Apostlenes Gjerninger 27:31

o3-mini KJV Norsk

sa Paulus til senturionen og soldatene: 'Med mindre disse forblir ombord, vil dere ikke bli frelst.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:21-24 : 21 Etter lang fastetid trådte Paulus fram midt blant dem og sa: 'Mine herrer, dere skulle ha lyttet til meg og ikke latt oss forlate Kreta, slik at vi nå pådrar oss denne skade og tap.' 22 Og nå oppfordrer jeg dere til å være modige, for ingen av dere skal miste livet – kun skipet. 23 For i natt sto Guds engel ved min side, en jeg tilhører og tjener. 24 Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; du skal frem for Cæsar, for se, Gud har bevart alle som seiler med deg.'
  • 2 Tess 2:13-14 : 13 Men vi er forpliktet til alltid å takke Gud for dere, kjære brødre i Herren, for at Gud fra begynnelsen har utvalgt dere til frelse gjennom Åndens helliggjørelse og tro på sannheten. 14 Derfor kalte han dere ved vårt evangelium for å vinne den herlighet som tilhører vår Herre Jesu Kristus.
  • Apg 27:42-43 : 42 Soldatenes råd var å drepe fangene, slik at ingen skulle klare å svømme unna og unnslippe. 43 Men senturionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen og beordret at de som kunne svømme, straks kastet seg i havet for å nå land.
  • Sal 91:11-12 : 11 For han vil befale sine engler å vokte over deg på alle dine veier. 12 De vil bære deg på sine hender, slik at du ikke slår foten mot en stein.
  • Jer 29:11-13 : 11 For jeg kjenner de tanker jeg har om dere, sier Herren – tanker om fred og ikke ondt, for å gi dere en framtid med håp. 12 Da skal dere kalle på meg, komme og be til meg, og jeg vil lytte til dere. 13 Dere skal søke meg og finne meg når dere søker etter meg med hele deres hjerte.
  • Esek 36:36-37 : 36 «Da skal hedningene rundt dere forstå at det er jeg, HERREN, som har bygd opp de ødelagte stedene og sådd på det som var øde; jeg har talt det, og jeg skal gjøre det.» 37 «Slik sier HERRENS GUD: Jeg skal la Israels hus få rett; jeg vil gjøre dette for dem og øke dem med mennesker som en flokk.»
  • Luk 1:34-35 : 34 Da spurte Maria: «Hvordan kan dette skje, siden jeg ikke har kjent en mann?» 35 Engelen svarte: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg; derfor skal det hellige barnet som blir født, kalles Guds Sønn.»
  • Luk 4:9-9 : 9 Han tok ham med til Jerusalem, satte ham på tempelbygningens høyeste punkt og sa: «Om du er Guds Sønn, kast deg ned herfra.» 10 For det står skrevet: 'De skal befale sine engler å vokte deg.' 11 Og med dem skal de bære deg opp, så du ikke ska slå foten mot en stein. 12 Jesus svarte: «Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.»
  • Joh 6:37 : 37 For alt det Faderen gir meg, vil komme til meg; og den som kommer til meg, skal jeg ikke avvise.
  • Apg 27:11 : 11 Likevel stolte senturionen mer på skipets kaptein og eier enn på det Paulus hadde sagt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    37 Totalt var vi to hundre og syttiseks sjeler ombord på skipet.

    38 Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet og kastet hveten overbord for å gjøre det lettere.

    39 Da daggryet kom, kjente de ikke igjen landet, men de fant en bukt med kyst, og om mulig ønsket de å legge skipet opp der.

    40 Da de hadde hevet ankeret, overlot de seg til havet, løsnet rorskinene, heiste storseilet mot vinden og satte kursen mot land.

    41 Da de nådde et sted der to hav møttes, strandet de skipet; forstavnen ble fastkjørt og lå stille, mens akterenden ble knust av bølgenes vold.

    42 Soldatenes råd var å drepe fangene, slik at ingen skulle klare å svømme unna og unnslippe.

    43 Men senturionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen og beordret at de som kunne svømme, straks kastet seg i havet for å nå land.

    44 De andre, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet, kom seg også til land, og således ble alle frelst trygt.

  • 80%

    29 I frykt for at vi skulle segle mot steiner, kastet de fire ankre fra akterenden og håpet at dagen snart ville gry.

    30 Mens skipsmannene var i ferd med å forlate skipet – etter at de hadde senket båten i havet, i en oppstilling som om de skulle kaste ankre fra forstavnen –

  • 32 Da kuttet soldatene tauene på båten og lot den falle til siden.

