2 Samuel 14:5
Kongen spurte: 'Hva plager deg?' Og hun svarte: 'Jeg er en enke, og min mann er død.'
Kongen spurte: 'Hva plager deg?' Og hun svarte: 'Jeg er en enke, og min mann er død.'
Kongen sa til henne: Hva er det som plager deg? Hun svarte: Jeg er virkelig en enke; min mann er død.
Kongen sa til henne: «Hva er det med deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er en enke; min mann er død.»
Kongen spurte henne: «Hva feiler deg?» Hun svarte: «Akk, jeg er en enke; mannen min er død.»
Kongen spurte henne: «Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Jeg er en enke, og mannen min er død.»
Kongen sa til henne: Hva plager deg? Og hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
Og kongen sa til henne: "Hva plager deg?" Og hun svarte: "Jeg er en enke, og min mann er død."
Kongen spurte: «Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Jeg er dessverre en enke; min mann er død.
Kongen spurte henne: 'Hva er det som plager deg?' Hun svarte: 'Jeg er enke, min mann er død.
Og kongen sa til henne: Hva feiler deg? Hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
Og kongen sa til henne: Hva feiler deg? Hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
Kongen spurte henne: «Hva plager deg?» Hun svarte: «Jeg er en enke; min mann er død.»
The king said to her, "What is troubling you?" She replied, "Truly, I am a widow; my husband has died.
Kongen sa til henne: 'Hva er det med deg?' Hun svarte: 'Jeg er en enke; min mann er død.'
Og Kongen sagde til hende: Hvad (fattes) dig? og hun sagde: Sandeligen, jeg er en Enkeqvinde, og min Mand er død.
And the king said unto her, What aileth thee? And she answered, I am indeed a widow woman, and mine husband is dead.
Kongen spurte henne: "Hva er det som plager deg?" Hun svarte: "Jeg er en enke, min mann er død.
And the king said to her, What ails you? And she answered, I am indeed a widow woman, and my husband is dead.
Kongen sa til henne, Hva er det deg? Hun svarte, Sannelig, jeg er en enke, min mann er død.
Kongen sa til henne: 'Hva er det med deg?' Hun svarte: 'Sannelig, jeg er en enke; min mann er død.
Kongen sa til henne: «Hva er i veien med deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er en enke, og min mann er død.
Kongen spurte henne: Hva plager deg? Hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
And the king{H4428} said{H559} unto her, What aileth thee? And she answered,{H559} Of a truth{H61} I{H802} am a widow,{H490} and my husband{H376} is dead.{H4191}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)} unto her, What aileth thee? And she answered{H559}{(H8799)}, I am indeed{H61} a widow{H490} woman{H802}, and mine husband{H376} is dead{H4191}{(H8799)}.
The kynge sayde vnto her: What ayleth the? She sayde: I am a wedowe, a woman that mourneth, and my husbade is deed.
Then the King sayd vnto her, What aileth thee? And she answered, I am in deede a widow, and mine husband is dead:
The king said vnto her: What ayleth thee? She aunswered: I am in deede a wydow, and myne husband is dead.
And the king said unto her, What aileth thee? And she answered, I [am] indeed a widow woman, and mine husband is dead.
The king said to her, What ails you? She answered, Of a truth I am a widow, and my husband is dead.
And the king saith to her, `What -- to thee?' and she saith, `Truly a widow woman `am' I, and my husband dieth,
And the king said unto her, What aileth thee? And she answered, Of a truth I am a widow, and my husband is dead.
And the king said unto her, What aileth thee? And she answered, Of a truth I am a widow, and my husband is dead.
And the king said to her, What is your trouble? And her answer was, Truly I am a widow, and my husband is dead.
The king said to her, "What ails you?" She answered, "Truly I am a widow, and my husband is dead.
The king replied to her,“What do you want?” She answered,“I am a widow; my husband is dead.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Joab sendte derfor etter Tekoah og hentet en klok kvinne derfra. Han sa til henne: 'Vær så snill, lat som om du er en sørgende kvinne. Kle deg i sørgeklær, bruk ikke olje på deg, men opptråd som en kvinne som lenge har sørget over den døde.'
3 Kom så til kongen og tal på denne måten til ham. Dermed la Joab ordene i din munn.
4 Da kvinnen fra Tekoah snakket til kongen, falt hun med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: 'Hjelp, o konge!'
6 Din tjener hadde to sønner, som slåss mot hverandre på marken, og ingen kunne skille dem; men den ene slo den andre og drepte ham.
7 Se, nå har hele familien vendt seg mot din tjener, og de sier: 'Lever den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å betale for broderens liv, og vi vil utslette arvingen også. Slik vil de slukke den gjenstående ilden og ikke la noe vare igjen, verken navn eller arv for min mann på jorden.'
8 Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg sørge for deg.'
9 Kvinnen fra Tekoah svarte: 'Min herre, o konge, synden hviler over meg og min fars hus, men du og din trone er uten bebreidelse.'
10 Kongen sa: 'Den som enn skulle tale noe imot deg, bring han hit, så vil han ikke lenger skade deg.'
11 Da sa hun: 'Jeg ber deg, la kongen huske Herren, din Gud, og ikke la blodsutrederne fortsette ødeleggelsen, så de ikke utrydder min sønn. Så sant Herren lever, skal ikke et eneste hår på din sønn falle til jorden!'
12 Kvinnen sa videre: 'La meg få si et ord til min herre, kongen.' Og han svarte: 'Snakk.'
13 Kvinnen sa: 'Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For kongen taler som om noe er galt ved at han ikke henter hjem den forviste.'
