2 Samuel 11:26
Da Uriahs kone fikk høre at hennes mann var død, sørget hun dypt over ham.
Da Uriahs kone fikk høre at hennes mann var død, sørget hun dypt over ham.
Da Urias kone fikk høre at hennes mann Uria var død, sørget hun over sin mann.
Da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, holdt hun sørgehøytid over sin mann.
Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin mann.
Da Uria's kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin ektemann.
Da Uria sin kone hørte at Uria hennes mann var død, sørget hun over sin mann.
Og da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, sørget hun for mannen sin.
Da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, sørget hun over sin herre.
Da Uria's kone hørte at mannen hennes var død, holdt hun sorg over sin ektemann.
Da Uria sin kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over mannen sin.
Da Uria sin kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over mannen sin.
Da Uria's hustru hørte at Uria var død, sørget hun over sin ektemann.
When Uriah’s wife heard that her husband was dead, she mourned for him.
Da Uria's hustru hørte at hennes mann, Uria, var død, holdt hun klage over sin ektemann.
Der Urias Hustru hørte, at Uria, hendes Mand, var død, da sørgede hun over sin Herre.
And when the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she mourned for her husband.
Da Uria's kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over mannen sin.
When the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she mourned for her husband.
Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin ektemann.
Da Uria sin kone hørte at hennes ektemann Uria var død, sørget hun over sin herre;
Da Uria, hennes mann, var død, sørget Uria's kone over mannen sin.
Da Urias kone hørte at mannen hennes var død, sørget hun over ham.
And when the wife{H802} of Uriah{H223} heard{H8085} that Uriah{H223} her husband{H376} was dead,{H4191} she made lamentation{H5594} for her husband.{H1167}
And when the wife{H802} of Uriah{H223} heard{H8085}{(H8799)} that Uriah{H223} her husband{H376} was dead{H4191}{(H8804)}, she mourned{H5594}{(H8799)} for her husband{H1167}.
And whan Vrias wife herde that Vrias was deed, she mourned for hir husbande.
And when the wife of Vriah heard that her husband Vriah was dead, she mourned for her husband.
And when the wyfe of Urias heard that her husband was dead, she mourned for him.
And when the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she mourned for her husband.
When the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she made lamentation for her husband.
And the wife of Uriah heareth that Uriah her husband `is' dead, and lamenteth for her lord;
And when the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she made lamentation for her husband.
And when the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she made lamentation for her husband.
And when the wife of Uriah had news that her husband was dead, she gave herself up to weeping for him.
When the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she made lamentation for her husband.
When Uriah’s wife heard that her husband Uriah was dead, she mourned for him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Etter at sørgemarkeringen var over, sendte David etter henne og brakte henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn, men det David hadde gjort, forarget Herren.
1 Etter at året var utløpt, da konger drog ut i krig, sendte David Joab med sine tjenere og hele Israel. De nedkjempet ammonittene og beleiret Rabbah, men David ble igjen i Jerusalem.
2 En kveld, da David reiste seg fra sengen, gikk han ut på taket til kongens hus. Derfra så han en kvinne som vasket seg, og hun var usedvanlig vakker å se på.
3 David sendte etter å få vite hvem hun var, og noen sa: 'Er ikke dette Batseba, Eliams datter og Uriahs hustru, den heteitten?'
4 David sendte bud, tok henne med seg, og hun kom inn til ham. Han lå med henne, for hun hadde blitt renset for sin urenhet, og deretter vendte hun tilbake til sitt hus.
5 Kvinnen ble gravid og sendte melding til David: 'Jeg er med barn.'
6 Da sendte David til Joab: 'Send meg Uriah, den heteitten.' Joab sendte da Uriah til David.
7 Da Uriah kom til kongen, spurte David om Joabs tilstand, hvordan folket hadde det, og hvordan striden gikk.
8 David sa til Uriah: 'Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.' Uriah dro derfor fra kongens hus, og med ham fulgte en stor porsjon kjøtt fra kongen.
9 Men Uriah sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere, og han dro ikke ned til sitt eget hus.
10 Da de fortalte David at Uriah ikke hadde gått hjem, spurte David ham: 'Kom du ikke fra felttoget? Hvorfor dro du da ikke hjem til ditt hus?'
11 Uriah svarte David: 'Arken, Israel og Juda oppholder seg i telt, og min herre Joab med sine tjenere leirer seg ute i marken. Skal jeg da gå hjem for å spise, drikke og sove med min hustru? Ved din levetid skal jeg ikke gjøre noe slikt.'
12 David sa til Uriah: 'Bli her i dag, for i morgen skal jeg sende deg hjem.' Slik ble Uriah værende i Jerusalem den dagen og også neste dag.
13 Da David kalte ham, spiste og drakk Uriah i kongens nærvær, og David gjorde ham beruset. Om kvelden dro han ut for å sove sammen med sin herres tjenere, men han dro ikke hjem til sitt hus.
14 Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uriah.
15 I brevet sto det: 'Plasser Uriah i spissen for den mest intense striden, og trekk deg tilbake fra ham, slik at han blir truffet og dør.'
