1 Kongebok 17:20
Så ropte han til HERREN og sa: «Å HERRE, min Gud, har du også påført denne enkemoren elendighet ved å ta hennes sønn?»
Så ropte han til HERREN og sa: «Å HERRE, min Gud, har du også påført denne enkemoren elendighet ved å ta hennes sønn?»
Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også latt ulykke ramme den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?
Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også gjøre ondt mot enken som jeg bor hos, så du lar sønnen hennes dø?
Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også ramme denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?
Så ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har du virkelig gjort dette onde mot denne enken som jeg bor hos, og drept hennes sønn?'
Så ropte han til Herren og sa: Herre min Gud, hvorfor har du også brakt ondt over denne enken jeg bor hos, slik at hennes sønn er død?
Og han ropte til Herren og sa: «Å Herre, min Gud, har du også brakt ulykke over den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?»
Han ropte til Herren og sa: "Herre, min Gud, har du også ført ulykke over denne enken som jeg bor hos, ved å drepe hennes sønn?"
Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykken over denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?»
Der ropte han til Herren: Herre min Gud, vil du virkelig la denne enken jeg bor hos lide ved å la hennes sønn dø?
Der ropte han til Herren: Herre min Gud, vil du virkelig la denne enken jeg bor hos lide ved å la hennes sønn dø?
Han ropte til Herren og sa: «Herre, min Gud, har du også gjort dette mot denne enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?»
Then he cried out to the LORD and said, "O LORD my God, have You also brought tragedy upon the widow I am staying with by causing her son to die?"
Han ropte til Herren og sa: 'Herre, min Gud, har du også gjort denne enken, som jeg bor hos, ondt ved å la hennes sønn dø?'
Og han raabte til Herren og sagde: Herre, min Gud! har du ogsaa gjort (saa) ilde ved denne Enke, som jeg er fremmed hos, at du dræber hendes Søn?
And he cried unto the LORD, and said, O LORD my God, hast thou also brought evil upon the widow with whom I sojourn, by slaying her son?
Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, har du også ført ulykke over denne enken, hos hvem jeg bor, ved å ta livet av sønnen hennes?
And he cried to the LORD, and said, O LORD my God, have You also brought calamity upon the widow with whom I sojourn, by killing her son?
Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også ført ondt over denne enken som har huset meg ved å drepe hennes sønn?
Der ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har Du også handlet vondt mot denne enken som jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?'
Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykke over denne enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?»
Han ropte til Herren: Herre min Gud, har du gjort ondt mot den enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?
& called vpon the LORDE, and sayde: O LORDE my God, hast thou dealt so euell wt the wedow with whom I dwell, yt thou woldest slaye hir sonne?
Then he called vnto the Lord, and sayde, O Lorde my God, hast thou punished also this widowe, with whome I soiourne, by killing her sonne?
And called vnto the Lorde, and saide: O Lorde my God, hast thou punished also this wydow with whom I dwell as a straunger, & hast slaine her sonne?
And he cried unto the LORD, and said, O LORD my God, hast thou also brought evil upon the widow with whom I sojourn, by slaying her son?
He cried to Yahweh, and said, Yahweh my God, have you also brought evil on the widow with whom I sojourn, by killing her son?
and crieth unto Jehovah, and saith, `Jehovah my God, also on the widow with whom I am sojourning hast Thou done evil -- to put her son to death?'
And he cried unto Jehovah, and said, O Jehovah my God, hast thou also brought evil upon the widow with whom I sojourn, by slaying her son?
And he cried unto Jehovah, and said, O Jehovah my God, hast thou also brought evil upon the widow with whom I sojourn, by slaying her son?
And crying to the Lord he said, O Lord my God, have you sent evil even on the widow whose guest I am, by causing her son's death?
He cried to Yahweh, and said, "Yahweh my God, have you also brought evil on the widow with whom I stay, by killing her son?"
Then he called out to the LORD,“O LORD, my God, are you also bringing disaster on this widow I am staying with by killing her son?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Etter disse hendelsene ble enkemorens sønn syk, og sykdommen var så alvorlig at han ikke trakk et eneste pust.
18Og hun sa til Elijah: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?»
19Han svarte: «Gi meg ditt barn.» Og han tok ham ut av hennes favn, bar ham opp til et rom i huset der han bodde, og la ham på sin egen seng.
21Han la seg over barnet tre ganger og ropte: «Å HERRE, min Gud, jeg ber deg, la barnets ånd komme tilbake til ham.»
22HERREN hørte Elijahs rop, og barnets ånd vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.
23Elijah tok barnet, bar det ned fra rommet og inn i huset, og overleverte det til moren. Han sa: «Se, ditt barn lever!»
24Kvinnen sa til Elijah: «Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at HERRENS ord som du taler, er sannhet.»
16Elisha sa: «I denne tiden, etter livets naturlige gang, skal du få en sønn.» Men hun svarte: «Nei, Herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjener.»
17Likevel ble hun gravid og fødte en sønn på den tiden Elisha hadde forutsagt, etter livets vanlige løp.
18Da gutten var blitt eldre, skjedde det en dag at han fulgte sin far ut til innhøsterne.
19Han ropte: «Far, mitt hode, mitt hode!» Og faren sa til en gutt: «Bær ham til moren din.»
20Da gutten ble ført til sin mor, satt han i fanget hennes til middag – og deretter døde han.
