Lukas 8:24

o3-mini KJV Norsk

Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    De gikk bort og vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; da la det seg, og det ble blikk stille.

  • Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

    Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.

  • NT, oversatt fra gresk

    De gikk til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under! Men han reiste seg og talte strengt til vinden og til bølgene, og de stilnet, og det ble ro.

  • Norsk King James

    Og de kom til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under. Da stod han opp og irettesatte vinden og vannets raseri; og det opphørte, og det ble stille.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    De gikk til ham, vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Da reiste han seg og befalte vinden og bølgene, og det ble stille.

  • KJV/Textus Receptus til norsk

    De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi omkommer. Da reiste han seg og truet vinden og bølgene; og de la seg, og det ble blikk stille.

  • Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

    De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går til grunne. Han sto opp og befalte vinden og vannets bølger, og de roet seg, og det ble stille.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig.

  • gpt4.5-preview

    De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    De gikk til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The disciples went to Him and woke Him up, saying, "Master, Master, we’re going to drown!" He got up, rebuked the wind and the raging waters, and they subsided, and it became calm.

  • NT, oversatt fra gresk Aug2024

    De gikk bort og vekket ham og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han reiste seg og truet vinden og stormen; de la seg, og det ble stille.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Da traadte de til ham, og vakte ham op og sagde: Mester! Mester! vi forgaae. Men han stod op og truede Vinden og Vandets Bølger; og de lagde sig, og det blev blikstille.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • KJV 1769 norsk

    Og de kom til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

  • KJV1611 – Modern English

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Norsk oversettelse av Webster

    De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    De gikk da bort og vekket han opp og sa: Mester, mester, vi omkommer! Han reiste seg, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da kom de til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han våknet og truet vinden og bølgene, og stormen la seg, og det ble stille.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And they went to him and awoke him sayinge: Master Master we are loost. Then he arose and rebuked the wynde and the tempest of water and they ceased and it wexed calme.

  • Coverdale Bible (1535)

    Then wete they vnto him, and waked him vp, & sayde: Master master, we perishe. Then he arose, and rebuked the wynde, and the tepest of water, and they ceassed, and it waxed calme.

  • Geneva Bible (1560)

    Then they went to him, and awoke him, saying, Master, Master, we perish; he arose, and rebuked the winde, and the waues of water: and they ceased, and it was calme.

  • Bishops' Bible (1568)

    And they came to hym, and awoke hym, saying: Maister, Maister, we are lost. Then he arose, and rebuked the wynde, & the tempest of water, and they ceassed, and it waxed calme.

  • Authorized King James Version (1611)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Webster's Bible (1833)

    They came to him, and awoke him, saying, "Master, master, we are dying!" He awoke, and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it was calm.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And having come near, they awoke him, saying, `Master, master, we perish;' and he, having arisen, rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and there came a calm,

  • American Standard Version (1901)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • American Standard Version (1901)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then they came to him and, awaking him out of his sleep, said, Master, Master, destruction is near. And he, when he was awake, gave orders to the wind and the rolling waves, and the storm came to an end, and all was calm.

  • World English Bible (2000)

    They came to him, and awoke him, saying, "Master, master, we are dying!" He awoke, and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it was calm.

  • NET Bible® (New English Translation)

    They came and woke him, saying,“Master, Master, we are about to die!” So he got up and rebuked the wind and the raging waves; they died down, and it was calm.

