2 Samuel 12:16

o3-mini KJV Norsk

David bad derfor til Gud for barnet; han fastet og lå hele natten på jorden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 13:31 : 31 Da reiste kongen seg, rev sine klær i stykker, la seg på jorden, og alle hans tjenere sto med revne klær ved siden av ham.
  • Apg 9:9 : 9 Han var blind i tre dager, og spiste eller drakk ikke noe.
  • 2 Sam 12:22 : 22 Han svarte: «Mens barnet var i live, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem kan vite om Gud vil vise meg nåde og la barnet leve?
  • Jona 3:9 : 9 Hvem kan si om Gud vil angre og snu seg fra sin sterke vrede, så vi ikke omkommer?
  • 1 Kong 21:27 : 27 Da Ahab hørte disse ord, rev han klærne sine, kledde seg i sekkelær, fastet, la seg i sekkelær og opptrådte stille.
  • Est 4:16 : 16 «Gå og samle alle jødene som befinner seg i Shushan, og faste for min skyld i tre dager, både dag og natt, uten å spise eller drikke. Jeg skal også faste sammen med mine tjenestepiker, og likevel vil jeg gå til kongen, selv om dette ikke er etter loven. Om jeg omkommer, omkommer jeg.»
  • Job 20:12-14 : 12 Selv om ondskap er søt på hans lepper, og han skjuler den under tungen sin; 13 Selv om han holder den tilbake og ikke gir avkall på den, men bevarer den i sin munn; 14 Likevel har hans mat i buken blitt fordervet; den er som bitter aspegalle inni ham.
  • Sal 50:15 : 15 Kall på meg i trengselens dag; jeg skal frelse deg, og du skal prise meg.
  • Sal 69:10 : 10 Da jeg gråt og ydmyket min sjel gjennom faste, ble det til min vanære.
  • Jes 22:12 : 12 Og den dagen påkalte Herren, hærens Gud, til gråt, sorg, barbering og til å ikle seg sekkeklær.
  • Jes 26:16 : 16 Herre, i vanskeligheter har de søkt deg; de har utøst sine bønner da din irettesettelse rammet dem.
  • Joel 2:12-14 : 12 Derfor, nå sier Herren: vend dere til meg med hele deres hjerte, med faste, med gråt og med sorg. 13 Riv opp hjertet, ikke bare klærne deres, og vend dere til Herren, deres Gud; for han er nådig og barmhjertig, langsom til vrede og rik på godhet, og han angrer over det onde. 14 Hvem vet om han vil vende om, angre, og etterlate en velsignelse – et slaktoffer og et drikkoffer til Herren, deres Gud?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    17 De eldste i hans hus sto opp og kom for å hjelpe ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han spiste heller ikke sammen med dem.

    18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Se, mens barnet levde, talte vi med ham, og han hørte ikke på oss; hvordan skal han da reagere om vi sier at det er dødt?»

    19 Men da David hørte sine tjenere hviske, forsto han at barnet var dødt; han spurte dem: «Er barnet dødt?» Og de svarte: «Det er dødt.»

    20 Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg, skiftet klær og gikk inn i Herrens hus for å tilbe; deretter dro han hjem, og da han etterspurte, ble det lagt brød foran ham, og han spiste.

    21 Da spurte hans tjenere: «Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da det døde, reiste du deg og spiste.»

    22 Han svarte: «Mens barnet var i live, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem kan vite om Gud vil vise meg nåde og la barnet leve?

    23 Men nå er det dødt. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg få det tilbake? Jeg kan gå til det, men det vil ikke vende tilbake til meg.»

    24 David trøstet sin kone Bathsheba, gikk til henne og la seg hos henne; hun fødte en sønn, og han kalte ham Salomo. Herren elsket ham.

  • 81%

    13 David sa til Nathan: «Jeg har syndet mot Herren.» Og Nathan svarte: «Herren har nå fjernet din synd; du skal ikke dø.»

    14 «Men fordi du med denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å forbanne, skal også det barnet du har fått, sannelig dø.»

    15 Nathan dro tilbake til sitt hus, og Herren rammet det barnet som Uriahs kone hadde født til David; barnet ble svært sykt.

  • 71%

    8 David sa til Uriah: 'Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.' Uriah dro derfor fra kongens hus, og med ham fulgte en stor porsjon kjøtt fra kongen.

    9 Men Uriah sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere, og han dro ikke ned til sitt eget hus.

    10 Da de fortalte David at Uriah ikke hadde gått hjem, spurte David ham: 'Kom du ikke fra felttoget? Hvorfor dro du da ikke hjem til ditt hus?'

