Våren, på den tiden da konger pleier å dra ut i krig, sendte David Joab, sine tjenere sammen med ham, og hele Israel. De herjet blant ammonittene og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.

Ved kveldstid sto David opp fra sengen og gikk omkring på taket av kongens hus. Fra taket fikk han se en kvinne som badet; kvinnen var meget vakker.

David sendte bud og spurte om kvinnen. De sa: Er det ikke Batseba, datter av Eliam, Uria hettittens kone?

Da sendte David bud og lot henne hente. Hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter sin urenhet. Så gikk hun tilbake til huset sitt.

Kvinnen ble med barn. Hun sendte bud og meldte til David: Jeg er med barn.

David sendte bud til Joab: Send Uria, hettitten, til meg. Og Joab sendte Uria til David.

Uria kom til ham, og David spurte hvordan det stod til med Joab og med folket, og hvordan det gikk i krigen.

David sa til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene dine. Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.

Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle kongens tjenere og gikk ikke ned til huset sitt.

Da de fortalte David: Uria gikk ikke ned til huset sitt, sa David til Uria: Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem til huset ditt?

Uria sa til David: Paktens ark og Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir i åpent lende. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, ja så sant du selv lever, jeg vil ikke gjøre dette.

Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen. Og Uria ble i Jerusalem den dagen og også den neste.

David kalte ham til seg, og han spiste og drakk i Davids nærvær, og David gjorde ham drukken. Om kvelden gikk han ut for å legge seg sammen med sin herres tjenere, men til sitt hus gikk han ikke.

Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.

I brevet skrev han: Sett Uria fremst der kampen er som hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.

Mens Joab holdt byen under oppsikt, plasserte han Uria på det stedet hvor han visste at det stod sterke stridsmenn.

Da mennene i byen kom ut og kjempet mot Joab, falt noen av folkets menn, av Davids tjenere. Også Uria, hettitten, døde.

Joab sendte bud og meldte til David om alle hendelsene i krigen.

Han instruerte budbæreren og sa: Når du er ferdig med å fortelle kongen alle sakene om krigen,

og kongens vrede skulle flamme opp, og han sier til deg: Hvorfor rykket dere så nær inn mot byen for å kjempe? Visste dere ikke at de skyter fra muren?

Hvem var det som felte Abimelek, Jerubbesjets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein ned på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor rykket dere så nær muren? – da skal du si: Også din tjener Uria, hettitten, er død.

Budbæreren gikk, kom og fortalte David alt det som Joab hadde sendt ham med.

Budbæreren sa til David: Mennene var sterkere enn oss; de kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake helt til portens inngang.

Da skjøt bueskytterne på dine tjenere fra muren, og noen av kongens menn falt. Også din tjener Uria, hettitten, er død.

Da sa David til budbæreren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne, for sverdet sluker nå den ene, nå den andre. Press angrepet ditt mot byen og riv den ned! Oppmuntre ham.

Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin mann.

Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til huset sitt. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.