Markus 9:26

o3-mini KJV Norsk

Ånden skrek, rev ham voldsomt, og forlot ham; han så ut som død, og mange sa: «Han er død.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 9:20 : 20 De førte ham til Jesus, og idet han så ham, trengte ånden med en gang inn, og han falt om og kastet seg omkring i skum.
  • Åp 12:12 : 12 Derfor, gled dere, dere himmelvesener og alle som bor der! Ve med dem som bor på jorden og i havet, for djevelen har kommet ned til dere med stor vrede, fordi han vet at hans tid er kort.
  • 2 Mos 5:23 : 23 For siden jeg kom til Farao for å tale ditt ord, har han skadet dette folk, og du har ikke reddet ditt folk i det hele tatt.
  • Mark 1:26 : 26 Da den urene ånden raste gjennom ham og ropte med høy røst, forlot den ham.
  • Mark 9:18 : 18 Og uansett hvor ånden tok ham, rev den ham, og han skummet, knirket med tennene og slitt til; jeg ba dine disipler om å drive ånden ut, men de klarte det ikke.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    38En mann fra folkemengden ropte: 'Herre, jeg ber deg, se på min sønn, for han er mitt eneste barn!'

    39Se, en ånd tok ham, og han skrek høyt; ånden grep ham med en slik kraft at han begynte å skumme, og den slapp ham knapt.

    40Jeg ba dine disipler om å drive den ut, men de klarte det ikke.

  • 84%

    24Straks ropte faren med tårer: «Herre, jeg tror – hjelp min vantro!»

    25Da Jesus så at folket strømmende nærmet seg, irettesatte han den onde ånden: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg å gå ut av ham og ikke komme tilbake.»

  • 84%

    25Jesus befalte ham: Vær stille og kom ut av ham.

    26Da den urene ånden raste gjennom ham og ropte med høy røst, forlot den ham.

    27Alle ble forundret og spurte seg imellom: Hva er dette? Hvilken ny lære er dette? For han befaler med autoritet til de urene ånder, og de adlyder ham.

  • 83%

    16Han spurte skriftlærde: «Hva diskuterer dere med dem?»

    17En av folket svarte: «Mester, jeg har tatt med min sønn, som er plaget av en stum ånd.»

    18Og uansett hvor ånden tok ham, rev den ham, og han skummet, knirket med tennene og slitt til; jeg ba dine disipler om å drive ånden ut, men de klarte det ikke.

    19Jesus svarte: «Å, dere vantro, hvor lenge skal jeg være med dere, og hvor lenge skal jeg tåle dere? Ta ham hit!»

    20De førte ham til Jesus, og idet han så ham, trengte ånden med en gang inn, og han falt om og kastet seg omkring i skum.

    21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han vært slik?» Og han svarte: «Siden han var barn.»

    22Ånden har ofte kastet ham i ild og vann for å ødelegge ham, men om du kan gjøre noe, ha nåde med oss og hjelp oss.

  • 42Mens han ennå nærmet seg, kastet djevelen ham ned og rev ham; Jesus forbød den urene ånden, helbredet barnet og gav det tilbake til faren sin.

  • 81%

    27Men Jesus tok ham i hånden og løftet ham opp; og han stod opp igjen.

    28Da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: «Hvorfor kunne vi ikke drive ånden ut?»

  • 76%

    27Da han gikk i land, møtte han en mann fra byen som hadde vært plaget av onde ånder i lang tid. Han hadde ingen klær, bodde ikke i noe hus, men levde i gravkamrene.

    28Da mannen så Jesus, ropte han ut, falt ned for ham og sa med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, høyeste Guds Sønn? Fornærm meg ikke.»

    29For Jesus hadde beordret den urene ånden til å forlate ham. Ofte hadde den tatt ham, og han var bundet med lenker og jern, men han brøt seg fri, og djevelen kastet ham ut til ørkenen.

    30Da spurte Jesus: «Hva heter du?» Mannen svarte: «Legion», for mange ånder hadde tatt bolig i ham.

  • 76%

    7Han ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Høyestes Guds Sønn? Jeg påbyr deg ved Gud at du ikke skal plage meg!»

    8Da sa Jesus til ham: «Kom ut av mannen, du urene ånd!»

  • 76%

    35Jesus befalte ånden: «Vær stille og kom ut av ham!» Da ånden kastet ham ut, forlot den ham uten å skade ham.

    36Alle ble forbauset og sa til hverandre: «Hva for et ord er dette! For med autoritet og makt befaler han de uren ånder, og de adlyder ham.»

  • 18Jesus tilkalte djevelen, og han forlot gutten med det samme, slik at han ble helbredet øyeblikkelig.

  • 23I synagogen var det en mann med en urent ånd, og han ropte høyt:

  • 14Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen var ute, begynte den stumme å tale, og folket undret seg.

  • 75%

    32Mens de var på vei ut, førte de til ham en stum mann, besatt av en demon.

    33Da demonen ble drevet ut, begynte den stumme å tale, og folkemengden forundret seg og sa: «Dette har vi aldri sett i Israel.»

  • 11Da de urene åndene så ham, falt de ned for ham og ropte: 'Du er Guds Sønn!'

  • 33I synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte med høy stemme,

  • 74%

    14Da de kom til folkemengden, nærmet en mann seg Jesus, knelte ned foran ham og sa:

    15«Herre, ha miskunn med min sønn; for han er lunatisk og sterkt plaget, for ofte faller han i ild og ofte i vann.»

  • 28Da han kom til den andre siden, til Gergesenes land, møtte han to menn besatt av onde ånder, som kom ut av gravene, så fryktinngytende at ingen kunne gå forbi den veien.

  • 41Også mange demoner forlot de syke, ropende: «Du er Kristus, Guds Sønn.» Men han forhindret dem fra å tale, for de visste at han var Kristus.

  • 22Deretter ble en mann, som var besatt av en ond ånd, blind og stum, ført til ham. Han helbredet ham, slik at den blinde fikk syn og den stumme fikk tale.

  • 73%

    2Da han gikk ut av båten, ble han straks møtt av en mann med en uren ånd som kom ut fra gravene.

    3Han bodde midt blant gravene, og ingen kunne binde ham, nei, ikke en eneste gang med lenker.

    4For ofte var han bundet med bånd og lenker, men han rev lenkene fra hverandre og brøt båndene i stykker, og ingen kunne temme ham.

    5Dag og natt var han i fjellene og i gravene, hvor han ropte og kuttet seg med steiner.

  • 72%

    38Da han kom til synagogens lederens hus, så han oppstyret og de som gråt og hulket bittert.

    39Inne spurte han: «Hvorfor lager dere all denne oppstandigheten og gråter? Jenta er ikke død, hun sover bare.»

  • 15Den døde satte seg opp og begynte å tale, og han overlot ham til sin mor.

  • 48Mange ba ham tie, men han ropte enda høyere: 'Davids sønn, vis meg miskunn!'

  • 36De som hadde vært vitne, forklarte hvordan han som var besatt, var blitt helbredet.

  • 25Men da folkemengden ble fjernet, gikk han inn, tok piken i hånden, og hun sto opp.

  • 39De som gikk foran, befalte ham å tie, men han ropte enda høyere: 'Du, Davidsønn, vis miskunn med meg!'

  • 15Da de kom til Jesus, så de mannen som tidligere var besatt av dæmoner, en hel legion, nå sittende, kledd og ved full sans, og de ble redde.