Markus 5:39
Inne spurte han: «Hvorfor lager dere all denne oppstandigheten og gråter? Jenta er ikke død, hun sover bare.»
Inne spurte han: «Hvorfor lager dere all denne oppstandigheten og gråter? Jenta er ikke død, hun sover bare.»
Da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Jenta er ikke død, hun sover.
Han gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, hun sover.
Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.»
Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere denne uro og gråter? Jenta er ikke død, men hun sover.
Og han gikk inn og sa til dem: "Hvorfor lager dere så mye bråk her og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover."
Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere støy og gråter? Jenta er ikke død, men sover.
Jesus gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.
Da han var kommet inn, sa han til dem: 'Hvorfor lager dere så mye ståhei og gråter? Barnet er ikke død, men sover.'
Jesus gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere så stort oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.»
Da han gikk inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.
Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
Han gikk inn og sa til dem: 'Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.'
He went inside and said to them, 'Why are you making such a commotion and weeping? The child is not dead but asleep.'
Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.»
Og han gik ind og sagde til dem: Hvi larme I og græde? Barnet er ikke dødt, men sover.
And when he was come in, he saith unto them, Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.
Da han hadde gått inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye ståk og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.
And when he came in, he said to them, Why do you make this commotion, and weep? The girl is not dead, but sleeping.
Da han kom inn, sa han til dem: "Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover."
Han gikk inn og sa til dem: 'Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover;'
Da han gikk inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.
Da han hadde kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gråter dere og lager støy? Barnet er ikke dødt, men sover.
And{G2532} when he was entered{G1525} in,{G1525} he saith{G3004} unto them,{G846} Why{G5101} make ye a tumult,{G2350} and{G2532} weep?{G2799} the child is{G599} not{G3756} dead,{G599} but{G235} sleepeth.{G2518}
And{G2532} when he was come in{G1525}{(G5631)}, he saith{G3004}{(G5719)} unto them{G846}, Why{G5101} make ye this ado{G2350}{(G5743)}, and{G2532} weep{G2799}{(G5719)}? the damsel{G3813} is{G599} not{G3756} dead{G599}{(G5627)}, but{G235} sleepeth{G2518}{(G5719)}.
and went in and sayde vnto them: why make ye this adoo and wepe? The mayde is not deed but slepith.
and he wente in, and sayde vnto them: Why make ye this a doo, and wepe? The mayde is not deed, but slepeth.
And he went in, and said vnto them, Why make ye this trouble, and weepe? the childe is not dead, but sleepeth.
And went in, and sayde vnto them: why make ye this a doe, and wepe? the damsell is not dead, but slepeth.
And when he was come in, he saith unto them, ‹Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.›
When he had entered in, he said to them, "Why do you make an uproar and weep? The child is not dead, but is asleep."
and having gone in he saith to them, `Why do ye make a tumult, and weep? the child did not die, but doth sleep;
And when he was entered in, he saith unto them, Why make ye a tumult, and weep? the child is not dead, but sleepeth.
And when he was entered in, he saith unto them, Why make ye a tumult, and weep? the child is not dead, but sleepeth.
And when he had gone in, he said to them, Why are you making such a noise and weeping? The child is not dead, but sleeping.
When he had entered in, he said to them, "Why do you make an uproar and weep? The child is not dead, but is asleep."
When he entered he said to them,“Why are you distressed and weeping? The child is not dead but asleep!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
49 Mens han ennå talte, kom en budbringer fra lederen i synagogen og sa til ham: «Din datter er død; bry deg ikke om Mesteren.»
50 Men da Jesus fikk høre dette, svarte han: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.»
51 Da han kom inn i huset, lot han ingen andre komme inn bortsett fra Peter, Jakob, Johannes og datterens far og mor.
52 Alle gråt og sørget over henne, men Jesus sa: «Gråt ikke, hun er ikke død, hun sover.»
53 Folk lo hånlig av ham, for de visste at hun var død.
54 Da befalte han alle om å gå ut, tok henne i hånden og ropte: «Jente, stå opp!»
55 Hennes ånd vendte tilbake, og hun sto straks opp. Deretter befalte han at hun skulle gis noe å spise.
56 Hennes foreldre ble forbløffet, men Jesus advarte dem om at de ikke skulle fortelle noen hva som var skjedd.
38 Da han kom til synagogens lederens hus, så han oppstyret og de som gråt og hulket bittert.
23 Da Jesus kom inn i herskerens hus, så han at musikanter og folk laget oppstyr.
24 Han sa: «Flytt dere, for piken er ikke død, hun sover.» Men de lo av ham.
25 Men da folkemengden ble fjernet, gikk han inn, tok piken i hånden, og hun sto opp.
40 De lo av ham, men da han hadde fått dem alle ute, tok han faren og moren til jenta og de som var med ham med seg inn der jenta lå.
