Jona 1:6

o3-mini KJV Norsk

Styrmannen gikk bort til ham og sa: «Hva mener du, du som sover? Rekk deg opp og påkall din Gud, om det lar seg gjøre at han vil tenke på oss, så vi ikke går under.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Skipsføreren gikk til ham og sa: Hva er det med deg, du som sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil se til oss, så vi ikke går til grunne.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje vil Gud tenke på oss, så vi ikke går til grunne.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hva er det med deg at du sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går til grunne.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Kapteinen kom til ham og sa: 'Hva er det med deg, sovende mann? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går under.'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Skipets styrmann kom til ham og sa: Hva gjør du, sovende? Stå opp, påkall din Gud! Kanskje vil Gud tenke på oss, så vi ikke går under.

  • Norsk King James

    Kapteinen kom til ham og sa: Hva betyr dette, du som sover? Stå opp, be til din Gud; kanskje Gud vil ta seg av oss, så vi ikke går under.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Kapteinen kom ned til ham og sa til ham: Hvordan kan du sove så tungt? Stå opp, rop til din gud! Kanskje din gud vil huske på oss, så vi ikke går til grunne.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Kapteinen gikk bort til ham og sa: "Hvordan kan du ligge her og sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil ta hensyn til oss, så vi ikke går under."

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da kom skipsføreren til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, be til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke omkommer.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da kom skipsføreren til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, be til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke omkommer.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Kapteinen kom til ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss så vi ikke går under.»

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The captain came to him and said, "What are you doing, sound asleep? Get up, call on your god! Perhaps your god will consider us, so that we will not perish."

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Kapteinen kom til ham og sa: 'Hvordan kan du sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje vil Gud bry seg om oss, så vi ikke går under.'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Men Styrmanden gik til ham og sagde til ham: Hvi sover du saa hart? staa op, kald paa din Gud, maaskee Gud vilde tænke mildelig paa os, at vi ikke forgaae.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • KJV 1769 norsk

    Skipsføreren kom ned til ham og ropte: «Hva er det med deg, sovende mann? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss så vi ikke går under.»

  • KJV1611 – Modern English

    So the shipmaster came to him, and said to him, What do you mean, O sleeper? arise, call upon your God, perhaps that God will consider us, that we do not perish.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Skipets kaptein kom til ham og sa: "Hvordan kan du sove? Stå opp, kall på din gud! Kanskje guden vil huske på oss, så vi ikke går under."

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Kapteinen nærmet seg ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.»

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da kom skipsføreren til ham og sa: Hva mener du med å sove sånn? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, slik at vi ikke går under.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Skipets kaptein kom til ham og sa, Hvordan kan du sove? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje din Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    So the shipmaster{H7227} came{H7126} to him, and said{H559} unto him, What meanest thou, O sleeper?{H7290} arise,{H6965} call{H7121} upon thy God,{H430} if so be that God{H430} will think{H6245} upon us, that we perish{H6} not.

  • King James Version with Strong's Numbers

    So the shipmaster{H7227}{H2259} came{H7126}{(H8799)} to him, and said{H559}{(H8799)} unto him, What meanest thou, O sleeper{H7290}{(H8737)}? arise{H6965}{(H8798)}, call{H7121}{(H8798)} upon thy God{H430}, if so be that God{H430} will think{H6245}{(H8691)} upon us, that we perish{H6}{(H8799)} not.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And ye master of the sheppe came to him and sayd vn to hi why slomberest thou? vpp and call vn to thy god that God maye thinke on vs that we perish not.

  • Coverdale Bible (1535)

    So the master of the shippe came to him and sayde vnto him: why slomberest thou? Vp, call vpon thy God: yf God (happly) wil thynke vpon vs, that we peryshe not.

  • Geneva Bible (1560)

    So the shipmaster came to him, and saide vnto him, What meanest thou, O sleeper? Arise, call vpon thy God, if so be that God wil thinke vpon vs, that we perish not.