Henviste vers

  • Sal 65:7 : 7 Han som stiller havets larm, bølgenes bråk og folkenes tumult.
  • Luk 4:39 : 39 Han sto over henne, befalte feberen, og den forlot henne; straks sto hun opp og tjeneste for dem.
  • 2 Kor 1:9-9 : 9 men vi bar en dom om død over oss, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppreiser de døde. 10 Han som befriet oss fra en så stor død og fortsatt befrier oss, han som vi stoler på vil befri oss igjen.
  • Luk 5:5 : 5 Simon svarte: «Mester, vi har jobbet hele natten og fått ingenting, men etter ditt ord vil jeg senke nettene.»
  • Joh 2:2-6 : 2 Jesus og disiplene hans var også innbudte til bryllupet. 3 Da de fikk slutt på vinen, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» 4 Jesus svarte henne: «Kvinne, hva har det med meg å gjøre? Min time er ennå ikke kommet.» 5 Hans mor sa til tjenerne: «Gjør alt det han påbyr dere.» 6 Der var det seks steinkrukker, som ble brukt til jødenes rituelle renselse, og hver av dem rommet to eller tre mål.
  • Sal 69:1-2 : 1 Fre meg, o Gud; for vannene har strømmet inn i min sjel. 2 Jeg synker ned i dyp gjørme, der det ikke finnes fast grunn; jeg har nådd dype vann, hvor flomene oversvømmer meg.
  • Sal 104:6-9 : 6 Du kledde jorden i dypet som med et klede; vannene lå over fjellene. 7 Ved ditt forvarsel flyktet de; ved lyden av tordenen din skyndte de seg bort. 8 De går opp langs fjellene og ned gjennom dalene til det stedet du har bestemt for dem. 9 Du har satt en grense, så de ikke kan passere den, og slik at de ikke vender tilbake for å omslutte jorden.
  • Sal 107:25-29 : 25 For han befaler og vekker den stormfulle vinden, som får bølgene til å løfte seg. 26 De stiger opp mot himmelen og faller så ned i dypet; deres sjeler svikter av nød. 27 De vakler hit og dit, snubler som en beruset, og vet ikke lenger hva de skal gjøre. 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av sine trengsler. 29 Han gjorde stormen stille, slik at bølgene roet seg.
  • Sal 116:3-4 : 3 Dødsens sorg omga meg, og helvetes pine grep tak i meg: jeg fant trengsel og sorg. 4 Da ropte jeg på Herrens navn; Å Herre, jeg ber deg, frels min sjel.
  • Sal 142:4-5 : 4 Jeg så mot min høyre hånd, og der var ingen som kjente meg; min tilflukt sviktet, og ingen brydde seg om min sjel. 5 Jeg ropte til deg, HERRE, og sa: Du er min tilflukt og min andel i de levendes land.
  • Jes 50:2 : 2 Hvorfor, da jeg kom, var det ingen der? Da jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd så kort at jeg ikke kan frelse, eller mangler jeg kraft til å redde? Se, ved min irettesettelse tørker jeg havet opp og forvandler elvene til en ødemark; deres fisk råtner, fordi vannet svikter, og de dør av tørst.
  • Jer 5:22 : 22 Frykter dere meg ikke? sier Herren. Skal dere ikke skjelve i min nærhet, som har satt sanden som grense for havet med en evig bestemmelse, slik at den ikke kan overskrides? Og selv om bølgene raser, kan de ikke vinne fram; selv om de buldrer, kan de ikke passere det!
  • Klag 3:54-56 : 54 Vann strømmet over hodet mitt; da sa jeg: 'Jeg er avskåret.' 55 Jeg kalte på ditt navn, Herre, fra det dype fangehullet. 56 Du har hørt min stemme; ikke lukk øret for min pust og mitt rop.
  • Nah 1:4 : 4 Han formaner havet og lar det tørke ut, og han tørker alle elver; Bashan avtar, og Karmel, og Libanons blomstring mister kraft.
  • Matt 14:30 : 30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    90%

    23Da han gikk ombord på en båt, fulgte disiplene ham.

    24Se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, såpass at båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

    25Disiplene kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går til grunne.'

    26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere troløse?' Deretter sto han opp, befalte vindene og havet, og det ble helt stille.

    27Men de undret seg: 'Hva slags mann er dette, slik at selv vindene og havet adlyder ham?'

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    90%

    35Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem: La oss seile over til den andre siden.

    36Da de hadde sendt folkemengden bort, tok de ham med seg slik han var, ombord i båten, og det fantes også andre mindre båter med ham.

    37Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen.

    38Han lå bakerst i båten, sovende på en pute, men de vekket ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at vi går til grunne?

    39Han reiste seg og befalte vinden: «Stille, still deg!» og sa til sjøen: «Vær rolig!» Og vinden stilnet, og det ble fullstendig stille.

    40Han spurte dem: Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere mangler tro?

    41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er denne mannen som selv vinden og sjøen underordner seg ham?»

  • Luk 8:22-23
    2 vers
    88%

    22En dag gikk han ut med disiplene i en båt og sa: «La oss krysse til den andre siden av sjøen.» Så satte de seil.

