1 Kongebok 3:19

o3-mini KJV Norsk

«Men denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun la seg over det.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    20 «Hun sto opp midt på natten, tok mitt barn fra ved min side mens din tjener sov, la det i sin favn og byttet det med sitt døde barn som hun la ved min side.»

    21 «Da jeg våknet om morgenen for å amme mitt barn, så jeg at det var dødt; men da jeg tenkte nærmere over det, oppdaget jeg at det ikke var mitt barn, det jeg hadde født.»

    22 «Da sa den ene kvinnen: 'Nei, mitt barn lever, og ditt barn er dødt.' Og den andre svarte: 'Nei, ditt barn er dødt, og mitt barn lever.' Slik talte de begge for kongen.»

    23 Da sa kongen: «Den ene sier: 'Dette er mitt levende barn, og ditt er dødt,' og den andre sier: 'Nei, ditt barn er dødt, og mitt er levende.'»

  • 77%

    17 Den ene kvinnen sa: «Herre, jeg og denne kvinnen bor under samme tak, og jeg fødte et barn sammen med henne i huset.»

    18 «Den tredje dagen etter at jeg fødte, fødte også denne kvinnen, og vi var alene sammen; det var ingen andre i huset enn oss to.»

  • 73%

    17 Etter disse hendelsene ble enkemorens sønn syk, og sykdommen var så alvorlig at han ikke trakk et eneste pust.

    18 Og hun sa til Elijah: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?»

    19 Han svarte: «Gi meg ditt barn.» Og han tok ham ut av hennes favn, bar ham opp til et rom i huset der han bodde, og la ham på sin egen seng.

    20 Så ropte han til HERREN og sa: «Å HERRE, min Gud, har du også påført denne enkemoren elendighet ved å ta hennes sønn?»

  • 72%

    19 Han ropte: «Far, mitt hode, mitt hode!» Og faren sa til en gutt: «Bær ham til moren din.»

    20 Da gutten ble ført til sin mor, satt han i fanget hennes til middag – og deretter døde han.

    21 Kvinnen tok ham opp, la ham på Guds mans seng, lukket døren over ham og dro ut.

  • 72%

    31 Gehazi gikk foran dem, la staven over barnets ansikt, men det skjedde verken lyd eller liv. Da gikk han tilbake til Elisha og sa: «Barnet har ikke våknet.»

    32 Da Elisha kom inn i huset, fant han barnet dødt og liggende på sengen.

  • 20 Nær ved tiden for hennes død sa kvinnene som sto ved hennes side: «Frykt ikke, for du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og tok det ikke til seg.

  • 71%

    25 Kongen sa: «Del det levende barnet i to, og gi halvdelen til den ene og halvdelen til den andre.»

    26 Da talte kvinnen hvis barn var levende til kongen, for hennes inderste sår lengtet etter barnet, og hun sa: «Herre, gi henne det levende barnet, så det ikke blir drept.» Den andre kvinnen svarte: «La det verken bli mitt eller ditt, men del det.»

    27 Kongen svarte: «Gi henne det levende barnet, og drep det på ingen måte; for hun er den sanne mor.»

  • 70%

    14 «Men fordi du med denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å forbanne, skal også det barnet du har fått, sannelig dø.»

    15 Nathan dro tilbake til sitt hus, og Herren rammet det barnet som Uriahs kone hadde født til David; barnet ble svært sykt.

    16 David bad derfor til Gud for barnet; han fastet og lå hele natten på jorden.

  • 70%

    18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Se, mens barnet levde, talte vi med ham, og han hørte ikke på oss; hvordan skal han da reagere om vi sier at det er dødt?»

    19 Men da David hørte sine tjenere hviske, forsto han at barnet var dødt; han spurte dem: «Er barnet dødt?» Og de svarte: «Det er dødt.»

  • 16 Han sa: 'Når dere utfører jordmoroppdrag for de hebraiske kvinnene, og ser dem på fødebordet, skal dere, hvis barnet er en gutt, drepe ham; men hvis det er en jente, skal hun leve.'

  • 70%

    6 Din tjener hadde to sønner, som slåss mot hverandre på marken, og ingen kunne skille dem; men den ene slo den andre og drepte ham.

    7 Se, nå har hele familien vendt seg mot din tjener, og de sier: 'Lever den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å betale for broderens liv, og vi vil utslette arvingen også. Slik vil de slukke den gjenstående ilden og ikke la noe vare igjen, verken navn eller arv for min mann på jorden.'

  • 3 La den dagen forsvinne da jeg ble født, og den natten da det ble sagt: «Et mannlig barn er unnfanget.»

  • 17 Jeroboams hustru reiste seg, dro og kom til Tirsa, men da hun nådde dørstokken, døde barnet.

  • 16 Naomi tok barnet inntil seg og ble dets amme.

  • 2 Kvinnen ble gravid og fødte en sønn, og da hun så at han var et vakkert barn, gjemte hun ham i tre måneder.

  • 10 Straks falt hun ned ved hans føtter og overgav sitt åndedrag; de unge mennene kom inn, fant henne død, bar henne ut og begravde henne ved siden av sin mann.

  • 17 For han tok ikke mitt liv fra livmoren, for at min mor skulle hatt meg som sin grav, og at hennes liv skulle vært fri for meg.

  • 17 «Da skal dere drape alle guttene blant de små, og drepe enhver kvinne som har kjent en mann ved samleie.»

  • 16 Hun er likegyldig mot sine unger, som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, uten frykt.

  • 3 Ellers skulle jeg kaste henne naken, stille henne som på den dagen hun ble født, gjøre henne til en øde ørken, sette henne som et uttørket land og drepe henne av tørst.

  • 68%

    56 Den skjøre kvinnen blant dere, som ikke tør å sette sin fot på jorden på grunn av sin følsomhet, skal se ondt på mannen til sitt hjerte, mot sin sønn og sin datter,

    57 og mot den minste av hennes barn som kommer ut mellom hennes ben, og mot hennes øvrige barn, for i nød og trengsel under beleiringen, når dine fiender vil plage deg ved dine porter, skal hun måtte innta dem.

  • 11 Hvorfor døde jeg ikke allerede i livmoren? Hvorfor avla jeg ikke ånden da jeg kom ut?

  • 12 La henne ikke være som en død, hvis kjøtt er halvt fortært, slik en der fødselen allerede har inntatt kroppen.

  • 12 Stå derfor opp og vend tilbake til ditt hjem; og når du trår inn i byen, skal barnet dø.

  • 8 Ved midnatt, da mannen ble redd, snudde han seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.

  • 18 Da innkalte Egyptens konge jordemødrene og spurte: 'Hvorfor har dere handlet på denne måten og latt guttene leve?'

  • 10 Disse avdekket hennes nøgenhet; de tok hennes sønner og døtre og slo henne ihjel med sverdet, og hun ble beryktet blant kvinner fordi de hadde dømte henne.