Apostlenes Gjerninger 27:32
Da kuttet soldatene tauene på båten og lot den falle til siden.
Da kuttet soldatene tauene på båten og lot den falle til siden.
Da skar soldatene over tauene til båten og lot den drive av sted.
Da skar soldatene over tauene til livbåten og lot den drive vekk.
Da skar soldatene av tauene til lettbåten og lot den drive bort.
Da kappet soldatene taugene til båten, og lot den falle av.
Da kuttet soldatene taustykkerne til livbåten og lot den falle.
Da kuttet soldatene sambandene til båten, og lot den falle av.
Soldatene kuttet da tauene til livbåten og lot den falle av.
Da kuttet soldatene tauene til båten og lot den falle bort.
Så klippet soldatene tauene til livbåten og lot den drive vekk.
Da kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den falle.
Da kappet soldatene tauene på livbåten og lot den drive av.
Da kappet soldatene tauene på livbåten og lot den drive av.
Da kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den drive vekk.
So the soldiers cut the ropes holding the lifeboat and let it drift away.
Så kappet soldatene tauene til livbåten og lot den drive bort.
Da kappede Stridsmændene Baadens Toug og lode den falde ned.
Then the soldiers cut off the ropes of the boat, and let her fall off.
Så kuttet soldatene reipene til livbåten og lot den drive bort.
Then the soldiers cut off the ropes of the boat, and let her fall away.
Så kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den falle av.
Da kappet soldatene livbåtens tau, så båten falt av.
Soldatene kuttet da tauene til livbåten og lot den drive av sted.
Da kappet soldatene tauene til livbåten og lot den drive bort.
Then{G5119} the soldiers{G4757} cut away{G609} the ropes{G4979} of the boat,{G4627} and{G2532} let{G1439} her{G846} fall off.{G1601}
Then{G5119} the soldiers{G4757} cut off{G609}{(G5656)} the ropes{G4979} of the boat{G4627}, and{G2532} let{G1439}{(G5656)} her{G846} fall off{G1601}{(G5629)}.
Then the soudiers cut of the rope of the bote and let it fall awaye.
Then the soudyers cut of the rope from the bote, and let it fall.
Then the souldiers cut off the ropes of the boat, and let it fall away.
Then the souldyers cut of the rope of the boate, and let it fall away.
Then the soldiers cut off the ropes of the boat, and let her fall off.
Then the soldiers cut away the ropes of the boat, and let it fall off.
then the soldiers did cut off the ropes of the boat, and suffered it to fall off.
Then the soldiers cut away the ropes of the boat, and let her fall off.
Then the soldiers cut away the ropes of the boat, and let her fall off.
Then the armed men, cutting the cords of the boat, let her go.
Then the soldiers cut away the ropes of the boat, and let it fall off.
Then the soldiers cut the ropes of the ship’s boat and let it drift away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; du skal frem for Cæsar, for se, Gud har bevart alle som seiler med deg.'
25 Derfor, herrer, vær modige, for jeg tror på Gud at det vil gå akkurat slik som det ble sagt til meg.
26 Men vi må nå bli strandet på en bestemt øy.
27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, antok skipsmannene midt på natten at vi nærmet oss land.
28 De målte dybden og fant den til tjue favner; da de kom litt lenger, målte de igjen og fant den til femten favner.
29 I frykt for at vi skulle segle mot steiner, kastet de fire ankre fra akterenden og håpet at dagen snart ville gry.
30 Mens skipsmannene var i ferd med å forlate skipet – etter at de hadde senket båten i havet, i en oppstilling som om de skulle kaste ankre fra forstavnen –
31 sa Paulus til senturionen og soldatene: 'Med mindre disse forblir ombord, vil dere ikke bli frelst.'
37 Totalt var vi to hundre og syttiseks sjeler ombord på skipet.
38 Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet og kastet hveten overbord for å gjøre det lettere.
39 Da daggryet kom, kjente de ikke igjen landet, men de fant en bukt med kyst, og om mulig ønsket de å legge skipet opp der.
40 Da de hadde hevet ankeret, overlot de seg til havet, løsnet rorskinene, heiste storseilet mot vinden og satte kursen mot land.
41 Da de nådde et sted der to hav møttes, strandet de skipet; forstavnen ble fastkjørt og lå stille, mens akterenden ble knust av bølgenes vold.
42 Soldatenes råd var å drepe fangene, slik at ingen skulle klare å svømme unna og unnslippe.
43 Men senturionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen og beordret at de som kunne svømme, straks kastet seg i havet for å nå land.