41 Han tok jenta i hånden og sa til henne: «Talitha cumi,» som betyr: «Liten jente, jeg sier til deg: stå opp!»
42 Straks reiste jenta seg og begynte å gå, for hun var tolv år gammel. Alle ble forbløffet.
34 Jesus sa til henne: «Datter, din tro har gjort deg hel. Gå i fred og bli fullstendig helbredet for din plage.»
35 Idet han snakket, kom noen fra synagogens lederens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor forstyrrer du Mesteren ytterligere?»
36 Så snart Jesus hørte disse ordene, sa han til lederen: «Frykt ikke, bare tro.»
18 Mens han talte disse tingene, kom en hersker og tilba ham og sa: «Min datter er nå død; kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
13 Da Herren så henne, fikk han medlidenhet med henne og sa til henne: 'Gråt ikke.'
14 Jesus gikk fram og berørte likbæreren, og de som bar den, stoppet opp. Han sa: 'Ung mann, jeg sier deg, stå opp!'
15 Den døde satte seg opp og begynte å tale, og han overlot ham til sin mor.
23 Han bønnfalt ham inderlig og sa: «Min lille datter ligger ved dødsleiet. Vær så god og legg hendene dine på henne, så hun kan bli helbredet og leve.»
24 Jesus gikk med ham, og mange fulgte etter, tett samlet rundt ham.
11 Han sa dette, og deretter la han til: «Vår venn Lazarus sover; men jeg drar for å vekke ham opp.»
12 Da sa disiplene: «Herre, om han bare sover, vil det gå bra.»
13 Dog snakket Jesus om hans død, men de trodde at han mente at han skulle hvile.
14 Da sa Jesus tydelig til dem: «Lazarus er død.»
31 Jødene som var hos Marta i huset og trøstet henne, så at Maria hastig reiste seg og gikk ut, og de fulgte etter henne og sa: «Hun går til graven for å gråte der.»
32 Da Maria kom til stedet der Jesus var og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa: «Herre, om du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd.»
33 Da Jesus så at hun gråt, og at jødene som fulgte henne også gråt, sukket han inderlig og ble dypt berørt.
34 Han spurte: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte: «Herre, kom og se selv.»
35 Jesus gråt.
43 Etter å ha sagt dette ropte han med høy stemme: «Lazarus, kom ut!»
44 Den døde steg fram, med hender og føtter bundet i gravklær, og ansiktet var dekket med et tørkle. Jesus sa til dem: «Løs ham, og la ham gå.»
42 for han hadde en eneste datter, omtrent tolv år gammel, som lå og døde. Men mens han var på vei, strømmene av mennesker presset seg på ham.
31 Gehazi gikk foran dem, la staven over barnets ansikt, men det skjedde verken lyd eller liv. Da gikk han tilbake til Elisha og sa: «Barnet har ikke våknet.»
32 Da Elisha kom inn i huset, fant han barnet dødt og liggende på sengen.
26 Ånden skrek, rev ham voldsomt, og forlot ham; han så ut som død, og mange sa: «Han er død.»
27 Men Jesus tok ham i hånden og løftet ham opp; og han stod opp igjen.
49 Adelsmannen svarte: 'Herre, kom ned før min sønn dør.'
7 Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: «Stå opp, vær ikke redd.»
24 Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig.
13 De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
45 Da han reiste seg etter bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han at de sov, overmannet av sorg.
15 Jesus spurte: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun, og antok at han var gartneren, sa: «Herre, hvis du har flyttet ham, så fortell meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham.»
39 Han reiste seg og befalte vinden: «Stille, still deg!» og sa til sjøen: «Vær rolig!» Og vinden stilnet, og det ble fullstendig stille.
39 Jesus sa: «Ta bort steinen.» Marta, søsteren til den døde, svarte: «Herre, på dette tidspunktet stinker han, for han har ligget død i fire dager.»
5 Da de ble redde og bøyde hodene i bakken, sa de til dem: «Hvorfor søker dere den levende blant de døde?»
12 Disiplene hans kom, hentet kroppen, begravde den og gikk deretter for å fortelle Jesus.