21Kvinnen tok ham opp, la ham på Guds mans seng, lukket døren over ham og dro ut.
30Men barnets mor sa: «Så sant som Herren lever, og så sant du selv lever, vil jeg ikke forlate deg.» Og Elisha reiste seg og fulgte etter henne.
31Gehazi gikk foran dem, la staven over barnets ansikt, men det skjedde verken lyd eller liv. Da gikk han tilbake til Elisha og sa: «Barnet har ikke våknet.»
32Da Elisha kom inn i huset, fant han barnet dødt og liggende på sengen.
33Han gikk inn, lukket døren for seg to, og ba inderlig til HERREN.
34Da gikk han bort, la seg over barnet og la munnen sin mot barnets munn, øynene mot barnets øyne og hendene mot barnets hender. Han strakte seg ut over barnet, og barnets kropp ble varm.
35Deretter vendte han tilbake og gikk frem og tilbake i rommet, satte seg opp igjen over barnet, og da nysset barnet syv ganger, åpnet det øynene sine.
36Elisha kalte så på Gehazi og sa: «Kall inn Shunamm-kvinnen.» Gehazi kalte på henne, og da hun kom inn, sa han: «Ta opp sønnen din.»
37Hun gikk inn, falt ned for hans føtter, bøyde seg dyp respektfullt, tok opp sin sønn og dro ut.
22Han svarte: «Mens barnet var i live, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem kan vite om Gud vil vise meg nåde og la barnet leve?
19«Men denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun la seg over det.»
20«Hun sto opp midt på natten, tok mitt barn fra ved min side mens din tjener sov, la det i sin favn og byttet det med sitt døde barn som hun la ved min side.»
21«Da jeg våknet om morgenen for å amme mitt barn, så jeg at det var dødt; men da jeg tenkte nærmere over det, oppdaget jeg at det ikke var mitt barn, det jeg hadde født.»
8Og HERRENS ord kom til ham og sa:
9«Reis deg opp og dra til Sarefat, som tilhører Sidon, og bo der. Se, jeg har befalt en enkemor der å gi deg føde.»
10Så han reiste seg og dro til Sarefat. Da han kom til byens port, så han at enkemoren samlet ved, og han ropte til henne: «Vennligst hent meg et kar med litt vann, så jeg kan drikke.»
11Idet hun var på vei for å hente vannet, ropte han til henne: «Gi meg, vær så snill, et stykke brød.»
12Og hun svarte: «Så sant HERREN din Gud lever, jeg har ikke noe brødbakke, bare en håndfull mel i en tømmmer og litt olje i en krukke; og se, jeg samler to vedkubber for å gå inn og lage mat til meg og min sønn, for vi er nær ved å sulte i hjel.»
11Da sa hun: 'Jeg ber deg, la kongen huske Herren, din Gud, og ikke la blodsutrederne fortsette ødeleggelsen, så de ikke utrydder min sønn. Så sant Herren lever, skal ikke et eneste hår på din sønn falle til jorden!'
1En kvinne, en av konene til profetens sønner, ropte til Elisha og sa: «Min tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet HERREN. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner for å gjøre dem til treller.»
5Mens Gehazi fortalte kongen om hvordan Elisa hadde vakt en død mann til live, hørte man plutselig at kvinnen, hvis sønn han hadde vakt til live, ropte til kongen om sitt hus og sitt land. Gehazi sa: «Min herre, o konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisa har vakt til live.»
27Da hun nådde frem til Guds mann på høyden, grep hun tak i føttene hans. Men Gehazi kom nær for å stanse henne, og Guds mann sa: «La henne være, for hennes sjel er plaget – Herren har latt henne bære dette alene uten å fortelle meg.»
28Da sa hun: «Har jeg virkelig etterspurt en sønn, min herre? Har jeg ikke sagt: 'Bedragersk ikke meg'?»
9Obadja spurte: Hva har jeg gjort for at du skulle overgi din tjener i Ahab sin hånd for å drepe meg?
26Hun sa: «Å, min herre, så sant du lever, vet at jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til HERREN.»
27For dette barnet har jeg bedt, og HERREN har oppfylt min bønn.
12Da han nærmet seg byporten, så han en død mann som ble båret ut – han var den eneste sønnen til sin mor, som var enke, og mange i byen fulgte henne.
13Da Herren så henne, fikk han medlidenhet med henne og sa til henne: 'Gråt ikke.'
1Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vakt til live, og sa: Reis deg og dra du og ditt hus, og opphold dere der dere kan finne ly; for HERREN har forutsagt hungersnød, og den skal ramme landet i syv år.
14Han spurte videre: «Hva blir da gjort for henne?» Gehazi svarte: «Hun har faktisk ingen barn, og mannen hennes er gammel.»
16Han sa til kongen: 'Slik sier Herren: Ettersom du sendte budbringere for å forhøre dere om Baalzebub, Ekrons gud – er det ikke fordi det ikke finnes en Gud i Israel å høre hans ord fra? – derfor skal du ikke komme ned fra den seng du er steget opp fra, men du skal utvilsomt dø.'
5Kongen spurte: 'Hva plager deg?' Og hun svarte: 'Jeg er en enke, og min mann er død.'
6Din tjener hadde to sønner, som slåss mot hverandre på marken, og ingen kunne skille dem; men den ene slo den andre og drepte ham.
12Stå derfor opp og vend tilbake til ditt hjem; og når du trår inn i byen, skal barnet dø.