    23Mens de seilte, la han seg til å sove, og en voldsom storm brøt ut over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i stor fare.

  • Luk 8:25-26
    2 vers
    88%

    25Han spurte dem: «Hvor er deres tro?» De ble forbauset og sa til hverandre: «Hva slags mann er han? Han befaler vinden og bølgene, og de adlyder ham.»

    26De kom da til landet Gadarenes, som ligger rett overfor Galilea.

  • Matt 14:24-34
    11 vers
    84%

    24Men båten befant seg nå midt i havet, slått opp av bølgene fordi vinden var imot.

    25I nattens fjerde vakt gikk Jesus bort til dem, gående på vannet.

    26Da disiplene så ham gange på havet, ble de foruroliget og sa: «Dette er et spøkelse!» og de ropte av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem: «Ha mot, det er meg. Frykt ikke!»

    28Peter svarte: «Herre, hvis det virkelig er du, så beordre meg å komme til deg på vannet.»

    29Jesus svarte: «Kom.» Og da Peter kom ut av båten, gikk han på vannet for å nå Jesus.

    30Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»

    31Jesus strakte straks ut hånden, tok ham og sa: «Du med liten tro, hvorfor tvilte du?»

    32Da de kom inn i båten, la vinden seg.

    33De som var i båten, tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»

    34Da de hadde krysset, kom de til Gennesarets land.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    81%

    47Da kvelden kom, var båten midt ute på havet, mens han var alene på land.

    48Han så dem streve med å ro, for vinden var imot dem; og ved omtrent den fjerde nattvakt kom han til dem og gikk på vannet, og ville passere dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et gjenferd og ropte ut.

    50Alle så ham, og de ble forferdet. Straks snakket han med dem og sa: «Vær modige, det er meg; frykt ikke.»

    51Han steg ombord i båten med dem, og vinden stilnet; og de ble svært forundret og undret over seg selv.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    80%

    11De spurte deretter: «Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal stille seg? For havet raste med voldsom kraft.»

    12Han svarte: «Ta meg opp og kast meg ut i havet, så skal havet roes for dere; for jeg vet at denne store stormen har oppstått for min skyld.»

    13Mennene rodde så hardt de kunne for å få skipet nærmere land, men det var forgjeves, for havet raste voldsomt mot dem.

  • Joh 6:17-21
    5 vers
    80%

    17De gikk ombord i en båt og krysset sjøen mot Kapernaum. Det var allerede mørkt, og Jesus var ikke med dem.

    18Sjøen ble opprørt på grunn av en kraftig vind som blåste.

    19Da de hadde rodd omtrent 25 til 30 furlonger, så de Jesus gå på vannet og nærme seg båten; og de ble redde.

    20Han sa til dem: «Det er meg; frykt ikke.»

    21De tok ham imott i båten, og umiddelbart lå båten ved landstedet de var på vei til.

  • Sal 107:29
    76%

    29Han gjorde stormen stille, slik at bølgene roet seg.

  • Matt 17:7
    73%

    7Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: «Stå opp, vær ikke redd.»

  • Sal 107:25
    73%

    25For han befaler og vekker den stormfulle vinden, som får bølgene til å løfte seg.

  • Jona 1:15
    73%

    15Så tok de Jona opp og kastet ham ut over havet, og havet stilnet fra sitt raseri.

  • Jona 1:6
    72%

    6Styrmannen gikk bort til ham og sa: «Hva mener du, du som sover? Rekk deg opp og påkall din Gud, om det lar seg gjøre at han vil tenke på oss, så vi ikke går under.»

  • Apg 27:41
    72%

    41Da de nådde et sted der to hav møttes, strandet de skipet; forstavnen ble fastkjørt og lå stille, mens akterenden ble knust av bølgenes vold.

  • Apg 27:14
    72%

    14Men ikke lenge etter oppsto det en stormfull vind, kalt Euroklydon.

  • Luk 5:7
    72%

    7De kalte på sine partnere i den andre båten for å komme og hjelpe. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.

  • Jona 1:4
    72%

    4Men Herren sendte ut en voldsom vind over havet, og det oppstod en kraftig storm, slik at skipet nærmest brast sammen.

  • Mark 8:13
    72%

    13Han forlot dem, steg ombord i båten igjen og dro til den andre siden.