1 Samuelsbok 1:26
Hun sa: «Å, min herre, så sant du lever, vet at jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til HERREN.»
Hun sa: «Å, min herre, så sant du lever, vet at jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til HERREN.»
Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, herre, jeg er kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.
Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre, det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.
Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre: Det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.
'Unnskyld meg, min herre! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.'
Hun sa: 'Å, min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til Herren.'
Og hun sa: "Å, min herre, så sant du lever, jeg er kvinnen som stod her ved deg og ba til HERREN."
Hun sa: "Hør meg, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
Hun sa: 'Min herre! Så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren.'
Hun sa: "Å, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
Hun sa: "Å, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
Hun sa: 'Unnskyld, min herre! Så sant du lever, min herre, det var meg, kvinnen, som stod her ved din side og ba til Herren.
She said, 'Pardon me, my lord. As surely as you live, my lord, I am the woman who stood here beside you praying to the LORD.
Hanna sa: «Unnskyld meg, min herre. Så sant du lever, min herre, jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.
Og hun sagde: Hør mig, min Herre! (saa vist som) din Sjæl lever, min Herre! jeg er den Qvinde, som stod her hos dig, for at bede ydmygelig til Herren,
And she said, Oh my lord, as thy soul liveth, my lord, I am the woman that stood by thee here, praying unto the LORD.
Hun sa: 'Min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
And she said, Oh my lord, as your soul lives, my lord, I am the woman that stood by you here, praying to the LORD.
Hun sa: Å, min herre, så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren.
Hun sa: "Min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
Hun sa: Å, min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som stod her ved deg og ba til Herren.
Hun sa: «Min herre, så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som stod her ved din side og ba til Herren.»
And she sayde: O my lorde, as truly as thy soule lyueth my lorde, I am the woman that stode here by ye, and made intercession vnto the LORDE,
And she said, Oh my Lord, as thy soule liueth, my lord, I am the woman that stoode with thee here praying vnto the Lord.
And she sayd: Oh my Lorde, as thy soule lyueth my Lorde, I am the woman that stoode before thee here praying vnto the Lorde.
And she said, Oh my lord, [as] thy soul liveth, my lord, I [am] the woman that stood by thee here, praying unto the LORD.
She said, Oh, my lord, as your soul lives, my lord, I am the woman who stood by you here, praying to Yahweh.
and she saith, `O, my lord, thy soul liveth! my lord, I `am' the woman who stood with thee in this `place', to pray unto Jehovah;
And she said, Oh, my lord, as thy soul liveth, my lord, I am the woman that stood by thee here, praying unto Jehovah.
And she said, Oh, my lord, as thy soul liveth, my lord, I am the woman that stood by thee here, praying unto Jehovah.
And she said, O my lord, as your soul is living, my lord, I am that woman who was making a prayer to the Lord here by your side:
She said, "Oh, my lord, as your soul lives, my lord, I am the woman who stood by you here, praying to Yahweh.
She said,“My lord. Just as surely as you are alive, my lord, I am the woman who previously stood here with you in order to pray to the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27For dette barnet har jeg bedt, og HERREN har oppfylt min bønn.
28Derfor har jeg lånt ham ut til HERREN; så lenge han lever, skal han forbli viet til HERREN. Og der tilbad han HERREN.
9Etter at de hadde spist i Shiloh reiste Hannah seg, mens Eli, presten, satt ved en søyle i HERRENS tempel.
10Hun var dypt bitter i sin sjel, og mens hun bad til HERREN, gråt hun sterkt.
11Hun avla en ed og sa: «Herre, hærguedes Herre, hvis du virkelig vil skue på din tjeners nød og huske meg, og ikke glemme din tjener, men vil gi meg et barn, en sønn, da vil jeg vie ham til HERREN alle dagene i hans liv, og ingen barberkniv skal berøre hans hode.»
12Mens hun fortsatte å be foran HERREN, la Eli merke til at leppene hennes rørte seg.
13Hannah bad stille for seg selv; leppene hennes bevegde seg, men stemmen nådde ikke fram, og derfor antok Eli at hun var beruset.
15Hannah svarte: «Nei, min herre, jeg er en kvinne med et sorgfullt sinn. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikke, men har utøst min sjel for HERREN.»
16Ikke anse din tjener som en datter av Belial, for jeg har bare uttrykt min dypeste sorg og klage.
17Da svarte Eli: «Gå i fred, og måtte Israels Gud oppfylle den bønn du har fremsatt.»
18Hun sa: «Måtte din tjenerinne finne nåde i dine øyne.» Deretter gikk hun sin vei, spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger preget av sorg.
19Tidlig om morgenen stod de opp, tilba HERREN, vendte tilbake og kom hjem til Ramah, hvor Elkanah tok seg av sin kone Hannah; og HERREN husket henne.
20Derfor, da tiden kom etter at Hannah hadde blitt gravid, fødte hun en sønn og kalte ham Samuel, og sa: «Fordi jeg har bedt om ham fra HERREN.»
15Da sa han: «Kall henne inn.» Og da Gehazi kalte på henne, sto hun ved døråpningen.
16Elisha sa: «I denne tiden, etter livets naturlige gang, skal du få en sønn.» Men hun svarte: «Nei, Herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjener.»
