Apostlenes Gjerninger 27:38

o3-mini KJV Norsk

Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet og kastet hveten overbord for å gjøre det lettere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jona 1:5 : 5 Da ble sjømennene redde, og hver mann ropte til sin gud, og kastet lasten fra skipet ut over havet for å lette det. Men Jona hadde sunket ned til skipets sider, og han lå der og sov tungt.
  • Matt 6:25 : 25 Derfor sier jeg dere: Bekymre dere ikke for deres liv, om hva dere skal spise eller drikke, eller for deres kropp, om hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og kroppen mer enn klærne?
  • Matt 16:26 : 26 Hva nytte har det for en mann å vinne hele verden, om han taper sin sjel? Eller hva kan en mann bytte for sin sjel?
  • Apg 27:18-19 : 18 Vi ble svært kastet med av stormen, og neste dag lettet de skipet ved å redusere lasten. 19 Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr overbord.
  • Hebr 12:1 : 1 Derfor, siden vi også er omringet av en så mektig skare vitner, la oss legge bort alle byrder og den synd som så lett fanger oss, og la oss løpe løpet som er satt foran oss med tålmodighet.
  • Job 2:4 : 4 Satan svarte Herren og sa: «Huden for huden, ja, alt en mann eier, vil han bytte for sitt liv.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    13 Da den sørlige vinden blåste mykt, antok de at de hadde oppnådd sitt mål, slapp de anker og seilte nær Kreta.

    14 Men ikke lenge etter oppsto det en stormfull vind, kalt Euroklydon.

    15 Da skipet ble fanget og ikke kunne drive mot vinden, lot vi det drive med strømmen.

    16 Vi kom forbi en øy som kalles Clauda, og der ble vi satt til hardt arbeid med båten.

    17 Da de hadde samlet utstyret, benyttet de hjelpemidler for å forsterke skipet; og, i frykt for at det skulle drive inn i de skjulte sandbankene, satte de full seil, og slik ble vi ytterligere drevet.

    18 Vi ble svært kastet med av stormen, og neste dag lettet de skipet ved å redusere lasten.

    19 Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr overbord.

    20 Etter mange dager uten at verken sol eller stjerner viste seg, og med en voldsom storm over oss, forsvant alt håp om at vi skulle bli frelst.

    21 Etter lang fastetid trådte Paulus fram midt blant dem og sa: 'Mine herrer, dere skulle ha lyttet til meg og ikke latt oss forlate Kreta, slik at vi nå pådrar oss denne skade og tap.'

  • 81%

    39 Da daggryet kom, kjente de ikke igjen landet, men de fant en bukt med kyst, og om mulig ønsket de å legge skipet opp der.

    40 Da de hadde hevet ankeret, overlot de seg til havet, løsnet rorskinene, heiste storseilet mot vinden og satte kursen mot land.

    41 Da de nådde et sted der to hav møttes, strandet de skipet; forstavnen ble fastkjørt og lå stille, mens akterenden ble knust av bølgenes vold.

    42 Soldatenes råd var å drepe fangene, slik at ingen skulle klare å svømme unna og unnslippe.

    43 Men senturionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen og beordret at de som kunne svømme, straks kastet seg i havet for å nå land.

    44 De andre, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet, kom seg også til land, og således ble alle frelst trygt.

  • 79%

    36 Da ble alle motløftet, og de spiste også noe.

    37 Totalt var vi to hundre og syttiseks sjeler ombord på skipet.

  • 77%

    26 Men vi må nå bli strandet på en bestemt øy.

    27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, antok skipsmannene midt på natten at vi nærmet oss land.

    28 De målte dybden og fant den til tjue favner; da de kom litt lenger, målte de igjen og fant den til femten favner.

    29 I frykt for at vi skulle segle mot steiner, kastet de fire ankre fra akterenden og håpet at dagen snart ville gry.

    30 Mens skipsmannene var i ferd med å forlate skipet – etter at de hadde senket båten i havet, i en oppstilling som om de skulle kaste ankre fra forstavnen –

  • 75%

    32 Da kuttet soldatene tauene på båten og lot den falle til siden.

    33 Da dagen nærmet seg, ba Paulus alle om å spise noe, og sa: 'I dag er den fjortende dag av deres faste, hvor dere ikke har spist noe.'

  • 74%

    11 De spurte deretter: «Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal stille seg? For havet raste med voldsom kraft.»

    12 Han svarte: «Ta meg opp og kast meg ut i havet, så skal havet roes for dere; for jeg vet at denne store stormen har oppstått for min skyld.»

    13 Mennene rodde så hardt de kunne for å få skipet nærmere land, men det var forgjeves, for havet raste voldsomt mot dem.

  • 73%

    6 Der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han la oss ombord.

    7 Etter å ha seilt i et langsomt tempo i mange dager, og knapt vært forbi Cnidus fordi vinden ikke tillot det, seilte vi forbi Kreta, forbi Salmone.

    8 Knapt hadde vi passert dette, enn kom vi til et sted som kalles De Vakre Havner; nær dette lå byen Lasea.

    9 Da det hadde gått lang tid, og seilasen ble farlig ettersom fasten var over, advarte Paulus dem.

  • 73%

    36 Da de hadde sendt folkemengden bort, tok de ham med seg slik han var, ombord i båten, og det fantes også andre mindre båter med ham.

    37 Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen.

  • 14 Disiplene hadde glemt å ta med brød, og i båten hadde de bare ett brød.

  • 48 Slik vil det være ved verdens ende: Englene skal komme og skille de onde fra de rettferdige.

  • 15 Så tok de Jona opp og kastet ham ut over havet, og havet stilnet fra sitt raseri.

  • 71%

    22 En dag gikk han ut med disiplene i en båt og sa: «La oss krysse til den andre siden av sjøen.» Så satte de seil.

    23 Mens de seilte, la han seg til å sove, og en voldsom storm brøt ut over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i stor fare.

  • 32 Da de kom inn i båten, la vinden seg.

  • Luk 5:6-7
    2 vers
    71%

    6 Da de gjorde dette, fylte de nettene med en overveldende mengde fisk, og nettene revnet.

    7 De kalte på sine partnere i den andre båten for å komme og hjelpe. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.

  • 21 De tok ham imott i båten, og umiddelbart lå båten ved landstedet de var på vei til.

  • 2 Da vi så et skip som seilte til Fenisia, gikk vi ombord og satte seil.

  • 5 Da ble sjømennene redde, og hver mann ropte til sin gud, og kastet lasten fra skipet ut over havet for å lette det. Men Jona hadde sunket ned til skipets sider, og han lå der og sov tungt.

  • 9 Så snart de kom til land, så de et bål med glødende kull, der det var lagt fisk og brød.

  • 53 Etter å ha krysset, kom de til Genesaret og la til ved stranden.

  • 24 Se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, såpass at båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

  • 1 Da de hadde unnsluppet faren, fikk de vite at øya het Melita.

  • 37 Alle spiste og ble mette, og de samlet opp de resterende bitene, som fylte syv kurver.

  • 10 De viste oss stor respekt, og da vi dro, forså oss med alt vi trengte.