  • Bishops' Bible (1568)

    And the shippe maister came to him, and saide: What meanest thou sleeper? Up, and call vpon thy God, if so be that God wyl shine vnto vs, that we perishe not.

  • Authorized King James Version (1611)

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • Webster's Bible (1833)

    So the shipmaster came to him, and said to him, "What do you mean, sleeper? Arise, call on your gods! Maybe the gods will notice us, so that we won't perish."

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And the chief of the company draweth near to him, and saith to him, `What -- to thee, O sleeper? rise, call unto thy God, it may be God doth bethink himself of us, and we do not perish.'

  • American Standard Version (1901)

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • American Standard Version (1901)

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • Bible in Basic English (1941)

    And the ship's captain came to him and said to him, What are you doing sleeping? Up! say a prayer to your God, if by chance God will give a thought to us, so that we may not come to destruction.

  • World English Bible (2000)

    So the shipmaster came to him, and said to him, "What do you mean, sleeper? Arise, call on your God! Maybe your God will notice us, so that we won't perish."

  • NET Bible® (New English Translation)

    The ship’s captain approached him and said,“What are you doing asleep? Get up! Cry out to your god! Perhaps your god might take notice of us so that we might not die!”

Henviste vers

  • Jona 3:9 : 9 Hvem kan si om Gud vil angre og snu seg fra sin sterke vrede, så vi ikke omkommer?
  • Amos 5:15 : 15 Avsky det onde, elsk det gode, og la rettferdigheten herske ved byens porter; da kan Herren, himmelens hærers Gud, være nådig mot Josephs etterlatte.
  • 2 Sam 12:22 : 22 Han svarte: «Mens barnet var i live, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem kan vite om Gud vil vise meg nåde og la barnet leve?
  • Est 4:16 : 16 «Gå og samle alle jødene som befinner seg i Shushan, og faste for min skyld i tre dager, både dag og natt, uten å spise eller drikke. Jeg skal også faste sammen med mine tjenestepiker, og likevel vil jeg gå til kongen, selv om dette ikke er etter loven. Om jeg omkommer, omkommer jeg.»
  • Sal 78:34 : 34 Da han slo dem, søkte de ham; de vendte om og spurte tidlig etter Gud.
  • Sal 107:6 : 6 Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra all trengsel.
  • Sal 107:12-13 : 12 Derfor svekket han deres ånd gjennom slit; de falt, og ingen var der for å hjelpe. 13 Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.
  • Sal 107:18-20 : 18 Deres sjeler avskyr enhver type mat, og de nærmer seg dødens porter. 19 Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler. 20 Han sendte sitt ord, helbredet dem og reddet dem fra deres ødeleggelse.
  • Sal 107:28-29 : 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av sine trengsler. 29 Han gjorde stormen stille, slik at bølgene roet seg.
  • Jes 3:15 : 15 Hva mener dere med at dere slår mitt folk i stykker og tråkker de fattiges ansikter? Sier Herren, hærskarers Gud.
  • Jer 2:27-28 : 27 De sier til en vedstokk: 'Du er min far,' og til en stein: 'Du har født meg.' For de har snudd meg ryggen i stedet for ansiktet, men i sine trengsler vil de rope: 'Stå opp og frels oss!' 28 Men hvor er dine guder som du har laget for deg selv? La dem reise seg, hvis de kan redde deg i din nød – for antallet av dine byer tilsvarer antallet av dine guder, o Juda.
  • Esek 18:2 : 2 Hva mener dere med at dere bruker dette ordspråket om Israels land: «Fedrene har spist sure druer, og barnas tenner er satt på kant»?
  • Joel 2:11 : 11 Herren skal rope ut for sin hær, for hans leir er mektig; han som fullbyrder sitt ord er sterk, for Herrens dag er stor og fryktelig – og hvem kan tåle den?
  • Mark 4:37-41 : 37 Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen. 38 Han lå bakerst i båten, sovende på en pute, men de vekket ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at vi går til grunne? 39 Han reiste seg og befalte vinden: «Stille, still deg!» og sa til sjøen: «Vær rolig!» Og vinden stilnet, og det ble fullstendig stille. 40 Han spurte dem: Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere mangler tro? 41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er denne mannen som selv vinden og sjøen underordner seg ham?»
  • Apg 21:13 : 13 Da svarte Paulus: «Hva betyr det at dere gråter og knuser mitt hjerte? Jeg er beredt ikke bare på å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.»
  • Rom 13:11 : 11 La oss være bevisste tiden, for nå er det på høy tid å våkne fra vår søvn, for vår frelse er nærmere enn da vi trodde.
  • Ef 5:14 : 14 Derfor sier han: 'Våk opp, du som sover, og stå opp fra de døde, så skal Kristus gi deg lys.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jona 1:1-5
    5 vers
    89%

