2 Samuel 11:27
Etter at sørgemarkeringen var over, sendte David etter henne og brakte henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn, men det David hadde gjort, forarget Herren.
Etter at sørgemarkeringen var over, sendte David etter henne og brakte henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn, men det David hadde gjort, forarget Herren.
Da sørgetiden var over, sendte David og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til huset sitt. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til sin bolig. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Og da hun hadde sørget ferdig, sendte David bud for å hente henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mislikte Gud.
Da sørgetiden var over, hentet David henne hjem til huset sitt, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud etter henne og hentet henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud for å få henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget Herren.
Da sørgetiden var over, sendte David bud for å få henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget Herren.
Da sørgeperioden var over, hentet David henne til sitt hus, og hun ble hans hustru og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
After the mourning was over, David sent for her and brought her to his house, and she became his wife and bore him a son. But the thing David had done displeased the LORD.
Da sorgen var over, sendte David bud og tok henne hjem til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Men der Sorgen var gaaen over, sendte David hen og lod hente hende til sit Huus, og hun blev hans Hustru og fødte ham en Søn; men den Gjerning, som David gjorde, var ond for Herrens Øine.
And when the mourning was past, David sent and fetched her to his house, and she became his wife, and bare him a son. But the thing that David had done displeased the LORD.
Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget HERREN.
And when her mourning was over, David sent and brought her to his house, and she became his wife and bore him a son. But the thing that David had done displeased the LORD.
Da sørgetiden var forbi, sendte David bud og hentet henne hjem til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
og da sørgetiden var over, sendte David bud og tok henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud etter henne og tok henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget Herren.
Etter sorgens dager sendte David bud etter henne, tok henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men Herren var ikke fornøyd med det David hadde gjort.
And when the mourning{H60} was past,{H5674} David{H1732} sent{H7971} and took{H622} her home to his house,{H1004} and she became his wife,{H802} and bare{H3205} him a son.{H1121} But the thing{H1697} that David{H1732} had done{H6213} displeased{H3415} Jehovah.{H3068}
And when the mourning{H60} was past{H5674}{(H8799)}, David{H1732} sent{H7971}{(H8799)} and fetched{H622}{(H8799)} her to his house{H1004}, and she became his wife{H802}, and bare{H3205}{(H8799)} him a son{H1121}. But the thing{H1697} that David{H1732} had done{H6213}{(H8804)} displeased{H3415}{(H8799)}{H5869} the LORD{H3068}.
But wha she had made an ende of mournynge, Dauid sent, and caused her be fetched vnto his palace, and she became his wyfe, and bare him a sonne. Neuertheles this dede yt Dauid dyd, displeased the LORDE.
So when the mourning was past, Dauid sent and tooke her into his house, and shee became his wife, and bare him a sonne: but ye thing that Dauid had done, displeased the Lord.
And when the mourning was past, Dauid sent and fet her to his house, and she became his wyfe, and bare him a sonne: But this thing that Dauid dyd, displeased the Lorde.
And when the mourning was past, David sent and fetched her to his house, and she became his wife, and bare him a son. But the thing that David had done displeased the LORD.
When the mourning was past, David sent and took her home to his house, and she became his wife, and bore him a son. But the thing that David had done displeased Yahweh.
and the mourning passeth by, and David sendeth and gathereth her unto his house, and she is to him for a wife, and beareth to him a son; and the thing which David hath done is evil in the eyes of Jehovah.
And when the mourning was past, David sent and took her home to his house, and she became his wife, and bare him a son. But the thing that David had done displeased Jehovah.
And when the mourning was past, David sent and took her home to his house, and she became his wife, and bare him a son. But the thing that David had done displeased Jehovah.
And when the days of weeping were past, David sent for her, and took her into his house, and she became his wife and gave him a son. But the Lord was not pleased with the thing David had done.
When the mourning was past, David sent and took her home to his house, and she became his wife, and bore him a son. But the thing that David had done displeased Yahweh.
When the time of mourning passed, David had her brought to his palace. She became his wife and she bore him a son. But what David had done upset the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Da sa David til budbæreren: 'Slik skal du tale til Joab: La ikke dette mislike deg, for sverdet sluker både den ene og den andre. Gjør kampene dine sterkere mot byen, overlegn den, og oppmuntre ham.'
26 Da Uriahs kone fikk høre at hennes mann var død, sørget hun dypt over ham.
1 Etter at året var utløpt, da konger drog ut i krig, sendte David Joab med sine tjenere og hele Israel. De nedkjempet ammonittene og beleiret Rabbah, men David ble igjen i Jerusalem.
2 En kveld, da David reiste seg fra sengen, gikk han ut på taket til kongens hus. Derfra så han en kvinne som vasket seg, og hun var usedvanlig vakker å se på.
3 David sendte etter å få vite hvem hun var, og noen sa: 'Er ikke dette Batseba, Eliams datter og Uriahs hustru, den heteitten?'
4 David sendte bud, tok henne med seg, og hun kom inn til ham. Han lå med henne, for hun hadde blitt renset for sin urenhet, og deretter vendte hun tilbake til sitt hus.
5 Kvinnen ble gravid og sendte melding til David: 'Jeg er med barn.'
6 Da sendte David til Joab: 'Send meg Uriah, den heteitten.' Joab sendte da Uriah til David.
7 Da Uriah kom til kongen, spurte David om Joabs tilstand, hvordan folket hadde det, og hvordan striden gikk.
8 David sa til Uriah: 'Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.' Uriah dro derfor fra kongens hus, og med ham fulgte en stor porsjon kjøtt fra kongen.
9 Men Uriah sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere, og han dro ikke ned til sitt eget hus.
10 Da de fortalte David at Uriah ikke hadde gått hjem, spurte David ham: 'Kom du ikke fra felttoget? Hvorfor dro du da ikke hjem til ditt hus?'
