Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai:

Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn:

Stå opp, gå til den store byen Ninive og rop ut mot den! For ondskapen deres er kommet opp for mitt ansikt.

Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp foran meg.

Men Jona stod opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han gikk ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å seile med dem til Tarsis, bort fra Herren.

Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han gikk ned til Jafo og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt.

Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet truet med å bryte i stykker.

Men Herren kastet en stor vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet holdt på å bryte i stykker.

Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på sjøen for å lette det. Men Jona hadde gått ned i det innerste av skipet; han la seg og sov tungt.

Da ble sjøfolkene redde, og hver ropte til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste rom, lagt seg og sov tungt.

Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje vil Gud tenke på oss, så vi ikke går til grunne.

Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hva er det med deg at du sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går til grunne.

Da sa de til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.

De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite på grunn av hvem denne ulykken har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.

De sa til ham: Fortell oss nå! For hvis skyld har denne ulykken rammet oss? Hva er arbeidet ditt, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk hører du til?

Da sa de til ham: Fortell oss nå – hvem har skylden for at denne ulykken har rammet oss? Hva er arbeidet ditt, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?

Han svarte dem: Jeg er hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, han som har gjort havet og det tørre.

Han svarte dem: Jeg er hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, han som har skapt havet og det tørre land.

Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hva er det du har gjort! For mennene visste at han var på flukt fra Herren, fordi han hadde fortalt dem det.

Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hva er det du har gjort! For mennene visste at han flyktet fra Herren, fordi han hadde fortalt dem det.

De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.

De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.

Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.

Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.

Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens liv! La ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, gjør som du vil.

Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens livs skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort slik du ville.

Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.

Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret et offer til Herren og avla løfter.