Apostlenes Gjerninger 27:38
Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet og kastet hveten overbord for å gjøre det lettere.
Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet og kastet hveten overbord for å gjøre det lettere.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornlasten i sjøen.
Og da de hadde fått nok å spise, lettet de skipet, og kastet hveten uti sjøen.
Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste hveten ut i havet.
Og da de hadde spist nok, lettet de skipet, og kastet hveten ut i sjøen.
Etter at de var mett, gjorde de skipet lettere ved å kaste kornet i sjøen.
Da de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten over bord i sjøen.
Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet.
Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
After they had eaten as much as they wanted, they lightened the ship by throwing the grain into the sea.
Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet ut i sjøen.
Og der de vare blevne mætte af Mad, lettede de Skibet, idet de udkastede Levnetsmidlerne i Havet.
And when they had eaten enough, they lightened the ship, and cast out the wheat into the sea.
Etter at de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
And when they had eaten enough, they lightened the ship and threw the wheat into the sea.
Da de hadde fått nok mat, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, kastet de hveten i sjøen for å lette skipet.
Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipets vekt ved å kaste korn i sjøen.
And when{G1161} they had eaten{G2880} enough,{G5160} they lightened{G2893} the ship,{G4143} throwing out{G1544} the wheat{G4621} into{G1519} the sea.{G2281}
And{G1161} when they had eaten{G5160} enough{G2880}{(G5685)}, they lightened{G2893}{(G5707)} the ship{G4143}, and cast out{G1544}{(G5734)} the wheat{G4621} into{G1519} the sea{G2281}.
And whe they had eate ynough they lightened ye ship and cast out the wheate into the see.
And whan they had eaten ynough, they lightened the shippe, and cast out the wheate in to the see.
And whe they had eaten ynough, they lightened the ship, & cast out the wheat into the sea.
And when they had eaten enough, they lyghted the shippe, and cast out the wheate into the sea.
And when they had eaten enough, they lightened the ship, and cast out the wheat into the sea.
When they had eaten enough, they lightened the ship, throwing out the wheat into the sea.
and having eaten sufficient nourishment, they were lightening the ship, casting forth the wheat into the sea.
And when they had eaten enough, they lightened the ship, throwing out the wheat into the sea.
And when they had eaten enough, they lightened the ship, throwing out the wheat into the sea.
And when they had had enough food, they made the weight of the ship less, turning the grain out into the sea.
When they had eaten enough, they lightened the ship, throwing out the wheat into the sea.
When they had eaten enough to be satisfied, they lightened the ship by throwing the wheat into the sea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Da den sørlige vinden blåste mykt, antok de at de hadde oppnådd sitt mål, slapp de anker og seilte nær Kreta.
14 Men ikke lenge etter oppsto det en stormfull vind, kalt Euroklydon.
15 Da skipet ble fanget og ikke kunne drive mot vinden, lot vi det drive med strømmen.
16 Vi kom forbi en øy som kalles Clauda, og der ble vi satt til hardt arbeid med båten.
17 Da de hadde samlet utstyret, benyttet de hjelpemidler for å forsterke skipet; og, i frykt for at det skulle drive inn i de skjulte sandbankene, satte de full seil, og slik ble vi ytterligere drevet.
18 Vi ble svært kastet med av stormen, og neste dag lettet de skipet ved å redusere lasten.
19 Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr overbord.
20 Etter mange dager uten at verken sol eller stjerner viste seg, og med en voldsom storm over oss, forsvant alt håp om at vi skulle bli frelst.
21 Etter lang fastetid trådte Paulus fram midt blant dem og sa: 'Mine herrer, dere skulle ha lyttet til meg og ikke latt oss forlate Kreta, slik at vi nå pådrar oss denne skade og tap.'
39 Da daggryet kom, kjente de ikke igjen landet, men de fant en bukt med kyst, og om mulig ønsket de å legge skipet opp der.
40 Da de hadde hevet ankeret, overlot de seg til havet, løsnet rorskinene, heiste storseilet mot vinden og satte kursen mot land.
