2 Samuelsbok 12:9
«Hvorfor har du foraktet Herrens bud og handlet ondt i hans øyne? Du har drept Uria, den hittittiske, med sverdet, tatt hans kone til hustru og drept ham med Ammonittenes sverd.»
«Hvorfor har du foraktet Herrens bud og handlet ondt i hans øyne? Du har drept Uria, den hittittiske, med sverdet, tatt hans kone til hustru og drept ham med Ammonittenes sverd.»
Hvorfor har du foraktet Herrens bud og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har slått hetitten Uria i hjel med sverd, og hans hustru har du tatt til hustru for deg; du drepte ham med ammonittenes sverd.
Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i mine øyne? Hetitten Uria slo du i hjel med sverd; hans kone tok du til deg som kone, og ham drepte du med ammonittenes sverd.
Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i mine øyne? Hetitten Uria slo du i hjel med sverd; hans kone tok du til deg som kone, og ham drepte du med ammonittenes sverd.
'Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre ondt i hans øyne? Du drepte hetitten Uria med sverdet og tok hans kone til din egen kvinne. Du brukte ammonittenes sverd for å drepe ham.'
Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i hans øyne? Du har drept Hetitten Uria med sverdet og tatt hans hustru til din hustru, og du har drept ham med ammonittenes sverd.
Hvorfor har du foraktet Herrens bud og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har drept Uria, hetitten, med sverdet og tatt hans hustru til deg, og du har slått ham med Ammonittenes sverd.
Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i Hans øyne? Du drepte hetitten Uria med sverdet og tok hans kone til kone for deg. Ham drepte du med ammonittenes sverd.
Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det onde i hans øyne? Du drepte hetitten Uria med sverdet og tok hans kone til din egen. Du drepte ham med ammonittenes sverd.
Hvorfor har du foraktet Herrens bud ved å gjøre det onde i Hans øyne? Du har slått Uria, hetitten, med sverd og tatt hans kone til din kone, og du har drept ham med ammonittenes sverd.
Hvorfor har du foraktet Herrens bud ved å gjøre det onde i Hans øyne? Du har slått Uria, hetitten, med sverd og tatt hans kone til din kone, og du har drept ham med ammonittenes sverd.
Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Du slo Hetitten Uria med sverdet, og tok hans hustru til kone. Du drepte ham ved ammonittenes sverd.
Why did you despise the word of the Lord by doing what is evil in His eyes? You struck down Uriah the Hittite with the sword and took his wife to be your own. You killed him with the sword of the Ammonites!
Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i hans øyne? Du slo ned Uria, hetitten, med sverdet og tok hans kone til din kvinne. Du drepte ham med ammonittenes sverd.
Hvorfor haver du foragtet Herrens Ord, at du gjorde det, som er ondt for hans Øine? Uria, den Hethiter, har du slaget (ihjel) med Sværdet, og hans Hustru har du taget dig til Hustru; men ham haver du slaget (ihjel) med Ammons Børns Sværd.
Wherefore hast thou despised the commandment of the LORD, to do evil in his sight? thou hast killed Uriah the Hittite with the sword, and hast taken his wife to be thy wife, and hast slain him with the sword of the children of Ammon.
Hvorfor har du foraktet Herrens bud ved å gjøre det onde i hans øyne? Du har slått Uria hetitten med sverdet, og tatt hans kone til din hustru, og drept ham med ammonittenes sverd.
Why have you despised the commandment of the LORD, to do evil in His sight? You have killed Uriah the Hittite with the sword, and have taken his wife to be your wife, and have slain him with the sword of the children of Ammon.
Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har slått Uria hetitten med sverdet, tatt hans hustru til din hustru og drept ham med ammonittenes sverd.
Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Uria, hetitten, har du drept med sverdet, og hans kone har du tatt til kone for deg. Du har drept ham med ammonittenes sverd.
Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har drept Hetitten Uria med sverd og tatt hans kone til din hustru, og du har drept ham med Amons barns sverd.
Hvorfor har du da foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i hans øyne? Du har drept hetitten Uria med sverdet, og tatt hans kone til kone for deg. Du har drept ham med ammonittenes sverd.
Wherfore hast thou then despysed the worde of the LORDE, to do soch euell in his sighte? Vrias the Hethite hast thou slayne with the swerde: His wife hast thou taken to be thy wyfe, but him hast thou slayne with ye swerde of the children of Ammon.
Wherefore hast thou despised the commandement of the Lord, to doe euill in his sight? Thou hast killed Vriah the Hittite with ye sworde, and hast taken his wife to be thy wife, and hast slaine him with the sworde of the children of Ammon.
Wherefore then hast thou despised the commaundement of the Lorde to do euill in his sight? Thou hast kild Urias the Hethite with the sword, & hast taken his wyfe to thy wyfe, and hast slaine him with the sword of the children of Ammon.