    1 Nå kom Herrens ord til Jona, Amittais sønn, og han sa:

    2 Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut imot den, for deres ondskap har nådd meg.

    3 Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, borte fra Herrens nærvær, og dro ned til Joppe; der fant han et skip som seilte til Tarsis, han betalte farten, og steg ombord for å reise med dem til Tarsis, borte fra Herrens nærvær.

    4 Men Herren sendte ut en voldsom vind over havet, og det oppstod en kraftig storm, slik at skipet nærmest brast sammen.

    5 Da ble sjømennene redde, og hver mann ropte til sin gud, og kastet lasten fra skipet ut over havet for å lette det. Men Jona hadde sunket ned til skipets sider, og han lå der og sov tungt.

  • Jona 1:7-17
    11 vers
    80%

    7 Så sa de til hverandre: «La oss kaste lodd, så vi får vite hvem dette uhellet rammer oss.» Og loddet falt på Jona.

    8 Da spurte de ham: «Vennligst forklar for oss hvem det er som har forårsaket dette uhellet. Hva er ditt yrke, hvor kommer du fra? Hvilket land tilhører du, og hvilket folk er du en del av?»

    9 Han svarte: «Jeg er en hebraer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.»

    10 Ved dette ble mannenene svært redde og sa til ham: «Hvorfor har du gjort dette?» For de hadde forstått at han hadde flyktet fra Herrens nærvær, slik han selv hadde fortalt dem.

    11 De spurte deretter: «Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal stille seg? For havet raste med voldsom kraft.»

    12 Han svarte: «Ta meg opp og kast meg ut i havet, så skal havet roes for dere; for jeg vet at denne store stormen har oppstått for min skyld.»

    13 Mennene rodde så hardt de kunne for å få skipet nærmere land, men det var forgjeves, for havet raste voldsomt mot dem.

    14 Derfor ropte de til Herren og sa: «Herre, vi ber deg, la oss ikke gå til grunne på grunn av denne mannen, og la ikke uskyldig blod falle over oss; for du, Herre, har handlet etter din vilje.»

    15 Så tok de Jona opp og kastet ham ut over havet, og havet stilnet fra sitt raseri.

    16 Da ble mennene svært redde for Herren, og de ofret et offer til Ham og inngikk løfter.

    17 Men Herren hadde forberedt en stor fisk til å svelge Jona, og Jona var i dens buk i tre dager og tre netter.

  • Mark 4:37-38
    2 vers
    76%

    37 Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen.

    38 Han lå bakerst i båten, sovende på en pute, men de vekket ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at vi går til grunne?

  • Matt 8:24-26
    3 vers
    75%

    24 Se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, såpass at båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

    25 Disiplene kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går til grunne.'

    26 Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere troløse?' Deretter sto han opp, befalte vindene og havet, og det ble helt stille.

  • Jona 2:1-2
    2 vers
    73%

    1 Da ba Jonah til Herren, sin Gud, fra fiskens mage.

    2 Han sa: «Jeg ropte til Herren på grunn av min nød, og han hørte på meg; fra helvetes dyp ropte jeg, og du lyttet til min røst.»