41 Da de nådde et sted der to hav møttes, strandet de skipet; forstavnen ble fastkjørt og lå stille, mens akterenden ble knust av bølgenes vold.
42 Soldatenes råd var å drepe fangene, slik at ingen skulle klare å svømme unna og unnslippe.
43 Men senturionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen og beordret at de som kunne svømme, straks kastet seg i havet for å nå land.
44 De andre, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet, kom seg også til land, og således ble alle frelst trygt.
36 Da ble alle motløftet, og de spiste også noe.
37 Totalt var vi to hundre og syttiseks sjeler ombord på skipet.
26 Men vi må nå bli strandet på en bestemt øy.
27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, antok skipsmannene midt på natten at vi nærmet oss land.
28 De målte dybden og fant den til tjue favner; da de kom litt lenger, målte de igjen og fant den til femten favner.
29 I frykt for at vi skulle segle mot steiner, kastet de fire ankre fra akterenden og håpet at dagen snart ville gry.
30 Mens skipsmannene var i ferd med å forlate skipet – etter at de hadde senket båten i havet, i en oppstilling som om de skulle kaste ankre fra forstavnen –
32 Da kuttet soldatene tauene på båten og lot den falle til siden.
33 Da dagen nærmet seg, ba Paulus alle om å spise noe, og sa: 'I dag er den fjortende dag av deres faste, hvor dere ikke har spist noe.'
11 De spurte deretter: «Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal stille seg? For havet raste med voldsom kraft.»
12 Han svarte: «Ta meg opp og kast meg ut i havet, så skal havet roes for dere; for jeg vet at denne store stormen har oppstått for min skyld.»
13 Mennene rodde så hardt de kunne for å få skipet nærmere land, men det var forgjeves, for havet raste voldsomt mot dem.
6 Der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han la oss ombord.
7 Etter å ha seilt i et langsomt tempo i mange dager, og knapt vært forbi Cnidus fordi vinden ikke tillot det, seilte vi forbi Kreta, forbi Salmone.
8 Knapt hadde vi passert dette, enn kom vi til et sted som kalles De Vakre Havner; nær dette lå byen Lasea.
9 Da det hadde gått lang tid, og seilasen ble farlig ettersom fasten var over, advarte Paulus dem.
36 Da de hadde sendt folkemengden bort, tok de ham med seg slik han var, ombord i båten, og det fantes også andre mindre båter med ham.
37 Plutselig brøt en voldsom storm ut, og bølgene slo inn i båten så den ble fylt til randen.
14 Disiplene hadde glemt å ta med brød, og i båten hadde de bare ett brød.
48 Slik vil det være ved verdens ende: Englene skal komme og skille de onde fra de rettferdige.
15 Så tok de Jona opp og kastet ham ut over havet, og havet stilnet fra sitt raseri.
22 En dag gikk han ut med disiplene i en båt og sa: «La oss krysse til den andre siden av sjøen.» Så satte de seil.
23 Mens de seilte, la han seg til å sove, og en voldsom storm brøt ut over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i stor fare.
32 Da de kom inn i båten, la vinden seg.
6 Da de gjorde dette, fylte de nettene med en overveldende mengde fisk, og nettene revnet.
7 De kalte på sine partnere i den andre båten for å komme og hjelpe. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.
21 De tok ham imott i båten, og umiddelbart lå båten ved landstedet de var på vei til.
2 Da vi så et skip som seilte til Fenisia, gikk vi ombord og satte seil.
5 Da ble sjømennene redde, og hver mann ropte til sin gud, og kastet lasten fra skipet ut over havet for å lette det. Men Jona hadde sunket ned til skipets sider, og han lå der og sov tungt.
9 Så snart de kom til land, så de et bål med glødende kull, der det var lagt fisk og brød.
53 Etter å ha krysset, kom de til Genesaret og la til ved stranden.
24 Se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, såpass at båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
1 Da de hadde unnsluppet faren, fikk de vite at øya het Melita.
37 Alle spiste og ble mette, og de samlet opp de resterende bitene, som fylte syv kurver.
10 De viste oss stor respekt, og da vi dro, forså oss med alt vi trengte.