Wherefore hast thou despised the commandment of the LORD, to do evil in his sight? thou hast killed Uriah the Hittite with the sword, and hast taken his wife [to be] thy wife, and hast slain him with the sword of the children of Ammon.
Why have you despised the word of Yahweh, to do that which is evil in his sight? You have struck Uriah the Hittite with the sword, and have taken his wife to be your wife, and have slain him with the sword of the children of Ammon.
`Wherefore hast thou despised the word of Jehovah, to do the evil thing in His eyes? Uriah the Hittite thou hast smitten by the sword, and his wife thou hast taken to thee for a wife, and him thou hast slain by the sword of the Bene-Ammon.
Wherefore hast thou despised the word of Jehovah, to do that which is evil in his sight? thou hast smitten Uriah the Hittite with the sword, and hast taken his wife to be thy wife, and hast slain him with the sword of the children of Ammon.
Wherefore hast thou despised the word of Jehovah, to do that which is evil in his sight? thou hast smitten Uriah the Hittite with the sword, and hast taken his wife to be thy wife, and hast slain him with the sword of the children of Ammon.
Why then have you had no respect for the word of the Lord, doing what is evil in his eyes? You have put Uriah the Hittite to death with the sword, and have taken his wife to be your wife; you have put him to death with the sword of the children of Ammon.
Why have you despised the word of Yahweh, to do that which is evil in his sight? You have struck Uriah the Hittite with the sword, and have taken his wife to be your wife, and have slain him with the sword of the children of Ammon.
Why have you shown contempt for the LORD’s decrees by doing evil in my sight? You have struck down Uriah the Hittite with the sword and you have taken his wife to be your own wife! You have killed him with the sword of the Ammonites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10«Derfor skal sverdet aldri forlate ditt hus, for du har foraktet meg og tatt Uria den hittittiske sin kone til deg.»
11«Slik sier Herren: Se, jeg vil reise opp ondskap mot deg fra ditt eget hus; jeg vil ta dine koner foran dine øyne og gi dem til din nabo, som skal legge seg med dem foran solen.»
12«For du gjorde dette i det skjulte, men jeg vil utføre det foran hele Israel og i lyset av dagen.»
13David sa til Nathan: «Jeg har syndet mot Herren.» Og Nathan svarte: «Herren har nå fjernet din synd; du skal ikke dø.»
14«Men fordi du med denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å forbanne, skal også det barnet du har fått, sannelig dø.»
15Nathan dro tilbake til sitt hus, og Herren rammet det barnet som Uriahs kone hadde født til David; barnet ble svært sykt.
6Da sendte David til Joab: 'Send meg Uriah, den heteitten.' Joab sendte da Uriah til David.
7Da Uriah kom til kongen, spurte David om Joabs tilstand, hvordan folket hadde det, og hvordan striden gikk.
8David sa til Uriah: 'Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.' Uriah dro derfor fra kongens hus, og med ham fulgte en stor porsjon kjøtt fra kongen.
9Men Uriah sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere, og han dro ikke ned til sitt eget hus.
10Da de fortalte David at Uriah ikke hadde gått hjem, spurte David ham: 'Kom du ikke fra felttoget? Hvorfor dro du da ikke hjem til ditt hus?'
11Uriah svarte David: 'Arken, Israel og Juda oppholder seg i telt, og min herre Joab med sine tjenere leirer seg ute i marken. Skal jeg da gå hjem for å spise, drikke og sove med min hustru? Ved din levetid skal jeg ikke gjøre noe slikt.'
12David sa til Uriah: 'Bli her i dag, for i morgen skal jeg sende deg hjem.' Slik ble Uriah værende i Jerusalem den dagen og også neste dag.
13Da David kalte ham, spiste og drakk Uriah i kongens nærvær, og David gjorde ham beruset. Om kvelden dro han ut for å sove sammen med sin herres tjenere, men han dro ikke hjem til sitt hus.
14Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uriah.
15I brevet sto det: 'Plasser Uriah i spissen for den mest intense striden, og trekk deg tilbake fra ham, slik at han blir truffet og dør.'
16Da Joab nærmet seg byen, plasserte han Uriah et sted der han visste at modige soldater var til stede.
17Mennene fra byen dro ut og kjempet mot Joab; noen av kongens tjenere falt i kamp, og Uriah, den heteitten, døde også.
7Da sa Nathan til David: «Du er den det gjelder. Slik sier Israels Herre Gud: ‘Jeg salvet deg til konge over Israel og reddet deg ut av Sauls hender.’
8«Jeg ga deg din herres hus og gjorde hans koner til dine, og jeg lot deg herske over Israel og Juda; og om det hadde vært for lite, ville jeg ha gitt deg enda mer.»
