2 Kongebok 4:31
Gehazi gikk foran dem, la staven over barnets ansikt, men det skjedde verken lyd eller liv. Da gikk han tilbake til Elisha og sa: «Barnet har ikke våknet.»
Gehazi gikk foran dem, la staven over barnets ansikt, men det skjedde verken lyd eller liv. Da gikk han tilbake til Elisha og sa: «Barnet har ikke våknet.»
Gehasi gikk i forveien og la staven på ansiktet til gutten, men det var verken lyd eller reaksjon. Han gikk tilbake og møtte ham og sa: Gutten har ikke våknet.
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller svar. Han vendte tilbake for å møte ham og sa: "Gutten har ikke våknet."
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller tegn til liv. Han vendte tilbake for å møte ham og fortalte: «Gutten har ikke våknet.»
Gehasi gikk i forveien og la stafens på guttens ansikt, men det var verken lyd eller tegn til liv. Da vendte han tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten våknet ikke.'
Gehasi dro foran dem og la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller lyd. Derfor dro han tilbake for å møte ham og fortalte ham: "Gutten har ikke våknet."
Gehazi gikk foran dem, og la staven på barnets ansikt; men det var verken stemme eller hørsel. Så gikk han tilbake for å møte ham, og fortalte ham og sa: Barnet har ikke våknet.
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det kom ingen lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og møtte Elisa og sa til ham: Gutten har ikke våknet.
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det var ingen lyd og ingen reaksjon. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet.'
Gehasi gikk foran dem, la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller gjenlyd. Han vendte tilbake og møtte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.
Gehasi gikk foran dem, la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller gjenlyd. Han vendte tilbake og møtte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.
Gehasi hadde gått i forveien og lagt staven på guttens ansikt, men det var ingen reaksjon. Ingen lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og fortalte det til Elisja og sa: «Gutten er ikke våknet.»
Gehazi went on ahead and laid the staff on the boy’s face, but there was no sound or response. So Gehazi went back to meet Elisha and told him, 'The boy has not awakened.'
Gehazi skyndte seg foran dem og la staven på guttens ansikt; men det var verken stemme eller tegn på liv. Derfor vendte han tilbake for å møte ham og fortalte ham: 'Gutten har ikke våknet.'
Og Gihesi gik frem for deres Ansigt og lagde Staven paa Drengens Ansigt, men der var ingen Røst og ingen Agtsomhed; saa gik han tilbage og mødte ham, og gav ham tilkjende og sagde: Drengen vaagnede ikke op.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Wherefore he went again to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
Gehazi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det var ingen lyd eller respons. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice nor hearing. Therefore he went again to meet him, and told him, saying, The child is not awake.
Gehasi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men det var ikke lyd eller tegn til liv. Så gikk han tilbake for å møte ham og fortalte ham: Gutten er ikke våknet.
Gehazi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men det fantes verken lyd eller livstegn. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet opp.'
Gehasi gikk i forveien, men da han la staven på guttens ansikt, var det verken lyd eller tegn til liv. Så vendte han tilbake til Elisja og sa: Gutten er ikke våknet.
Gehasi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men han talte ikke, og det var ingen tegn til liv. Gehasi kom tilbake og sa til Elisa: «Gutten er ikke våknet.»
And Gehazi{H1522} passed on{H5674} before{H6440} them, and laid{H7760} the staff{H4938} upon the face{H6440} of the child;{H5288} but there was neither voice,{H6963} nor hearing.{H7182} Wherefore he returned{H7725} to meet{H7125} him, and told{H5046} him, saying,{H559} The child{H5288} is not awaked.{H6974}
And Gehazi{H1522} passed on{H5674}{(H8804)} before{H6440} them, and laid{H7760}{(H8799)} the staff{H4938} upon the face{H6440} of the child{H5288}; but there was neither voice{H6963}, nor hearing{H7182}. Wherefore he went again{H7725}{(H8799)} to meet{H7125}{(H8800)} him, and told{H5046}{(H8686)} him, saying{H559}{(H8800)}, The child{H5288} is not awaked{H6974}{(H8689)}.
As for Gehasi, he wente before them, and layed the staffe vpon the childes face, but there was nether voyce ner felynge. And he wente agayne to mete him, and shewed him, and sayde: The childe is not rysen vp.
But Gehazi was gone before them, & had layed the staffe vpon the face of the childe, but he neither spake nor heard: wherefore hee returned to meete him, and told him, saying, The childe is not waken.