15 Derfor har jeg kommet for å fortelle dette for min herre, kongen, fordi folket har gjort meg redd. Din tjener sa: 'Jeg vil nå tale for kongen, kanskje vil han imøtekomme min bønne.'
16 For kongen vil lytte og redde sin tjener fra den mann som vil ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
17 Så sa din tjener: 'La nuordenen fra min herre kongen være betryggende, for han er som en Guds engel som skjelner mellom rett og galt. Derfor vil Herren, din Gud, være med deg.'
18 Kongen svarte kvinnen: 'Skjul for meg ikke det jeg skal spørre deg om.' Og kvinnen sa: 'La min herre, kongen, tale.'
19 Kongen spurte: 'Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte: 'Så sant du lever, min herre, konge, ingen kan avvike fra det du har sagt, for din tjener Joab befalte meg og satte alle disse ordene på min munn.'
21 «Da jeg våknet om morgenen for å amme mitt barn, så jeg at det var dødt; men da jeg tenkte nærmere over det, oppdaget jeg at det ikke var mitt barn, det jeg hadde født.»
22 «Da sa den ene kvinnen: 'Nei, mitt barn lever, og ditt barn er dødt.' Og den andre svarte: 'Nei, ditt barn er dødt, og mitt barn lever.' Slik talte de begge for kongen.»
23 Da sa kongen: «Den ene sier: 'Dette er mitt levende barn, og ditt er dødt,' og den andre sier: 'Nei, ditt barn er dødt, og mitt er levende.'»
13 Han sa: «Se, du har vist oss så stor omsorg med all denne gjestfriheten. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale for deg for kongen eller for hærlederen?» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt folk.»
14 Han spurte videre: «Hva blir da gjort for henne?» Gehazi svarte: «Hun har faktisk ingen barn, og mannen hennes er gammel.»
1 En kvinne, en av konene til profetens sønner, ropte til Elisha og sa: «Min tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet HERREN. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner for å gjøre dem til treller.»
2 Elisha spurte henne: «Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjener har ikke noe annet i huset enn en krukke med olje.»
17 Etter disse hendelsene ble enkemorens sønn syk, og sykdommen var så alvorlig at han ikke trakk et eneste pust.
18 Og hun sa til Elijah: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?»
20 Så ropte han til HERREN og sa: «Å HERRE, min Gud, har du også påført denne enkemoren elendighet ved å ta hennes sønn?»
16 Da ropte en klok kvinne fra byen: «Hør, hør! Jeg ber deg, Joab, kom hit slik at jeg kan snakke med deg.»
17 Da han kom nær henne, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Det er meg.» Da sa hun: «Hør ordene til din tjenerinne.» Han svarte: «Jeg hører.»
3 Da de syv årene var omme, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land, og hun dro ut for å klage til kongen over sitt hus og sitt land.
5 Mens Gehazi fortalte kongen om hvordan Elisa hadde vakt en død mann til live, hørte man plutselig at kvinnen, hvis sønn han hadde vakt til live, ropte til kongen om sitt hus og sitt land. Gehazi sa: «Min herre, o konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisa har vakt til live.»
6 Da kongen spurte kvinnen, forklarte hun ham. Kongen utnevnte derfor en bestemt tjenestemann som sa: Gjenopprett alt som tilhørte deg og alle fruktene fra markene siden du forlot landet, helt til i dag.
5 Både Mahlon og Chilion døde, og Naomi ble igjen uten ektemann og sønner.
26 Da Uriahs kone fikk høre at hennes mann var død, sørget hun dypt over ham.
9 Så sa han til meg igjen: 'Vennligst, legg deg over meg og drep meg, for nå har en overveldende smerte rammet meg, siden livet mitt fortsatt er i meg.'
14 Han sa: ‘Jeg har noe å fortelle deg.’ Og hun svarte: ‘Fortell.’
27 Kongen svarte: «Gi henne det levende barnet, og drep det på ingen måte; for hun er den sanne mor.»
5 Herren sa til Ahiya: 'Se, Jeroboams hustru kommer for å be deg om noe for sin sønn, for han er syk. Slik skal du tale til henne: Når hun kommer inn, skal hun late som om hun er en annen kvinne.'
4 Da sa David: 'Hva har hendt? Fortell meg, jeg ber deg.' Og han svarte: 'Følgene har flyktet fra slaget, og mange er falt og døde; også Saul og Jonathan, hans sønn, er borte.'
16 Og nå ber jeg deg om én tjeneste; nekt meg ikke. Hun svarte: ‘Fortell.’
20 Nær ved tiden for hennes død sa kvinnene som sto ved hennes side: «Frykt ikke, for du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og tok det ikke til seg.
26 «Skynd deg nå å gå imøte henne,» befalte han, «og spør: 'Er alt bra med deg? Er det bra med din mann? Er det bra med barnet?'» Hun svarte: «Ja, alt er bra.»
16 Kongen svarte: «Du skal sannelig dø, Ahimelech, både du og hele din fars hus.»
16 Bathseba bøyde seg ned og viste kongen ærbødighet. Da spurte kongen: «Hva ønsker du?»
17 Den ene kvinnen sa: «Herre, jeg og denne kvinnen bor under samme tak, og jeg fødte et barn sammen med henne i huset.»
18 Og Bathseba sa: ‘Greit; jeg skal tale for din sak for kongen.’
26 Hun sa: «Å, min herre, så sant du lever, vet at jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til HERREN.»
16 Da hun kom til sin svigermor, spurte hun: «Hvem er du, min datter?» Og hun fortalte alt som mannen hadde gjort for henne.