  • Jona 4:8-10
    3 vers
    72%

    8 Når solen stod opp, lot Gud oppstå en kraftig østlig vind, og solen slo hardt ned over Jona, så han sviktet, og han ønsket å dø og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»

    9 Da spurte Gud Jona: «Er det riktig av deg å være sint over planten?» Han svarte: «Ja, det er jeg, helt til døden.»

    10 Da sa HERREN: «Du viste barmhjertighet for en plante du verken har arbeidet for eller fått til å vokse, en plante som vokste opp på en natt og døde på en natt.»

  • Luk 8:23-24
    2 vers
    72%

    23 Mens de seilte, la han seg til å sove, og en voldsom storm brøt ut over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i stor fare.

    24 Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig.

  • Jona 4:1-2
    2 vers
    72%

    1 Men dette gjorde Jona sterkt misfornøyd, og han ble veldig sint.

    2 Han bad til HERREN og sa: «Herre, var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor flyktet jeg til Tarshish, for jeg visste at du er en nådig Gud, barmhjertig, sen til vrede, full av godhet og angrer på det onde.»

  • Jona 2:10
    70%

    10 Og Herren talte til fisken, og den spyttet ut Jonah på det tørre land.

  • Apg 27:29-30
    2 vers
    70%

    29 I frykt for at vi skulle segle mot steiner, kastet de fire ankre fra akterenden og håpet at dagen snart ville gry.

    30 Mens skipsmannene var i ferd med å forlate skipet – etter at de hadde senket båten i havet, i en oppstilling som om de skulle kaste ankre fra forstavnen –

  • Apg 27:26-27
    2 vers
    69%

    26 Men vi må nå bli strandet på en bestemt øy.

    27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, antok skipsmannene midt på natten at vi nærmet oss land.

  • Apg 27:39
    69%

    39 Da daggryet kom, kjente de ikke igjen landet, men de fant en bukt med kyst, og om mulig ønsket de å legge skipet opp der.

  • Jona 3:1-2
    2 vers
    69%

    1 Og Herrens ord kom til Jonas for andre gang og sa:

    2 Stå opp, dra til Ninive, denne store byen, og forkynn for den den forkynnelse jeg har befalt deg.

  • Apg 27:17-20
    4 vers
    68%

    17 Da de hadde samlet utstyret, benyttet de hjelpemidler for å forsterke skipet; og, i frykt for at det skulle drive inn i de skjulte sandbankene, satte de full seil, og slik ble vi ytterligere drevet.

    18 Vi ble svært kastet med av stormen, og neste dag lettet de skipet ved å redusere lasten.

    19 Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr overbord.

    20 Etter mange dager uten at verken sol eller stjerner viste seg, og med en voldsom storm over oss, forsvant alt håp om at vi skulle bli frelst.

  • Apg 27:41
    68%

    41 Da de nådde et sted der to hav møttes, strandet de skipet; forstavnen ble fastkjørt og lå stille, mens akterenden ble knust av bølgenes vold.

  • Luk 22:46
    68%

    46 Han sa til dem: "Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller for fristelse."

  • Sal 44:23
    68%

    23 Våk opp, hvorfor sover du, O Herre? Reis deg, og forlat oss ikke for evig.

  • Apg 27:10
    68%

    10 Han sa til dem: 'Mine herrer, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare på lasten og skipet, men også på våre liv.'

  • Matt 14:30
    67%

    30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»

  • Jona 3:4
    67%

    4 Jonas gikk innover i byen, omtrent en dags reise inn, og ropte: 'Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.'

  • Jona 4:4
    67%

    4 Da sa HERREN: «Er det riktig av deg å være sint?»

Laget av Digify•Drevet av SQLExpert
© 2025 Bibelvers. Alle rettigheter forbeholdt.