Gehezi went before them, and layed the staffe vpon the face of the childe, but ther was neither voyce nor any feeling: wherfore he went againe to meete him, and tolde him, saying: The childe is not awaked.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but [there was] neither voice, nor hearing. Wherefore he went again to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
Gehazi passed on before them, and laid the staff on the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Therefore he returned to meet him, and told him, saying, The child has not awakened.
And Gehazi hath passed on before them, and layeth the staff on the face of the youth, and there is no voice, and there is no attention, and he turneth back to meet him, and declareth to him, saying, `The youth hath not awaked.'
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Wherefore he returned to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Wherefore he returned to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
And Gehazi went on before them and put the stick on the child's face; but there was no voice, and no one gave attention. So he went back, and meeting him gave him the news, saying, The child is not awake.
Gehazi passed on before them, and laid the staff on the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Therefore he returned to meet him, and told him, saying, "The child has not awakened."
Now Gehazi went on ahead of them. He placed the staff on the child’s face, but there was no sound or response. When he came back to Elisha he told him,“The child did not wake up.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Da Elisha kom inn i huset, fant han barnet dødt og liggende på sengen.
33 Han gikk inn, lukket døren for seg to, og ba inderlig til HERREN.
34 Da gikk han bort, la seg over barnet og la munnen sin mot barnets munn, øynene mot barnets øyne og hendene mot barnets hender. Han strakte seg ut over barnet, og barnets kropp ble varm.
35 Deretter vendte han tilbake og gikk frem og tilbake i rommet, satte seg opp igjen over barnet, og da nysset barnet syv ganger, åpnet det øynene sine.
36 Elisha kalte så på Gehazi og sa: «Kall inn Shunamm-kvinnen.» Gehazi kalte på henne, og da hun kom inn, sa han: «Ta opp sønnen din.»
37 Hun gikk inn, falt ned for hans føtter, bøyde seg dyp respektfullt, tok opp sin sønn og dro ut.
25 Slik dro hun og kom til Guds mann på Karmel. Da han så henne på avstand, sa han til Gehazi: «Se, der borte er Shunamm-kvinnen.»
26 «Skynd deg nå å gå imøte henne,» befalte han, «og spør: 'Er alt bra med deg? Er det bra med din mann? Er det bra med barnet?'» Hun svarte: «Ja, alt er bra.»
27 Da hun nådde frem til Guds mann på høyden, grep hun tak i føttene hans. Men Gehazi kom nær for å stanse henne, og Guds mann sa: «La henne være, for hennes sjel er plaget – Herren har latt henne bære dette alene uten å fortelle meg.»
28 Da sa hun: «Har jeg virkelig etterspurt en sønn, min herre? Har jeg ikke sagt: 'Bedragersk ikke meg'?»
29 Elisha sa da til Gehazi: «Belt opp buksene dine, ta mitt stav i hånden og gå din vei. Møter du noen, hils dem ikke; og om noen hilser på deg, svar dem ikke. Legg mitt stav over barnets ansikt.»
30 Men barnets mor sa: «Så sant som Herren lever, og så sant du selv lever, vil jeg ikke forlate deg.» Og Elisha reiste seg og fulgte etter henne.
14 Han spurte videre: «Hva blir da gjort for henne?» Gehazi svarte: «Hun har faktisk ingen barn, og mannen hennes er gammel.»
15 Da sa han: «Kall henne inn.» Og da Gehazi kalte på henne, sto hun ved døråpningen.
17 Etter disse hendelsene ble enkemorens sønn syk, og sykdommen var så alvorlig at han ikke trakk et eneste pust.
18 Og hun sa til Elijah: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?»
19 Han svarte: «Gi meg ditt barn.» Og han tok ham ut av hennes favn, bar ham opp til et rom i huset der han bodde, og la ham på sin egen seng.
20 Så ropte han til HERREN og sa: «Å HERRE, min Gud, har du også påført denne enkemoren elendighet ved å ta hennes sønn?»
21 Han la seg over barnet tre ganger og ropte: «Å HERRE, min Gud, jeg ber deg, la barnets ånd komme tilbake til ham.»
22 HERREN hørte Elijahs rop, og barnets ånd vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.
23 Elijah tok barnet, bar det ned fra rommet og inn i huset, og overleverte det til moren. Han sa: «Se, ditt barn lever!»
