Apostlenes gjerninger 27:6
Der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han la oss ombord.
Der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han la oss ombord.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
Der fant offiseren et alexandrinsk skip som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss ombord i det.
Der fant hundremannen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han tok oss om bord.
Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss om bord i skipet.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han satte oss ombord.
Og der fant høvedsmannen et skip fra Aleksandria som skulle seile til Italia; og han satte oss ombord i det.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss ombord på det.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han førte oss om bord.
Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han førte oss om bord.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og satte oss om bord der.
There the centurion found an Alexandrian ship sailing for Italy and put us on board.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han fikk oss med på det.
Og der fandt Høvedsmanden over Hundrede et Skib fra Alexandria, som seilede til Italien, og satte os paa det.
And there the centurion found a ship of Alexandria sailing into Italy; and he put us therein.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han fikk oss om bord.
And there the centurion found a ship of Alexandria sailing to Italy; and he put us on it.
Der fant centurionen et skip fra Alexandria som var på vei til Italia, og han satte oss om bord.
Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og satte oss ombord i det.
Der fant centurionen et skip fra Alexandria som skulle til Italia og satte oss om bord.
Der fant kapteinen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og vi ble plassert om bord.
And there ye vnder captayne founde a shippe of Alexander redy to sayle into Italy and put vs therin.
And there the vndercaptayne founde a shippe of Alexadria, ready to sayle in to Italy, and put vs therin.
And there the Centurion found a ship of Alexandria, sayling into Italie, and put vs therein.
And there the vnder captayne founde a shippe of Alexandria redy, that sayled into Italie, and he put vs therin.
And there the centurion found a ship of Alexandria sailing into Italy; and he put us therein.
There the centurion found a ship of Alexandria sailing for Italy, and he put us on board.
and there the centurion having found a ship of Alexandria, sailing to Italy, did put us into it,
And there the centurion found a ship of Alexandria sailing for Italy; and he put us therein.
And there the centurion found a ship of Alexandria sailing for Italy; and he put us therein.
And there the captain came across a ship of Alexandria, sailing for Italy, and put us in it.
There the centurion found a ship of Alexandria sailing for Italy, and he put us on board.
There the centurion found a ship from Alexandria sailing for Italy, and he put us aboard it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og enkelte andre fanger til en som het Julius, en senturion i Augustus' tropp.
2Da vi steg ombord på et skip fra Adramyttium, la vi ut med å seile langs Asias kyst, og vi hadde med oss Aristarchus, en makedoner fra Tessalonika.
3Neste dag la vi til ved Sidon. Julius ba Paulus vennlig om å dra til sine venner for å forfriske seg, og lot ham da gå.
4Da vi la ut derfra, seilte vi forbi Kypros fordi vinden var motstrøms.
5Etter å å ha seilt over havet ved Cilicia og Pamfyla, kom vi til Myra, en by i Lykia.
7Etter å ha seilt i et langsomt tempo i mange dager, og knapt vært forbi Cnidus fordi vinden ikke tillot det, seilte vi forbi Kreta, forbi Salmone.
8Knapt hadde vi passert dette, enn kom vi til et sted som kalles De Vakre Havner; nær dette lå byen Lasea.
9Da det hadde gått lang tid, og seilasen ble farlig ettersom fasten var over, advarte Paulus dem.
10Han sa til dem: 'Mine herrer, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare på lasten og skipet, men også på våre liv.'
11Likevel stolte senturionen mer på skipets kaptein og eier enn på det Paulus hadde sagt.
12Og ettersom havnen ikke var egnet for vinteropphold, foreslo de fleste å forlate den, dersom de på noen måte kunne nå Fenice for å vintersette seg; denne havnen ligger på Kreta, mot sørvest og nordvest.
13Da den sørlige vinden blåste mykt, antok de at de hadde oppnådd sitt mål, slapp de anker og seilte nær Kreta.
14Men ikke lenge etter oppsto det en stormfull vind, kalt Euroklydon.
15Da skipet ble fanget og ikke kunne drive mot vinden, lot vi det drive med strømmen.
