1 Samuelsbok 4:20
Nær ved tiden for hennes død sa kvinnene som sto ved hennes side: «Frykt ikke, for du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og tok det ikke til seg.
Nær ved tiden for hennes død sa kvinnene som sto ved hennes side: «Frykt ikke, for du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og tok det ikke til seg.
Mens hun lå for døden, sa kvinnene som sto hos henne: Vær ikke redd, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.
Da hun sto for døden, sa kvinnene som sto omkring henne: Vær ikke redd, for du har født en sønn! Men hun svarte ikke og ga det ingen akt.
Da hun var i ferd med å dø, sa kvinnene som stod omkring henne: Ikke vær redd, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og la det ikke på hjertet.
Da hun var døden nær, sa kvinnene som stod omkring henne: «Vær ikke redd, for du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og la ikke merke til dem.
Da hun holdt på å dø, sa kvinnene som sto rundt henne: Frykt ikke, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.
Omtrent i det øyeblikket hun skulle dø, sa kvinnene som stod rundt henne: Frykt ikke; for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og lå ikke nært det.
Mens hun døde, sa kvinnene rundt henne: «Frykt ikke, du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og tok det ikke til seg.
Mens hun var ved å dø, sa kvinnene som sto rundt henne: «Frykt ikke, for du har født en sønn!» Men hun svarte ikke og la ikke merke til det.
Da hun nærmet seg døden, sa de kvinnene som sto ved henne: Frykt ikke, du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.
Da hun nærmet seg døden, sa de kvinnene som sto ved henne: Frykt ikke, du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.
Omtrent på dødstidspunktet sa de som stod om henne: «Vær ikke redd, for du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og la heller ikke merke til det.
As she was dying, the women attending her said, 'Don’t despair, you have given birth to a son.' But she did not answer or pay attention.
Mens hun lå for døden, sa kvinnene som sto omkring henne: «Vær ikke redd, for du har født en sønn!» Men hun svarte ikke og tok det ikke til hjertet.
Og den Tid hun døde, da sagde de (Qvinder), som stode hos hende: Frygt ikke, thi du haver født en Søn; men hun svarede ikke og lagde det ikke paa sit Hjerte.
And about the time of her death the women that stood by her said unto her, Fear not; for thou hast born a son. But she answered not, neither did she regard it.
Omtrent da hun døde, sa kvinnene som sto ved henne: Frykt ikke, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke, og brydde seg ikke om det.
And about the time of her death the women that stood by her said to her, Fear not; for you have borne a son. But she did not answer, nor did she regard it.
Rundt tidspunktet for hennes død sa kvinnene som sto hos henne: Frykt ikke, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.
Mens hun holdt på å dø, sa kvinnene rundt henne: 'Frykt ikke, du har født en sønn.' Men hun svarte ikke og ga ikke akt på det.
Omtrent ved hennes død sa kvinnene som sto ved henne: "Frykt ikke, for du har født en sønn." Men hun svarte ikke og tok det ikke til seg.
Da hun var nær døden, sa kvinnene som var hos henne: Frykt ikke, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.
And whan she was now at the poynte of death, the wemen that stode by her, sayde: Feare not, thou hast a yoge sonne. But she gaue no answere, nether regarded it,
And about the time of her death, the women that stoode about her, sayd vnto her, Feare not: for thou hast borne a sonne: but she answered not, nor regarded it.
And about the tyme of her death, the women that stoode about her, saide vnto her: Feare not, for thou hast borne a sonne. But she aunswered not, nor regarded it.
And about the time of her death the women that stood by her said unto her, Fear not; for thou hast born a son. But she answered not, neither did she regard [it].
About the time of her death the women who stood by her said to her, Don't be afraid; for you have brought forth a son. But she didn't answer, neither did she regard it.
And at the time of her death, when the women who are standing by her say, `Fear not, for a son thou hast borne,' she hath not answered, nor set her heart `to it';
And about the time of her death the women that stood by her said unto her, Fear not; for thou hast brought forth a son. But she answered not, neither did she regard it.
And about the time of her death the women that stood by her said unto her, Fear not; for thou hast brought forth a son. But she answered not, neither did she regard it.
And when she was very near death the women who were with her said, Have no fear, for you have given birth to a son. But she made no answer and gave no attention to it.
About the time of her death the women who stood by her said to her, "Don't be afraid; for you have brought forth a son." But she didn't answer, neither did she regard it.
As she was dying, the women who were there with her said,“Don’t be afraid! You have given birth to a son!” But she did not reply or pay any attention.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Mannen sa til Eli: «Jeg er den som rømte fra hæren i dag.» Og Eli spurte: «Hva har skjedd, min sønn?»
17Budbringeren svarte: «Israel har flyktet for filisterne, det har vært et stort massemord blant folket, og dine to sønner, Hophni og Phinehas, er døde – og Guds paktark er tatt.»
18Da Eli hørte omtalen om Guds paktark, falt han bakover fra setet ved porten, og hans nakke brakk. Han døde, for han var en gammel og tung mann. Han hadde dømt Israel i førti år.
19Hans svigerdatter, Phinehas’ kone, som var gravid og nær ved å føde, fikk nyheten om at Guds paktark var tatt, og at både hennes svigerfar og ektemann var døde. Hun bøyde seg i smerte og begynte å føde, for fødselssmertene hadde kommet over henne.
21Hun ga barnet navnet Ichabod og sa: «Æren har forlatt Israel, for Guds paktark er tatt, og både min svigerfar og min ektemann er døde.»
22Og hun utbrøt: «Æren har forlatt Israel, for Guds paktark er tatt.»