44 De andre, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet, kom seg også til land, og således ble alle frelst trygt.
6 Der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han la oss ombord.
7 Etter å ha seilt i et langsomt tempo i mange dager, og knapt vært forbi Cnidus fordi vinden ikke tillot det, seilte vi forbi Kreta, forbi Salmone.
8 Knapt hadde vi passert dette, enn kom vi til et sted som kalles De Vakre Havner; nær dette lå byen Lasea.
9 Da det hadde gått lang tid, og seilasen ble farlig ettersom fasten var over, advarte Paulus dem.
10 Han sa til dem: 'Mine herrer, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare på lasten og skipet, men også på våre liv.'
11 Likevel stolte senturionen mer på skipets kaptein og eier enn på det Paulus hadde sagt.
12 Og ettersom havnen ikke var egnet for vinteropphold, foreslo de fleste å forlate den, dersom de på noen måte kunne nå Fenice for å vintersette seg; denne havnen ligger på Kreta, mot sørvest og nordvest.
13 Da den sørlige vinden blåste mykt, antok de at de hadde oppnådd sitt mål, slapp de anker og seilte nær Kreta.
14 Men ikke lenge etter oppsto det en stormfull vind, kalt Euroklydon.
15 Da skipet ble fanget og ikke kunne drive mot vinden, lot vi det drive med strømmen.
16 Vi kom forbi en øy som kalles Clauda, og der ble vi satt til hardt arbeid med båten.
17 Da de hadde samlet utstyret, benyttet de hjelpemidler for å forsterke skipet; og, i frykt for at det skulle drive inn i de skjulte sandbankene, satte de full seil, og slik ble vi ytterligere drevet.
18 Vi ble svært kastet med av stormen, og neste dag lettet de skipet ved å redusere lasten.
19 Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr overbord.
20 Etter mange dager uten at verken sol eller stjerner viste seg, og med en voldsom storm over oss, forsvant alt håp om at vi skulle bli frelst.
21 Etter lang fastetid trådte Paulus fram midt blant dem og sa: 'Mine herrer, dere skulle ha lyttet til meg og ikke latt oss forlate Kreta, slik at vi nå pådrar oss denne skade og tap.'
22 Og nå oppfordrer jeg dere til å være modige, for ingen av dere skal miste livet – kun skipet.
33 Da dagen nærmet seg, ba Paulus alle om å spise noe, og sa: 'I dag er den fjortende dag av deres faste, hvor dere ikke har spist noe.'
32 Han tok straks med seg soldater og senturioner, og skyndte seg ned til dem; da de så hovedvaktsjefen og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
1 Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og enkelte andre fanger til en som het Julius, en senturion i Augustus' tropp.
12 Han svarte: «Ta meg opp og kast meg ut i havet, så skal havet roes for dere; for jeg vet at denne store stormen har oppstått for min skyld.»
13 Mennene rodde så hardt de kunne for å få skipet nærmere land, men det var forgjeves, for havet raste voldsomt mot dem.
10 Da den store striden brøt ut, ble overhovedskapteinen redd for at Paulus skulle bli slagd i stykker av dem. Han befalte derfor soldatene å gå ned, ta ham med makt ut av mengden og føre ham inn til borgen.
35 Da dagen gryte, sendte magistratene sine tjenere og sa: 'La disse mennene få gå.'
4 Da vi la ut derfra, seilte vi forbi Kypros fordi vinden var motstrøms.
16 Da vi kom til Roma, overleverte sentinellen fangene til vaktsjefen, men Paulus fikk bo for seg selv sammen med en soldat som vaktet ham.
32 Da de kom inn i båten, la vinden seg.
1 Og det skjedde at etter at vi hadde skilt oss fra dem og lagt ut seil, fulgte vi en rett kurs mot Coos, og den følgende dagen mot Rhodes, og derfra videre til Patara:
2 Da vi så et skip som seilte til Fenisia, gikk vi ombord og satte seil.
3 Da vi hadde oppdaget Kypros, lot vi den ligge til vår venstre og seilte inn i Syria, og gikk i land ved Tyre, for der skulle skipet losse sin last.
1 Da de hadde unnsluppet faren, fikk de vite at øya het Melita.
33 Og gjennom et vindu i en kurv ble jeg senket ned ved murveggen og unnslapp hans hender.
7 De kalte på sine partnere i den andre båten for å komme og hjelpe. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.
29 Straks trakk de seg unna den som skulle undersøke ham, og hovedkapteinen ble også redd da han fikk vite at han var romer, spesielt siden han allerede hadde bundet ham.