    11 Uriah svarte David: 'Arken, Israel og Juda oppholder seg i telt, og min herre Joab med sine tjenere leirer seg ute i marken. Skal jeg da gå hjem for å spise, drikke og sove med min hustru? Ved din levetid skal jeg ikke gjøre noe slikt.'

    12 David sa til Uriah: 'Bli her i dag, for i morgen skal jeg sende deg hjem.' Slik ble Uriah værende i Jerusalem den dagen og også neste dag.

    13 Da David kalte ham, spiste og drakk Uriah i kongens nærvær, og David gjorde ham beruset. Om kvelden dro han ut for å sove sammen med sin herres tjenere, men han dro ikke hjem til sitt hus.

    14 Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uriah.

  • 71%

    11 Deretter grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og alle de som var med ham gjorde det samme.

    12 De sørget, gråt og fastet til kveld for Saul og for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 31 Da reiste kongen seg, rev sine klær i stykker, la seg på jorden, og alle hans tjenere sto med revne klær ved siden av ham.

  • 70%

    26 Da Uriahs kone fikk høre at hennes mann var død, sørget hun dypt over ham.

    27 Etter at sørgemarkeringen var over, sendte David etter henne og brakte henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn, men det David hadde gjort, forarget Herren.

  • 35 Da alt folket kom for å få kongen til å spise kjøtt før dagen var omme, sverget David og sa: «Så skal Gud gjøre mot meg, og enda mer, om jeg smaker brød eller annet før solen har gått ned.»

  • 70%

    19 «Men denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun la seg over det.»

    20 «Hun sto opp midt på natten, tok mitt barn fra ved min side mens din tjener sov, la det i sin favn og byttet det med sitt døde barn som hun la ved min side.»

  • 20 Da gutten ble ført til sin mor, satt han i fanget hennes til middag – og deretter døde han.

  • 30 David steg opp langs Oljets vei og gråt underveis; han holdt hodet tildekket og gikk barfot. Alle som var med ham dekket sine hoder og steg opp, mens de gråt.

  • 69%

    3 David sendte etter å få vite hvem hun var, og noen sa: 'Er ikke dette Batseba, Eliams datter og Uriahs hustru, den heteitten?'

    4 David sendte bud, tok henne med seg, og hun kom inn til ham. Han lå med henne, for hun hadde blitt renset for sin urenhet, og deretter vendte hun tilbake til sitt hus.

    5 Kvinnen ble gravid og sendte melding til David: 'Jeg er med barn.'

    6 Da sendte David til Joab: 'Send meg Uriah, den heteitten.' Joab sendte da Uriah til David.

  • 17 Da David så engelen som rammet folket, talte han til Herren og sa: «Se, jeg har syndet og handlet ondt! Men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, ramme meg og mitt fars hus.»

  • 20 Så ropte han til HERREN og sa: «Å HERRE, min Gud, har du også påført denne enkemoren elendighet ved å ta hennes sønn?»

  • 8 David sa til Gud: «Jeg har syndet stort ved å gjøre dette; nå ber jeg deg, fjern uretten fra din tjener, for jeg har handlet svært uvettig.»

  • 10 Så David sov med sine fedre og ble begravet i Davids by.

  • 34 Da gikk han bort, la seg over barnet og la munnen sin mot barnets munn, øynene mot barnets øyne og hendene mot barnets hender. Han strakte seg ut over barnet, og barnets kropp ble varm.

  • 25 David bygde da et alter for Herren der, og offret brennoffer og takkeofre. Dermed ble Herren småttet for landet, og pesten opphørte i Israel.

  • 41 Så snart gutten var borte, reiste David seg fra et sted mot sør, falt ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til det var på tide at David dro.

  • 1 Kong David var nå gammel og sliten i årene, og de kledde ham med klær, men han fikk ikke varme.

  • 17 Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:

  • 3 Den samme natten kom Guds ord til Natan, og han sa:

  • 16 David løftet øynene og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et trukket sverd i hånden, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i segduker, ned på sine ansikter.

  • 11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:

  • 31 David sa til Joab og til alle med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkeklede og sørg for Abner.» Og selv kong David fulgte med likbåren.

  • 28 Da svarte kong David: «Kall meg Bathseba.» Og hun trådte inn i kongens nærvær og sto foran ham.

  • 21 Da David kom til Ornan, så Ornan ham, trådte ut fra treskeplassen og bøyde seg ned for David med ansiktet mot jorden.

  • 32 Da Elisha kom inn i huset, fant han barnet dødt og liggende på sengen.

  • 13 Men for min del, da jeg var syk, hadde jeg sekelær på meg; jeg ydmyket meg med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt indre.

  • 37 Men Absalom flyktet og søkte tilflukt hos Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Geshur, og David sørget daglig over sin sønn.