1 Kongebok 3:27

o3-mini KJV Norsk

Kongen svarte: «Gi henne det levende barnet, og drep det på ingen måte; for hun er den sanne mor.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    19 «Men denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun la seg over det.»

    20 «Hun sto opp midt på natten, tok mitt barn fra ved min side mens din tjener sov, la det i sin favn og byttet det med sitt døde barn som hun la ved min side.»

    21 «Da jeg våknet om morgenen for å amme mitt barn, så jeg at det var dødt; men da jeg tenkte nærmere over det, oppdaget jeg at det ikke var mitt barn, det jeg hadde født.»

    22 «Da sa den ene kvinnen: 'Nei, mitt barn lever, og ditt barn er dødt.' Og den andre svarte: 'Nei, ditt barn er dødt, og mitt barn lever.' Slik talte de begge for kongen.»

    23 Da sa kongen: «Den ene sier: 'Dette er mitt levende barn, og ditt er dødt,' og den andre sier: 'Nei, ditt barn er dødt, og mitt er levende.'»

    24 Så sa kongen: «Bring meg et sverd.» Og de førte et sverd fram for ham.

    25 Kongen sa: «Del det levende barnet i to, og gi halvdelen til den ene og halvdelen til den andre.»

    26 Da talte kvinnen hvis barn var levende til kongen, for hennes inderste sår lengtet etter barnet, og hun sa: «Herre, gi henne det levende barnet, så det ikke blir drept.» Den andre kvinnen svarte: «La det verken bli mitt eller ditt, men del det.»

  • 28 Hele Israel hørte om dommen som kongen avsa, og de fryktet ham, for de så at Guds visdom var i ham til å dømme rettferdig.

  • 77%

    10 Kongen sa: 'Den som enn skulle tale noe imot deg, bring han hit, så vil han ikke lenger skade deg.'

    11 Da sa hun: 'Jeg ber deg, la kongen huske Herren, din Gud, og ikke la blodsutrederne fortsette ødeleggelsen, så de ikke utrydder min sønn. Så sant Herren lever, skal ikke et eneste hår på din sønn falle til jorden!'

    12 Kvinnen sa videre: 'La meg få si et ord til min herre, kongen.' Og han svarte: 'Snakk.'

    13 Kvinnen sa: 'Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For kongen taler som om noe er galt ved at han ikke henter hjem den forviste.'

  • 74%

    16 Han sa: 'Når dere utfører jordmoroppdrag for de hebraiske kvinnene, og ser dem på fødebordet, skal dere, hvis barnet er en gutt, drepe ham; men hvis det er en jente, skal hun leve.'

    17 Men jordemødrene fryktet Gud og handlet ikke slik kongen av Egypt befalte dem; de lot guttene leve.

    18 Da innkalte Egyptens konge jordemødrene og spurte: 'Hvorfor har dere handlet på denne måten og latt guttene leve?'

  • 17 Den ene kvinnen sa: «Herre, jeg og denne kvinnen bor under samme tak, og jeg fødte et barn sammen med henne i huset.»

  • 16 For kongen vil lytte og redde sin tjener fra den mann som vil ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.

  • 71%

    5 Kongen spurte: 'Hva plager deg?' Og hun svarte: 'Jeg er en enke, og min mann er død.'

    6 Din tjener hadde to sønner, som slåss mot hverandre på marken, og ingen kunne skille dem; men den ene slo den andre og drepte ham.

    7 Se, nå har hele familien vendt seg mot din tjener, og de sier: 'Lever den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å betale for broderens liv, og vi vil utslette arvingen også. Slik vil de slukke den gjenstående ilden og ikke la noe vare igjen, verken navn eller arv for min mann på jorden.'

    8 Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg sørge for deg.'

  • 30 Men barnets mor sa: «Så sant som Herren lever, og så sant du selv lever, vil jeg ikke forlate deg.» Og Elisha reiste seg og fulgte etter henne.

  • 71%

    18 Kongen svarte kvinnen: 'Skjul for meg ikke det jeg skal spørre deg om.' Og kvinnen sa: 'La min herre, kongen, tale.'

    19 Kongen spurte: 'Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte: 'Så sant du lever, min herre, konge, ingen kan avvike fra det du har sagt, for din tjener Joab befalte meg og satte alle disse ordene på min munn.'

  • 23 Elijah tok barnet, bar det ned fra rommet og inn i huset, og overleverte det til moren. Han sa: «Se, ditt barn lever!»

  • 12 Kom derfor, la meg gi deg et råd, så du kan redde ditt eget liv og din sønn Salomos liv.

  • 70%

    19 Han svarte: «Gi meg ditt barn.» Og han tok ham ut av hennes favn, bar ham opp til et rom i huset der han bodde, og la ham på sin egen seng.

    20 Så ropte han til HERREN og sa: «Å HERRE, min Gud, har du også påført denne enkemoren elendighet ved å ta hennes sønn?»

  • 2 Hva, min sønn? Og hva, mitt fødselsbarn? Og hva, sønn av mine løfter?

  • 6 Da kongen spurte kvinnen, forklarte hun ham. Kongen utnevnte derfor en bestemt tjenestemann som sa: Gjenopprett alt som tilhørte deg og alle fruktene fra markene siden du forlot landet, helt til i dag.

  • 70%

    8 Og hun, etter å ha blitt forrådt av sin mor, sa: «Gi meg Johannes Døperens hode på et fat.»

    9 Kongen beklaget det, men på grunn av eden og for de som satt med ham til måltidet, befalte han at det skulle gis henne.

  • 20 Da sa hun: ‘Jeg har en liten anmodning til deg; vær så snill og nekt meg ikke.’ Og kongen svarte: ‘Spør, min mor, for jeg vil ikke si nei.’

  • 20 Nær ved tiden for hennes død sa kvinnene som sto ved hennes side: «Frykt ikke, for du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og tok det ikke til seg.

  • 19 Han sa: «De var mine brødre, sønnene av min mor. Ved den levende HERRE, om dere hadde latt dem leve, så ville jeg ikke ha drept dere.»

  • 69%

    26 Hun sa: «Å, min herre, så sant du lever, vet at jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til HERREN.»

    27 For dette barnet har jeg bedt, og HERREN har oppfylt min bønn.

  • 13 At dere vil redde mitt liv, sammen med mitt lands liv – min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de eier – og skåne oss fra død.

  • 6 Da tjenestepiken åpnet den, fant hun barnet, og se – barnet gråt. Hun fikk medlidenhet med det og sa: «Dette er et av hebreernes barn.»