3David sendte etter å få vite hvem hun var, og noen sa: 'Er ikke dette Batseba, Eliams datter og Uriahs hustru, den heteitten?'
4David sendte bud, tok henne med seg, og hun kom inn til ham. Han lå med henne, for hun hadde blitt renset for sin urenhet, og deretter vendte hun tilbake til sitt hus.
24Skytesoldatene avloss fra muren mot dine tjenere; noen av kongens tjenere var døde, og din tjener Uriah, den heteitten, er også død.
25Da sa David til budbæreren: 'Slik skal du tale til Joab: La ikke dette mislike deg, for sverdet sluker både den ene og den andre. Gjør kampene dine sterkere mot byen, overlegn den, og oppmuntre ham.'
26Da Uriahs kone fikk høre at hennes mann var død, sørget hun dypt over ham.
27Etter at sørgemarkeringen var over, sendte David etter henne og brakte henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn, men det David hadde gjort, forarget Herren.
12Så kom det et brev til ham fra profeten Elias, som sa: ‘Slik taler Herren, Davids Gud, din far: Fordi du ikke har vandret i din far Jehoshaphats fotspor, eller i Asa, Judas konges, fotspor,’
13‘Men du har fulgt Israels kongers vei, og du har fått Juda og innbyggerne i Jerusalem til å drive utukt, lik Ahab-familiens utukt, og du har også drept dine brødre fra din fars hus, som var bedre enn deg.’
5For David gjorde det som var rett i Herrens øyne og avvek ikke fra noe som Han hadde befalt ham gjennom alle sine leveår, med unntak av bare i saken om Uria, hitesitten.
5Du vet også hva Joab, sønn av Zeruia, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether, som han drepte og utøste krigsblod selv i fred, og han festet krigsblodet på sitt spennbelte og i skoene sine.
43Hvorfor har du ikke holdt Herrens ed og det bud jeg har gitt deg?
19«Hvorfor lyttet du altså ikke til Herrens stemme, men angrep i stedet byttet og handlet ondt i Herrens øyne?»
10Da talte Davids hjerte mot ham etter folketellingen. Han sa til Herren: «Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå ber jeg deg, Herre, ta bort min skyld, for jeg har handlet veldig uvisst.»
14Da spurte David ham: 'Hvordan våget du å strekke ut hånden for å drepe Herrens salvede?'
15Så kalte David en av de unge mennene og sa: 'Kom nærmere og slå ham ned.' Og han slo ham til så han døde.
16Da sa David til den unge mannen: 'Ditt blod skal ramme deg, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: «Jeg har drept Herrens salvede.»'
5Davids vrede ble stor mot mannen, og han sa til Nathan: «Så sant Herren lever, den som har gjort dette, skal utvilsomt dø.»
1Etter at året var utløpt, da konger drog ut i krig, sendte David Joab med sine tjenere og hele Israel. De nedkjempet ammonittene og beleiret Rabbah, men David ble igjen i Jerusalem.
8Men Herrens ord kom til meg og sa: 'Du har utgytt blod i overmål og ført store kriger; du skal ikke bygge et hus til mitt navn, for du har utgytt altfor mye blod på jorden for mine øyne.'
16Kongen svarte: «Du skal sannelig dø, Ahimelech, både du og hele din fars hus.»
31Kongen sa: ‘Gjør som han har sagt: angrep ham og begrav ham, slik at du tar bort det uskyldige blodet som Joab utøst mot meg og mot min fars hus.’
41Uriah, en hittitt, og Zabad, sønn av Ahlai,
9men du har handlet ondt utover alt det som dine forgjengere gjorde. Du har gått og laget deg andre guder og utskårne bilder for å provosere meg til sinne, og du har vendt meg ryggen.
18Fordi du ikke adlød Herrens stemme og ikke gjennomførte hans strenge straff over for amalekittene, har Herren nå gjort dette mot deg i dag.
11Derfor talte Natan til Bathseba, Salomos mor, og sa: «Har du ikke hørt at Adonijah, Haggiths sønn, gjør seg til konge, mens David, vår herre, ikke vet det?»
10Du har påført ditt hus skam ved å slippe løs død over mange mennesker, og du har syndet mot din egen sjel.
8David sa til Gud: «Jeg har syndet stort ved å gjøre dette; nå ber jeg deg, fjern uretten fra din tjener, for jeg har handlet svært uvettig.»
5Joab kom inn til kongen og sa: «I dag har du gjort alle dine tjenere til skamme – dem som denne dagen reddet ditt liv, liksom livene til dine sønner, døtre, hustruer og bihustruer.»
28Da svarte kong David: «Kall meg Bathseba.» Og hun trådte inn i kongens nærvær og sto foran ham.
5For han satte sitt liv i Sauls hender ved å drepe filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det og frydet deg – hvorfor skulle du da begå synd mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?