sykt.
Deretter dro Natan til sitt hus. Og Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, så det ble veldig sykt.
Da gikk Natan hjem. Herrens hånd lå tungt på det barnet som var født av Urias kone til David, og det ble meget sykt.
And Nathan{H5416} departed{H3212} unto his house.{H1004} And Jehovah{H3068} struck{H5062} the child{H3206} that Uriah's{H223} wife{H802} bare{H3205} unto David,{H1732} and it was very sick.{H605}
And Nathan{H5416} departed{H3212}{(H8799)} unto his house{H1004}. And the LORD{H3068} struck{H5062}{(H8799)} the child{H3206} that Uriah's{H223} wife{H802} bare{H3205}{(H8804)} unto David{H1732}, and it was very sick{H605}{(H8735)}.
And Nathan wente home. As for the childe which Vrias wife bare vnto Dauid, the LORDE smote it, so that it was deedsicke.
So Nathan departed vnto his house: and the Lord stroke the childe that Vriahs wife bare vnto Dauid, and it was sicke.
And Nathan departed vnto his house: And the Lorde strake the childe that Urias wyfe bare vnto Dauid, and it sickened sore.
¶ And Nathan departed unto his house. And the LORD struck the child that Uriah's wife bare unto David, and it was very sick.
Nathan departed to his house. Yahweh struck the child that Uriah's wife bore to David, and it was very sick.
And Nathan goeth unto his house, and Jehovah smiteth the lad, whom the wife of Uriah hath born to David, and it is incurable;
And Nathan departed unto his house. And Jehovah struck the child that Uriah's wife bare unto David, and it was very sick.
And Nathan departed unto his house. And Jehovah struck the child that Uriah's wife bare unto David, and it was very sick.
Then Nathan went back to his house. And the hand of the Lord was on David's son, the child of Uriah's wife, and it became very ill.
Nathan departed to his house. Yahweh struck the child that Uriah's wife bore to David, and it was very sick.
Then Nathan went to his home. The LORD struck the child that Uriah’s wife had borne to David, and the child became very ill.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 «Hvorfor har du foraktet Herrens bud og handlet ondt i hans øyne? Du har drept Uria, den hittittiske, med sverdet, tatt hans kone til hustru og drept ham med Ammonittenes sverd.»
10 «Derfor skal sverdet aldri forlate ditt hus, for du har foraktet meg og tatt Uria den hittittiske sin kone til deg.»
11 «Slik sier Herren: Se, jeg vil reise opp ondskap mot deg fra ditt eget hus; jeg vil ta dine koner foran dine øyne og gi dem til din nabo, som skal legge seg med dem foran solen.»
12 «For du gjorde dette i det skjulte, men jeg vil utføre det foran hele Israel og i lyset av dagen.»
13 David sa til Nathan: «Jeg har syndet mot Herren.» Og Nathan svarte: «Herren har nå fjernet din synd; du skal ikke dø.»
14 «Men fordi du med denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å forbanne, skal også det barnet du har fått, sannelig dø.»
16 David bad derfor til Gud for barnet; han fastet og lå hele natten på jorden.
17 De eldste i hans hus sto opp og kom for å hjelpe ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han spiste heller ikke sammen med dem.
18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Se, mens barnet levde, talte vi med ham, og han hørte ikke på oss; hvordan skal han da reagere om vi sier at det er dødt?»
19 Men da David hørte sine tjenere hviske, forsto han at barnet var dødt; han spurte dem: «Er barnet dødt?» Og de svarte: «Det er dødt.»
20 Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg, skiftet klær og gikk inn i Herrens hus for å tilbe; deretter dro han hjem, og da han etterspurte, ble det lagt brød foran ham, og han spiste.
3 David sendte etter å få vite hvem hun var, og noen sa: 'Er ikke dette Batseba, Eliams datter og Uriahs hustru, den heteitten?'
4 David sendte bud, tok henne med seg, og hun kom inn til ham. Han lå med henne, for hun hadde blitt renset for sin urenhet, og deretter vendte hun tilbake til sitt hus.
5 Kvinnen ble gravid og sendte melding til David: 'Jeg er med barn.'
6 Da sendte David til Joab: 'Send meg Uriah, den heteitten.' Joab sendte da Uriah til David.
7 Da Uriah kom til kongen, spurte David om Joabs tilstand, hvordan folket hadde det, og hvordan striden gikk.
8 David sa til Uriah: 'Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.' Uriah dro derfor fra kongens hus, og med ham fulgte en stor porsjon kjøtt fra kongen.