16Vi kom forbi en øy som kalles Clauda, og der ble vi satt til hardt arbeid med båten.
17Da de hadde samlet utstyret, benyttet de hjelpemidler for å forsterke skipet; og, i frykt for at det skulle drive inn i de skjulte sandbankene, satte de full seil, og slik ble vi ytterligere drevet.
18Vi ble svært kastet med av stormen, og neste dag lettet de skipet ved å redusere lasten.
19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr overbord.
20Etter mange dager uten at verken sol eller stjerner viste seg, og med en voldsom storm over oss, forsvant alt håp om at vi skulle bli frelst.
1Og det skjedde at etter at vi hadde skilt oss fra dem og lagt ut seil, fulgte vi en rett kurs mot Coos, og den følgende dagen mot Rhodes, og derfra videre til Patara:
2Da vi så et skip som seilte til Fenisia, gikk vi ombord og satte seil.
3Da vi hadde oppdaget Kypros, lot vi den ligge til vår venstre og seilte inn i Syria, og gikk i land ved Tyre, for der skulle skipet losse sin last.
10De viste oss stor respekt, og da vi dro, forså oss med alt vi trengte.
11Etter tre måneder dro vi med et skip fra Alexandria, som hadde overwinteret på øya og som var merket med Castor og Pollux.
12Vi gikk i land ved Syrakus, og vi ble der i tre dager.
13Derfra fikk vi tak i et skip og seilte til Rhegium; og etter at sørvinden hadde blåst i en dag, kom vi den neste dag til Puteoli.
14Der fant vi brødre som ønsket at vi skulle bli hos dem i syv dager; og så drog vi videre mot Roma.
26Men vi må nå bli strandet på en bestemt øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, antok skipsmannene midt på natten at vi nærmet oss land.
28De målte dybden og fant den til tjue favner; da de kom litt lenger, målte de igjen og fant den til femten favner.
29I frykt for at vi skulle segle mot steiner, kastet de fire ankre fra akterenden og håpet at dagen snart ville gry.
30Mens skipsmannene var i ferd med å forlate skipet – etter at de hadde senket båten i havet, i en oppstilling som om de skulle kaste ankre fra forstavnen –
31sa Paulus til senturionen og soldatene: 'Med mindre disse forblir ombord, vil dere ikke bli frelst.'
32Da kuttet soldatene tauene på båten og lot den falle til siden.
37Totalt var vi to hundre og syttiseks sjeler ombord på skipet.
38Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet og kastet hveten overbord for å gjøre det lettere.
39Da daggryet kom, kjente de ikke igjen landet, men de fant en bukt med kyst, og om mulig ønsket de å legge skipet opp der.
40Da de hadde hevet ankeret, overlot de seg til havet, løsnet rorskinene, heiste storseilet mot vinden og satte kursen mot land.
41Da de nådde et sted der to hav møttes, strandet de skipet; forstavnen ble fastkjørt og lå stille, mens akterenden ble knust av bølgenes vold.
42Soldatenes råd var å drepe fangene, slik at ingen skulle klare å svømme unna og unnslippe.
43Men senturionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen og beordret at de som kunne svømme, straks kastet seg i havet for å nå land.
44De andre, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet, kom seg også til land, og således ble alle frelst trygt.
6Da vi tok farvel med hverandre, gikk vi ombord på et nytt skip, og de vendte tilbake til sitt hjem.
13Vi gikk foran til skipet og seilte til Assos for å hente Paulus, for han hadde bestemt seg for å reise til fots.
14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham med og dro til Mitylene.
15Vi seilte derfra, og den neste dagen nådde vi Chios; dagen etter ankom vi Samos og oppholdt oss i Trogyllium, og den påfølgende dagen kom vi til Miletus.
11Så forlot vi Troas og dro direkte til Samothracia, og neste dag til Neapolis.
1Da de hadde unnsluppet faren, fikk de vite at øya het Melita.
24Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; du skal frem for Cæsar, for se, Gud har bevart alle som seiler med deg.'
6Vi satte seil fra Filippi rett etter usyret brød og ankom Troas etter fem dager, hvor vi ble i syv dager.