17I hennes smerte sa jordmoren til henne: «Frykt ikke, du skal også få denne sønnen.»
19«Men denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun la seg over det.»
20«Hun sto opp midt på natten, tok mitt barn fra ved min side mens din tjener sov, la det i sin favn og byttet det med sitt døde barn som hun la ved min side.»
21«Da jeg våknet om morgenen for å amme mitt barn, så jeg at det var dødt; men da jeg tenkte nærmere over det, oppdaget jeg at det ikke var mitt barn, det jeg hadde født.»
22«Da sa den ene kvinnen: 'Nei, mitt barn lever, og ditt barn er dødt.' Og den andre svarte: 'Nei, ditt barn er dødt, og mitt barn lever.' Slik talte de begge for kongen.»
20Da gutten ble ført til sin mor, satt han i fanget hennes til middag – og deretter døde han.
26Hun sa: «Å, min herre, så sant du lever, vet at jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til HERREN.»
27For dette barnet har jeg bedt, og HERREN har oppfylt min bønn.
30Men barnets mor sa: «Så sant som Herren lever, og så sant du selv lever, vil jeg ikke forlate deg.» Og Elisha reiste seg og fulgte etter henne.
16Elisha sa: «I denne tiden, etter livets naturlige gang, skal du få en sønn.» Men hun svarte: «Nei, Herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjener.»
17Likevel ble hun gravid og fødte en sønn på den tiden Elisha hadde forutsagt, etter livets vanlige løp.
12La henne ikke være som en død, hvis kjøtt er halvt fortært, slik en der fødselen allerede har inntatt kroppen.
18Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Se, mens barnet levde, talte vi med ham, og han hørte ikke på oss; hvordan skal han da reagere om vi sier at det er dødt?»
16Naomi tok barnet inntil seg og ble dets amme.
17Kvinnene i nabolaget gav ham navnet Obed og sa: «Naomi har fått en sønn.» Obed ble far til Jesse, og Jesse ble far til David.
26Da Uriahs kone fikk høre at hennes mann var død, sørget hun dypt over ham.
16Han sa: 'Når dere utfører jordmoroppdrag for de hebraiske kvinnene, og ser dem på fødebordet, skal dere, hvis barnet er en gutt, drepe ham; men hvis det er en jente, skal hun leve.'
23Derfor fikk ikke Michal, Sauls datter, barn den dag hun døde.
20Han sa videre: 'Stå ved teltdøren, og skulle noen komme og spørre: «Er det noen her?» da skal du svare: «Nei.»'
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er ufruktbar og har ingen barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.
18Da Naomi så at Ruth var fast bestemt på å følge med henne, lot hun være å si mer.
5Kongen spurte: 'Hva plager deg?' Og hun svarte: 'Jeg er en enke, og min mann er død.'
27Kongen svarte: «Gi henne det levende barnet, og drep det på ingen måte; for hun er den sanne mor.»
37Hun gikk inn, falt ned for hans føtter, bøyde seg dyp respektfullt, tok opp sin sønn og dro ut.
14Han spurte videre: «Hva blir da gjort for henne?» Gehazi svarte: «Hun har faktisk ingen barn, og mannen hennes er gammel.»
22Men Hannah dro ikke med, for hun sa til sin mann: «Jeg skal ikke dra før barnet er avvennet. Da vil jeg bringe ham med, slik at han kan vise seg for HERREN og få bo der for alltid.»
23Elkanah svarte: «Gjør som du synes er best; vent med å dra til barnet er avvennet – det viktigste er at HERREN holder sitt ord.» Så forble hun hjemme og lot sin sønn amme til han var avvennet.
17Den ene kvinnen sa: «Herre, jeg og denne kvinnen bor under samme tak, og jeg fødte et barn sammen med henne i huset.»
14Da Eli hørte lyden av dette skriket, spurte han: «Hva betyr denne larmen?» Og mannen kom rastløpende inn for å fortelle Eli.
35Og hun ble gravid igjen og fødte en sønn, og sa: «Nå vil jeg prise Herren.» Derfor kalte hun ham Juda, og hun sluttet å føde.
18Hun sa: «Måtte din tjenerinne finne nåde i dine øyne.» Deretter gikk hun sin vei, spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger preget av sorg.
13ville dere vente til de vokste opp? Ville dere hindre at de fikk ektemenn? Nei, mine døtre, det smerter meg for deres skyld at HERRENS hånd har vært mot meg.
15Derfor har jeg kommet for å fortelle dette for min herre, kongen, fordi folket har gjort meg redd. Din tjener sa: 'Jeg vil nå tale for kongen, kanskje vil han imøtekomme min bønne.'
10Hun var dypt bitter i sin sjel, og mens hun bad til HERREN, gråt hun sterkt.
5Både Mahlon og Chilion døde, og Naomi ble igjen uten ektemann og sønner.
16Hun er likegyldig mot sine unger, som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, uten frykt.
26«Skynd deg nå å gå imøte henne,» befalte han, «og spør: 'Er alt bra med deg? Er det bra med din mann? Er det bra med barnet?'» Hun svarte: «Ja, alt er bra.»
14Kvinnene sa til Naomi: «Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg stå uten en slektning, en som kan gjøre hans navn kjent i Israel.»
20Derfor, da tiden kom etter at Hannah hadde blitt gravid, fødte hun en sønn og kalte ham Samuel, og sa: «Fordi jeg har bedt om ham fra HERREN.»
11Da sa hun: 'Jeg ber deg, la kongen huske Herren, din Gud, og ikke la blodsutrederne fortsette ødeleggelsen, så de ikke utrydder min sønn. Så sant Herren lever, skal ikke et eneste hår på din sønn falle til jorden!'