11Da sa hun: 'Jeg ber deg, la kongen huske Herren, din Gud, og ikke la blodsutrederne fortsette ødeleggelsen, så de ikke utrydder min sønn. Så sant Herren lever, skal ikke et eneste hår på din sønn falle til jorden!'
12Kvinnen sa videre: 'La meg få si et ord til min herre, kongen.' Og han svarte: 'Snakk.'
15Derfor har jeg kommet for å fortelle dette for min herre, kongen, fordi folket har gjort meg redd. Din tjener sa: 'Jeg vil nå tale for kongen, kanskje vil han imøtekomme min bønne.'
16For kongen vil lytte og redde sin tjener fra den mann som vil ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
17Så sa din tjener: 'La nuordenen fra min herre kongen være betryggende, for han er som en Guds engel som skjelner mellom rett og galt. Derfor vil Herren, din Gud, være med deg.'
18Kongen svarte kvinnen: 'Skjul for meg ikke det jeg skal spørre deg om.' Og kvinnen sa: 'La min herre, kongen, tale.'
36Hun svarte: 'Min far, om du har holdt ditt ord til Herren, la da det skje med meg slik det er lovet, ettersom Herren har hevnet deg mot dine fiender, selv ammonittene.'
25De slaktet en okse og førte barnet til Eli.
13Og hun kalte Herren, som talte til henne, for 'Du Gud som ser meg', fordi hun sa: 'Har jeg virkelig sett den som ser meg?'
30Men barnets mor sa: «Så sant som Herren lever, og så sant du selv lever, vil jeg ikke forlate deg.» Og Elisha reiste seg og fulgte etter henne.
20Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: «Må Herren gi deg frukten av denne kvinnen som en gave til Herrens tjeneste.» Deretter dro de tilbake til sitt hjem.
21Herren besøkte Hannah, og hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og barnet Samuel vokste opp i Herrens gunst.
28Da sa hun: «Har jeg virkelig etterspurt en sønn, min herre? Har jeg ikke sagt: 'Bedragersk ikke meg'?»
16Da kalte Eli på Samuel og sa: 'Samuel, min sønn.' Samuel svarte: 'Her er jeg.'
17Den ene kvinnen sa: «Herre, jeg og denne kvinnen bor under samme tak, og jeg fødte et barn sammen med henne i huset.»
22Men Hannah dro ikke med, for hun sa til sin mann: «Jeg skal ikke dra før barnet er avvennet. Da vil jeg bringe ham med, slik at han kan vise seg for HERREN og få bo der for alltid.»
23Elkanah svarte: «Gjør som du synes er best; vent med å dra til barnet er avvennet – det viktigste er at HERREN holder sitt ord.» Så forble hun hjemme og lot sin sønn amme til han var avvennet.
16Da hun kom til sin svigermor, spurte hun: «Hvem er du, min datter?» Og hun fortalte alt som mannen hadde gjort for henne.
26Mannen bøyde sitt hode og tilba Herren.
26«Skynd deg nå å gå imøte henne,» befalte han, «og spør: 'Er alt bra med deg? Er det bra med din mann? Er det bra med barnet?'» Hun svarte: «Ja, alt er bra.»
20Nær ved tiden for hennes død sa kvinnene som sto ved hennes side: «Frykt ikke, for du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og tok det ikke til seg.
1Hannah bad og sa: «Mitt hjerte gleder seg i Herren, min styrke blir opphøyet i Ham; min munn reiser seg over mine fiender, for jeg fryder meg over Din frelse.»
27«La nå denne velsignelsen, som din tjenerinne har brakt til deg, også gis til de unge mennene som følger deg, min herre.»
28«Min herre, tilgi din tjenerinnes forseelse, for Herren vil utvilsomt gjøre ditt hus standhaftig, for du kjemper Herrens kamper og ondskap har aldri blitt funnet hos deg i alle dine dager.»
17Hun svarte: «Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne at din sønn Salomo uten tvil skal regjere etter deg og sitte på tronen.»
13Han sa: «Se, du har vist oss så stor omsorg med all denne gjestfriheten. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale for deg for kongen eller for hærlederen?» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt folk.»
20Så ropte han til HERREN og sa: «Å HERRE, min Gud, har du også påført denne enkemoren elendighet ved å ta hennes sønn?»
21Kvinnen gikk bort til Saul og så at han var dypt urolig. Hun sa til ham: 'Se, din tjenerinne har adlød deg; jeg har satt mitt liv på spill og fulgt dine ord nøye.'
11Manoah reiste seg og fulgte etter sin kone, og da han kom til mannen spurte han: 'Er du den som talte til kvinnen?' Og han svarte: 'Ja, det er jeg.'
10Herren kom så fram og sto der, og ropte som før: 'Samuel, Samuel.' Da svarte Samuel: 'Snakk, for din tjener lytter.'
24Kvinnen sa til Elijah: «Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at HERRENS ord som du taler, er sannhet.»
4kalte Herren på Samuel. Samuel svarte: 'Her er jeg.'
43Se, jeg står ved vannkilden; og det skal skje at når jomfruen kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘Gi meg, jeg ber deg, litt vann fra din krukke å drikke,’