4 Kongen talte med Gehazi, profetens tjener, og sa: Fortell meg, jeg ber deg, alt det store Elisa har gjort.
5 Mens Gehazi fortalte kongen om hvordan Elisa hadde vakt en død mann til live, hørte man plutselig at kvinnen, hvis sønn han hadde vakt til live, ropte til kongen om sitt hus og sitt land. Gehazi sa: «Min herre, o konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisa har vakt til live.»
17 Likevel ble hun gravid og fødte en sønn på den tiden Elisha hadde forutsagt, etter livets vanlige løp.
18 Da gutten var blitt eldre, skjedde det en dag at han fulgte sin far ut til innhøsterne.
19 Han ropte: «Far, mitt hode, mitt hode!» Og faren sa til en gutt: «Bær ham til moren din.»
20 Da gutten ble ført til sin mor, satt han i fanget hennes til middag – og deretter døde han.
21 Kvinnen tok ham opp, la ham på Guds mans seng, lukket døren over ham og dro ut.
22 Hun ropte da til sin mann og sa: «Send meg, om jeg ber, en av de unge mennene og en esel, så jeg kan løpe til Guds mann og komme raskt tilbake.»
25 Gehazi gikk inn og sto foran sin herre. Elisha spurte ham: 'Hvor kommer du fra, Gehazi?' Han svarte: 'Din tjener har ikke vært noe sted.'
21 Og det skjedde at mens de begravde en mann, fikk de øye på en hær; da kastet de mannen inn i Elishas grav, og da han ble senket ned og berørte Elishas knokler, fikk han liv og reiste seg opp på sine føtter.
39 Inne spurte han: «Hvorfor lager dere all denne oppstandigheten og gråter? Jenta er ikke død, hun sover bare.»
11 En dag da han kom, gikk han inn i rommet og la seg der.
12 Elisha sa til sin tjener Gehazi: «Kall inn Shunamm-kvinnen.» Og da han kalte på henne, trådte hun frem og sto foran ham.
20 «Hun sto opp midt på natten, tok mitt barn fra ved min side mens din tjener sov, la det i sin favn og byttet det med sitt døde barn som hun la ved min side.»
21 «Da jeg våknet om morgenen for å amme mitt barn, så jeg at det var dødt; men da jeg tenkte nærmere over det, oppdaget jeg at det ikke var mitt barn, det jeg hadde født.»
18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Se, mens barnet levde, talte vi med ham, og han hørte ikke på oss; hvordan skal han da reagere om vi sier at det er dødt?»
19 Men da David hørte sine tjenere hviske, forsto han at barnet var dødt; han spurte dem: «Er barnet dødt?» Og de svarte: «Det er dødt.»
12 Stå derfor opp og vend tilbake til ditt hjem; og når du trår inn i byen, skal barnet dø.
14 Jesus gikk fram og berørte likbæreren, og de som bar den, stoppet opp. Han sa: 'Ung mann, jeg sier deg, stå opp!'
4 Derfor sier Herren: Du skal ikke komme ned fra den seng du er steget opp fra, men du skal utvilsomt dø.' Elias dro deretter.
14 Han dro deretter bort fra Elisa og kom tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elisa til deg?» Han svarte: «Han sa at du med rette skulle helbredes.»
1 En kvinne, en av konene til profetens sønner, ropte til Elisha og sa: «Min tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet HERREN. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner for å gjøre dem til treller.»
10 Elisa svarte ham: «Gå og si til ham: Du kan sannelig helbredes, men HERREN har vist meg at han uunngåelig skal dø.»
14 Da han tok Elias’ kappe som hadde falt, slo han på vannene og sa: «Hvor er Elias’ HERRE, hans Gud?» Da vannene delte seg, gikk Elisa over.
21 Så fulgte Gehazi etter Naaman. Da Naaman så ham løpe etter seg, steg han av vognen for å møte Gehazi og spurte: 'Er alt i orden?'
14 Da Elisha ble syk av den sykdom han døde av, kom Israels konge Joash ned til ham, gråt over hans ansikt og sa: «Min far, min far, Israels vogn og hans hestmenn!»
19 Elisha sa til ham: 'Gå i fred.' Og Naaman dro et lite stykke bort derfra.
16 De sa til ham: «Se, dine tjenere er femti sterke menn; la dem gå, jeg ber deg, og let etter din herre, så han ikke skulle ha blitt tatt opp av HERRENS ånd og kastet på et fjell eller ned i en dal.» Men han svarte: «Dere skal ikke sende dem.»
25 Men da folkemengden ble fjernet, gikk han inn, tok piken i hånden, og hun sto opp.