9 Men Uriah sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere, og han dro ikke ned til sitt eget hus.
10 Da de fortalte David at Uriah ikke hadde gått hjem, spurte David ham: 'Kom du ikke fra felttoget? Hvorfor dro du da ikke hjem til ditt hus?'
11 Uriah svarte David: 'Arken, Israel og Juda oppholder seg i telt, og min herre Joab med sine tjenere leirer seg ute i marken. Skal jeg da gå hjem for å spise, drikke og sove med min hustru? Ved din levetid skal jeg ikke gjøre noe slikt.'
12 David sa til Uriah: 'Bli her i dag, for i morgen skal jeg sende deg hjem.' Slik ble Uriah værende i Jerusalem den dagen og også neste dag.
13 Da David kalte ham, spiste og drakk Uriah i kongens nærvær, og David gjorde ham beruset. Om kvelden dro han ut for å sove sammen med sin herres tjenere, men han dro ikke hjem til sitt hus.
14 Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uriah.
15 I brevet sto det: 'Plasser Uriah i spissen for den mest intense striden, og trekk deg tilbake fra ham, slik at han blir truffet og dør.'
25 Da sa David til budbæreren: 'Slik skal du tale til Joab: La ikke dette mislike deg, for sverdet sluker både den ene og den andre. Gjør kampene dine sterkere mot byen, overlegn den, og oppmuntre ham.'
26 Da Uriahs kone fikk høre at hennes mann var død, sørget hun dypt over ham.
27 Etter at sørgemarkeringen var over, sendte David etter henne og brakte henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn, men det David hadde gjort, forarget Herren.
5 Davids vrede ble stor mot mannen, og han sa til Nathan: «Så sant Herren lever, den som har gjort dette, skal utvilsomt dø.»
6 Og han skal gi lammet firedobbel erstatning, fordi han har handlet slik uten å vise barmhjertighet.
7 Da sa Nathan til David: «Du er den det gjelder. Slik sier Israels Herre Gud: ‘Jeg salvet deg til konge over Israel og reddet deg ut av Sauls hender.’
3 Den samme natten kom Guds ord til Natan, og han sa:
1 Herren sendte Nathan til David. Han kom til ham og sa: «Det var to menn i en by; den ene var rik, den andre fattig.»
15 «Etter alle disse ordene og dette synet talte Natan til David slik.»
15 Så kalte David en av de unge mennene og sa: 'Kom nærmere og slå ham ned.' Og han slo ham til så han døde.
12 Stå derfor opp og vend tilbake til ditt hjem; og når du trår inn i byen, skal barnet dø.
4 Den natten skjedde det at HERRENs ord kom til Nathan og han sa:
23 Men nå er det dødt. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg få det tilbake? Jeg kan gå til det, men det vil ikke vende tilbake til meg.»
24 David trøstet sin kone Bathsheba, gikk til henne og la seg hos henne; hun fødte en sønn, og han kalte ham Salomo. Herren elsket ham.
25 David sendte bud med profeten Nathan, og han kalte sønnen Jedidja, på grunn av Herren.
17 Slik talte Nathan til David, i samsvar med alle disse ord og denne åpenbaring.»
38 Og omtrent ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
14 ‘Se, med en stor plage skal Herren ramme ditt folk, dine barn, dine hustruer og alle dine eiendeler.’
17 Da David så engelen som rammet folket, talte han til Herren og sa: «Se, jeg har syndet og handlet ondt! Men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, ramme meg og mitt fars hus.»
17 Jeroboams hustru reiste seg, dro og kom til Tirsa, men da hun nådde dørstokken, døde barnet.
17 Etter disse hendelsene ble enkemorens sønn syk, og sykdommen var så alvorlig at han ikke trakk et eneste pust.
10 Da talte Davids hjerte mot ham etter folketellingen. Han sa til Herren: «Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå ber jeg deg, Herre, ta bort min skyld, for jeg har handlet veldig uvisst.»
15 For da David var i Edom, og Joab, hærens kaptein, hadde dratt opp for å begrave de drepte, etter at han hadde slått ned hver mann i Edom;
5 For David gjorde det som var rett i Herrens øyne og avvek ikke fra noe som Han hadde befalt ham gjennom alle sine leveår, med unntak av bare i saken om Uria, hitesitten.
18 Etter alt dette rammet Herren ham med en uhelbredelig tarmsykdom.
17 Mennene fra byen dro ut og kjempet mot Joab; noen av kongens tjenere falt i kamp, og Uriah, den heteitten, døde også.