Natan forteller lignelsen om lammet; David feller dom
Og Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i én og samme by, den ene rik og den andre fattig.
Den rike hadde småfe og storfe i stor mengde.
Men den fattige hadde ikke noe som helst, bare et eneste lite lam som han hadde kjøpt. Han fostret det opp, og det vokste opp hos ham og sammen med barna hans; av hans brødbit åt det, fra hans kopp drakk det, og i fanget hans lå det. Det var som en datter for ham.
Så kom en reisende til den rike mannen. Han ville ikke ta av sin egen flokk eller sitt eget fe for å lage mat til gjesten som var kommet til ham. I stedet tok han den fattige mannens lam og tilberedte det for mannen som var kommet til ham.
Da flammet Davids vrede sterkt opp mot den mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener døden.
Han skal betale firedobbelt igjen for lammet, fordi han gjorde dette og ikke hadde medlidenhet.
Natan avslører David og forkynner dommen over hans hus
Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
Jeg gav deg din herres hus og din herres koner i din favn. Jeg gav deg Israels og Judas hus. Og var det for lite, ville jeg ha gitt deg både det ene og det andre i tillegg.
Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i mine øyne? Hetitten Uria slo du i hjel med sverd; hans kone tok du til deg som kone, og ham drepte du med ammonittenes sverd.
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok hetitten Urias kone for å bli din kone.
Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg tar dine koner for øynene dine og gir dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.
Du gjorde det i det skjulte, men jeg vil gjøre dette for øynene på hele Israel og i fullt dagslys.
David bekjenner; tilgivelse gis, barnet blir sykt og dødsdømt
Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan sa til David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø.
Likevel, fordi du ved denne gjerningen har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal også sønnen som er født deg, dø.
Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
Davids faste, barnets død og hans forklaring etterpå
David ba til Gud for barnet; han fastet og gikk inn og tilbrakte natten liggende på jorden.
De eldste i huset hans sto omkring ham for å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han ville heller ikke spise sammen med dem.
Den sjuende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå levde, talte vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan skal vi da kunne si til ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt.
Da David så at tjenerne hans hvisket seg imellom, forsto han at barnet var dødt. David sa til tjenerne sine: Er barnet dødt? De sa: Han er død.
Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så kom han hjem, ba om å få mat, og de satte fram for ham brød, og han spiste.
Tjenerne hans sa til ham: Hva er det du har gjort? For barnets skyld, mens det levde, fastet du og gråt, men da barnet døde, reiste du deg og spiste mat.
Han sa: Så lenge barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg sa til meg selv: Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet får leve.
Men nå er han død. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg få ham tilbake igjen? Jeg går til ham, men han vender ikke tilbake til meg.
Batseba føder Salomo; Herren elsker ham, Natan kaller Jedidja
David trøstet Batseba, sin kone. Han gikk inn til henne og lå med henne, og hun fødte en sønn. Hun gav ham navnet Salomo. Herren elsket ham.
Han sendte ved profeten Natan og kalte ham Jedidja, for Herrens skyld.
David inntar Rabba; krone, stort bytte og hard behandling
Joab kjempet mot Rabba hos ammonittene og tok kongebyen.
Joab sendte bud til David og sa: Jeg har kjempet mot Rabba, og også inntatt vannbyen.
Så samle resten av folket, slå leir mot byen og innta den. Ellers er det jeg som inntar byen, og mitt navn blir knyttet til den.
Da samlet David hele folket, dro til Rabba, kjempet mot den og inntok den.
Han tok kronen fra hodet til deres konge. Den veide en talent gull og var prydet med en kostbar stein. Den ble satt på Davids hode. Og han bar ut byttet fra byen i meget store mengder.
Folket som var i byen, førte han ut, og han satte dem til arbeid med sager, jernhakker og jernøkser og lot dem arbeide ved teglbrenneriet. Slik gjorde han med alle ammonittenes byer. Deretter vendte David og hele folket tilbake til Jerusalem.