11 Uriah svarte David: 'Arken, Israel og Juda oppholder seg i telt, og min herre Joab med sine tjenere leirer seg ute i marken. Skal jeg da gå hjem for å spise, drikke og sove med min hustru? Ved din levetid skal jeg ikke gjøre noe slikt.'
12 David sa til Uriah: 'Bli her i dag, for i morgen skal jeg sende deg hjem.' Slik ble Uriah værende i Jerusalem den dagen og også neste dag.
13 Da David kalte ham, spiste og drakk Uriah i kongens nærvær, og David gjorde ham beruset. Om kvelden dro han ut for å sove sammen med sin herres tjenere, men han dro ikke hjem til sitt hus.
14 Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uriah.
15 I brevet sto det: 'Plasser Uriah i spissen for den mest intense striden, og trekk deg tilbake fra ham, slik at han blir truffet og dør.'
24 David trøstet sin kone Bathsheba, gikk til henne og la seg hos henne; hun fødte en sønn, og han kalte ham Salomo. Herren elsket ham.
9 «Hvorfor har du foraktet Herrens bud og handlet ondt i hans øyne? Du har drept Uria, den hittittiske, med sverdet, tatt hans kone til hustru og drept ham med Ammonittenes sverd.»
10 «Derfor skal sverdet aldri forlate ditt hus, for du har foraktet meg og tatt Uria den hittittiske sin kone til deg.»
11 «Slik sier Herren: Se, jeg vil reise opp ondskap mot deg fra ditt eget hus; jeg vil ta dine koner foran dine øyne og gi dem til din nabo, som skal legge seg med dem foran solen.»
13 David sa til Nathan: «Jeg har syndet mot Herren.» Og Nathan svarte: «Herren har nå fjernet din synd; du skal ikke dø.»
14 «Men fordi du med denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å forbanne, skal også det barnet du har fått, sannelig dø.»
15 Nathan dro tilbake til sitt hus, og Herren rammet det barnet som Uriahs kone hadde født til David; barnet ble svært sykt.
16 David bad derfor til Gud for barnet; han fastet og lå hele natten på jorden.
13 Etter at han kom fra Hebron, tok David seg flere bihustruer og hustruer i Jerusalem, og han fikk ytterligere sønner og døtre.
3 David tok flere koner i Jerusalem, og han fikk flere sønner og døtre.
26 Da tjenestefolket formidlet disse ordene til David, frydet det ham å bli kongens svigersønn, og fristen var ennå ikke passert.
27 Derfor sto David opp og dro sammen med sine menn; han slo to hundre filisterkrigere, tok forhudene deres og leverte dem hele til kongen, slik at han kunne bli kongens svigersønn. Saul ga ham da sin datter Michal til hustru.
28 Da svarte kong David: «Kall meg Bathseba.» Og hun trådte inn i kongens nærvær og sto foran ham.
42 Abigail skyndte seg, reiste seg opp og red på et esel med fem av sine tjenestepiker som fulgte etter henne; hun fulgte Davids budbringere, og ble hans kone.
43 David tok også Ahinoam fra Jesreel, og de to ble hans koner.
18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Se, mens barnet levde, talte vi med ham, og han hørte ikke på oss; hvordan skal han da reagere om vi sier at det er dødt?»
19 Men da David hørte sine tjenere hviske, forsto han at barnet var dødt; han spurte dem: «Er barnet dødt?» Og de svarte: «Det er dødt.»
20 Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg, skiftet klær og gikk inn i Herrens hus for å tilbe; deretter dro han hjem, og da han etterspurte, ble det lagt brød foran ham, og han spiste.
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har fridd meg fra Nabal og holdt sin tjener fra ondskap, for Herren har vendt Nabals ugudelighet tilbake over hans eget hode.» Deretter sendte David etter Abigail for å hente henne til kone.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: «David har sendt oss for å hente deg og ta deg til kone.»
21 Da kong David hørte alt dette, ble han svært opprørt.
3 David kom til sitt hus i Jerusalem, og kongen tok de ti konkubiner han hadde latt bli for å pleie huset. Han la dem i forvaring og forsynte dem med mat, men gikk ikke inn til dem. Slik forble de innesperret til sin død og levde som enker.
6 Jesse fødte kong David; og kong David fødte Salomo, av den som hadde vært Urijas' kone;
3 David bosatte seg sammen med Achish i Gat, han og mennene hans, hver med sin husstand, også David med sine to hustruer, Ahinoam fra Jesreel og Abigail fra Karmel, Nabal sin hustru.
10 Det Onan gjorde, gled Herren, og derfor slo han ham også ihjel.
5 For David gjorde det som var rett i Herrens øyne og avvek ikke fra noe som Han hadde befalt ham gjennom alle sine leveår, med unntak av bare i saken om Uria, hitesitten.
14 David sendte sendebud til Ishbosheth, Sauls sønn, og sa: «Lever meg min kone Michal, som jeg vant for meg for hundre forhuder av filistrene.»
15 Ishbosheth sendte så bud og tok henne fra sin ektemann, nemlig Phaltiel, sønn av Laish.
16 Hennes ektemann fulgte etter henne, gråtende, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: «Gå tilbake», og han dro tilbake.
20 Sauls datter Michal elsket David, og dette fikk Saul behag.
5 Davids to koner ble tatt til fange: Ahinoam, jesreelitt, og Abigail, Nabal karmelitts kone.
19 Hans svigerdatter, Phinehas’ kone, som var gravid og nær ved å føde, fikk nyheten om at Guds paktark var tatt, og at både hennes svigerfar og ektemann var døde. Hun bøyde seg i smerte og begynte å føde, for fødselssmertene hadde kommet over henne.