  • 78%

    6 Der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han la oss ombord.

    7 Etter å ha seilt i et langsomt tempo i mange dager, og knapt vært forbi Cnidus fordi vinden ikke tillot det, seilte vi forbi Kreta, forbi Salmone.

    8 Knapt hadde vi passert dette, enn kom vi til et sted som kalles De Vakre Havner; nær dette lå byen Lasea.

    9 Da det hadde gått lang tid, og seilasen ble farlig ettersom fasten var over, advarte Paulus dem.

    10 Han sa til dem: 'Mine herrer, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare på lasten og skipet, men også på våre liv.'

    11 Likevel stolte senturionen mer på skipets kaptein og eier enn på det Paulus hadde sagt.

    12 Og ettersom havnen ikke var egnet for vinteropphold, foreslo de fleste å forlate den, dersom de på noen måte kunne nå Fenice for å vintersette seg; denne havnen ligger på Kreta, mot sørvest og nordvest.

    13 Da den sørlige vinden blåste mykt, antok de at de hadde oppnådd sitt mål, slapp de anker og seilte nær Kreta.

    14 Men ikke lenge etter oppsto det en stormfull vind, kalt Euroklydon.

    15 Da skipet ble fanget og ikke kunne drive mot vinden, lot vi det drive med strømmen.

    16 Vi kom forbi en øy som kalles Clauda, og der ble vi satt til hardt arbeid med båten.

    17 Da de hadde samlet utstyret, benyttet de hjelpemidler for å forsterke skipet; og, i frykt for at det skulle drive inn i de skjulte sandbankene, satte de full seil, og slik ble vi ytterligere drevet.

    18 Vi ble svært kastet med av stormen, og neste dag lettet de skipet ved å redusere lasten.

    19 Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr overbord.

    20 Etter mange dager uten at verken sol eller stjerner viste seg, og med en voldsom storm over oss, forsvant alt håp om at vi skulle bli frelst.

    21 Etter lang fastetid trådte Paulus fram midt blant dem og sa: 'Mine herrer, dere skulle ha lyttet til meg og ikke latt oss forlate Kreta, slik at vi nå pådrar oss denne skade og tap.'

    22 Og nå oppfordrer jeg dere til å være modige, for ingen av dere skal miste livet – kun skipet.

    23 For i natt sto Guds engel ved min side, en jeg tilhører og tjener.

    24 Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; du skal frem for Cæsar, for se, Gud har bevart alle som seiler med deg.'

    25 Derfor, herrer, vær modige, for jeg tror på Gud at det vil gå akkurat slik som det ble sagt til meg.

    26 Men vi må nå bli strandet på en bestemt øy.

    27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, antok skipsmannene midt på natten at vi nærmet oss land.

  • 72%

    11 De spurte deretter: «Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal stille seg? For havet raste med voldsom kraft.»

    12 Han svarte: «Ta meg opp og kast meg ut i havet, så skal havet roes for dere; for jeg vet at denne store stormen har oppstått for min skyld.»

    13 Mennene rodde så hardt de kunne for å få skipet nærmere land, men det var forgjeves, for havet raste voldsomt mot dem.

  • 1 Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og enkelte andre fanger til en som het Julius, en senturion i Augustus' tropp.

  • 16 Da vi kom til Roma, overleverte sentinellen fangene til vaktsjefen, men Paulus fikk bo for seg selv sammen med en soldat som vaktet ham.

  • 70%

    30 Han førte dem ut og spurte: 'Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?'

    31 De svarte: 'Tro på Herren Jesus Kristus, så blir både du og husstanden din frelst.'

  • 28 Men Paul ropte med høy røst: 'Skad deg ikke, for vi er alle her!'

  • 69%

    10 Da den store striden brøt ut, ble overhovedskapteinen redd for at Paulus skulle bli slagd i stykker av dem. Han befalte derfor soldatene å gå ned, ta ham med makt ut av mengden og føre ham inn til borgen.

    11 Og natten etter, sto Herren ved ham og sa: «Vær modig, Paulus; for slik du vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne om meg i Roma.»

  • 69%

    24 Se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, såpass at båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

    25 Disiplene kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går til grunne.'

  • 11 Vi tror derimot at vi ved nåden til vår Herre Jesus Kristus skal bli frelst, akkurat som de.

  • 68%

    37 Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen.

    38 Han lå bakerst i båten, sovende på en pute, men de vekket ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at vi går til grunne?

  • 14 Han vil gi deg ord som vil frelse deg og hele ditt hus.

  • 23 Mens de seilte, la han seg til å sove, og en voldsom storm brøt ut over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i stor fare.