Apostlenes gjerninger 27:39

o3-mini KJV Norsk

Da daggryet kom, kjente de ikke igjen landet, men de fant en bukt med kyst, og om mulig ønsket de å legge skipet opp der.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 28:1 : 1 Da de hadde unnsluppet faren, fikk de vite at øya het Melita.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    40Da de hadde hevet ankeret, overlot de seg til havet, løsnet rorskinene, heiste storseilet mot vinden og satte kursen mot land.

    41Da de nådde et sted der to hav møttes, strandet de skipet; forstavnen ble fastkjørt og lå stille, mens akterenden ble knust av bølgenes vold.

    42Soldatenes råd var å drepe fangene, slik at ingen skulle klare å svømme unna og unnslippe.

    43Men senturionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen og beordret at de som kunne svømme, straks kastet seg i havet for å nå land.

    44De andre, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet, kom seg også til land, og således ble alle frelst trygt.

  • 82%

    26Men vi må nå bli strandet på en bestemt øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, antok skipsmannene midt på natten at vi nærmet oss land.

    28De målte dybden og fant den til tjue favner; da de kom litt lenger, målte de igjen og fant den til femten favner.

    29I frykt for at vi skulle segle mot steiner, kastet de fire ankre fra akterenden og håpet at dagen snart ville gry.

    30Mens skipsmannene var i ferd med å forlate skipet – etter at de hadde senket båten i havet, i en oppstilling som om de skulle kaste ankre fra forstavnen –

  • 81%

    12Og ettersom havnen ikke var egnet for vinteropphold, foreslo de fleste å forlate den, dersom de på noen måte kunne nå Fenice for å vintersette seg; denne havnen ligger på Kreta, mot sørvest og nordvest.

    13Da den sørlige vinden blåste mykt, antok de at de hadde oppnådd sitt mål, slapp de anker og seilte nær Kreta.

    14Men ikke lenge etter oppsto det en stormfull vind, kalt Euroklydon.

    15Da skipet ble fanget og ikke kunne drive mot vinden, lot vi det drive med strømmen.

    16Vi kom forbi en øy som kalles Clauda, og der ble vi satt til hardt arbeid med båten.

    17Da de hadde samlet utstyret, benyttet de hjelpemidler for å forsterke skipet; og, i frykt for at det skulle drive inn i de skjulte sandbankene, satte de full seil, og slik ble vi ytterligere drevet.

    18Vi ble svært kastet med av stormen, og neste dag lettet de skipet ved å redusere lasten.

    19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr overbord.

    20Etter mange dager uten at verken sol eller stjerner viste seg, og med en voldsom storm over oss, forsvant alt håp om at vi skulle bli frelst.

    21Etter lang fastetid trådte Paulus fram midt blant dem og sa: 'Mine herrer, dere skulle ha lyttet til meg og ikke latt oss forlate Kreta, slik at vi nå pådrar oss denne skade og tap.'

  • 38Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet og kastet hveten overbord for å gjøre det lettere.

  • 80%

    11De spurte deretter: «Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal stille seg? For havet raste med voldsom kraft.»

    12Han svarte: «Ta meg opp og kast meg ut i havet, så skal havet roes for dere; for jeg vet at denne store stormen har oppstått for min skyld.»

    13Mennene rodde så hardt de kunne for å få skipet nærmere land, men det var forgjeves, for havet raste voldsomt mot dem.

  • 76%

    6Der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han la oss ombord.

    7Etter å ha seilt i et langsomt tempo i mange dager, og knapt vært forbi Cnidus fordi vinden ikke tillot det, seilte vi forbi Kreta, forbi Salmone.

    8Knapt hadde vi passert dette, enn kom vi til et sted som kalles De Vakre Havner; nær dette lå byen Lasea.

    9Da det hadde gått lang tid, og seilasen ble farlig ettersom fasten var over, advarte Paulus dem.

    10Han sa til dem: 'Mine herrer, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare på lasten og skipet, men også på våre liv.'

  • 1Da de hadde unnsluppet faren, fikk de vite at øya het Melita.

  • 4Da morgenen kom, sto Jesus på bredden; men disiplene visste ikke at det var ham.

  • 74%

    22En dag gikk han ut med disiplene i en båt og sa: «La oss krysse til den andre siden av sjøen.» Så satte de seil.

    23Mens de seilte, la han seg til å sove, og en voldsom storm brøt ut over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i stor fare.

  • 73%

    37Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen.

    38Han lå bakerst i båten, sovende på en pute, men de vekket ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at vi går til grunne?

  • 73%

    21De tok ham imott i båten, og umiddelbart lå båten ved landstedet de var på vei til.

    22Dagen etter, da folket på den andre siden av sjøen oppdaget at det ikke var noen annen båt enn den disiplene hadde steget ombord i, og at Jesus ikke hadde gått med dem, men at disiplene var dratt bort alene,

  • 19Da de hadde rodd omtrent 25 til 30 furlonger, så de Jesus gå på vannet og nærme seg båten; og de ble redde.

  • 73%

    53Etter å ha krysset, kom de til Genesaret og la til ved stranden.

    54Da de steg ut av båten, gjenkjente de ham straks.

  • 2Da vi så et skip som seilte til Fenisia, gikk vi ombord og satte seil.

  • 73%

    47Da kvelden kom, var båten midt ute på havet, mens han var alene på land.

    48Han så dem streve med å ro, for vinden var imot dem; og ved omtrent den fjerde nattvakt kom han til dem og gikk på vannet, og ville passere dem.

  • 24Men båten befant seg nå midt i havet, slått opp av bølgene fordi vinden var imot.

  • 24Se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, såpass at båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

  • 32Da kuttet soldatene tauene på båten og lot den falle til siden.

  • 7De kalte på sine partnere i den andre båten for å komme og hjelpe. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.

  • 17De gikk ombord i en båt og krysset sjøen mot Kapernaum. Det var allerede mørkt, og Jesus var ikke med dem.

  • 32Da de kom inn i båten, la vinden seg.

  • 35Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem: La oss seile over til den andre siden.