16 Da Joab nærmet seg byen, plasserte han Uriah et sted der han visste at modige soldater var til stede.
17 Mennene fra byen dro ut og kjempet mot Joab; noen av kongens tjenere falt i kamp, og Uriah, den heteitten, døde også.
18 Deretter sendte Joab bud og fortalte David alt om krigen.
9 «Hvorfor har du foraktet Herrens bud og handlet ondt i hans øyne? Du har drept Uria, den hittittiske, med sverdet, tatt hans kone til hustru og drept ham med Ammonittenes sverd.»
10 «Derfor skal sverdet aldri forlate ditt hus, for du har foraktet meg og tatt Uria den hittittiske sin kone til deg.»
11 «Slik sier Herren: Se, jeg vil reise opp ondskap mot deg fra ditt eget hus; jeg vil ta dine koner foran dine øyne og gi dem til din nabo, som skal legge seg med dem foran solen.»
14 «Men fordi du med denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å forbanne, skal også det barnet du har fått, sannelig dø.»
15 Nathan dro tilbake til sitt hus, og Herren rammet det barnet som Uriahs kone hadde født til David; barnet ble svært sykt.
16 David bad derfor til Gud for barnet; han fastet og lå hele natten på jorden.
24 Skytesoldatene avloss fra muren mot dine tjenere; noen av kongens tjenere var døde, og din tjener Uriah, den heteitten, er også død.
25 Da sa David til budbæreren: 'Slik skal du tale til Joab: La ikke dette mislike deg, for sverdet sluker både den ene og den andre. Gjør kampene dine sterkere mot byen, overlegn den, og oppmuntre ham.'
21 Fortell da: 'Hvem slo Abimelek, Jerubbeshets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en møllesteinsbrokke ned fra muren over ham, slik at han omkom i Thebez? Hvorfor nærmet dere dere muren? Svar: Din tjener Uriah, den heteitten, er død også.'
22 Buddbringeren gikk så og kom tilbake og redegjorde for alt som Joab hadde befalt ham.
16 Hennes ektemann fulgte etter henne, gråtende, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: «Gå tilbake», og han dro tilbake.
23 Men nå er det dødt. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg få det tilbake? Jeg kan gå til det, men det vil ikke vende tilbake til meg.»
24 David trøstet sin kone Bathsheba, gikk til henne og la seg hos henne; hun fødte en sønn, og han kalte ham Salomo. Herren elsket ham.
1 Og det ble fortalt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
23 og de hentet Urija ut av Egypt og brakte ham til kong Jehoiakim, som slo ham med sverdet og kastet hans lik i de felles gravene.
19 Hans svigerdatter, Phinehas’ kone, som var gravid og nær ved å føde, fikk nyheten om at Guds paktark var tatt, og at både hennes svigerfar og ektemann var døde. Hun bøyde seg i smerte og begynte å føde, for fødselssmertene hadde kommet over henne.
20 Nær ved tiden for hennes død sa kvinnene som sto ved hennes side: «Frykt ikke, for du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og tok det ikke til seg.
39 Uriah den hetittiske – til sammen syttisju.
18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Se, mens barnet levde, talte vi med ham, og han hørte ikke på oss; hvordan skal han da reagere om vi sier at det er dødt?»
19 Men da David hørte sine tjenere hviske, forsto han at barnet var dødt; han spurte dem: «Er barnet dødt?» Og de svarte: «Det er dødt.»
12 Og landet skal sørge, hver familie for seg; familien til Davids hus for seg, og deres hustruer for seg; familien til Nathans hus for seg, og deres hustruer for seg;
41 Uriah, en hittitt, og Zabad, sønn av Ahlai,
5 Kongen spurte: 'Hva plager deg?' Og hun svarte: 'Jeg er en enke, og min mann er død.'
31 David sa til Joab og til alle med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkeklede og sørg for Abner.» Og selv kong David fulgte med likbåren.
4 Da hevet David og de som var med ham sin røst og gråt, helt til de ikke lenger orket å gråte.
2 Joab sendte derfor etter Tekoah og hentet en klok kvinne derfra. Han sa til henne: 'Vær så snill, lat som om du er en sørgende kvinne. Kle deg i sørgeklær, bruk ikke olje på deg, men opptråd som en kvinne som lenge har sørget over den døde.'
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har fridd meg fra Nabal og holdt sin tjener fra ondskap, for Herren har vendt Nabals ugudelighet tilbake over hans eget hode.» Deretter sendte David etter Abigail for å hente henne til kone.
15 For da David var i Edom, og Joab, hærens kaptein, hadde dratt opp for å begrave de drepte, etter at han hadde slått ned hver mann i Edom;
12 De sørget, gråt og fastet til kveld for Saul og for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
10 Disse avdekket hennes nøgenhet; de tok hennes sønner og døtre og slo henne ihjel med sverdet, og hun ble beryktet blant kvinner fordi de hadde dømte henne.
16 De la hendene sine på henne, og hun gikk ut den veien som hestene brukte for å komme inn i kongens hus, og der ble hun drept.