2 Samuel 13:37

o3-mini KJV Norsk

Men Absalom flyktet og søkte tilflukt hos Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Geshur, og David sørget daglig over sin sønn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 3:3 : 3 Hans andre var Chileab, av Abigail, hustru til Nabal, karmelitten; og den tredje, Absalom, sønn av Maacah, datter av Talmai, kongen av Geshur.
  • 2 Sam 13:34 : 34 Absalom flyktet, og den unge vakten løftet blikket og så at mange mennesker nærmet seg langs bakken på baksiden av veien.
  • 2 Sam 14:23 : 23 Så reiste Joab seg, dro til Geshur og førte Absalom til Jerusalem.
  • 2 Sam 14:32 : 32 Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: “Kom hit, så skal jeg sende deg til kongen for å forklare: Hvorfor har jeg forlatt Geshur? Det ville vært bedre om jeg ble der. La meg nå se kongens ansikt, og om jeg har gjort noe galt, la ham drepe meg.”'
  • 1 Krøn 3:2 : 2 Den tredje var Absalom, sønn av Maachah, datter av Talmai, kongen av Geshur; den fjerde, Adonijah, sønn av Haggith:

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    38 Slik flyktet Absalom til Geshur og oppholdt seg der i tre år.

    39 Kong Davids hjerte lengtet etter å få møte Absalom, for han fant trøst i at Amnon nå var død.

  • 36 Så snart han hadde sluttet å snakke, kom kongens sønner, og de ropte og gråt, og både kongen og alle hans tjenere gråt dypt.

  • 82%

    32 Kongen spurte Kushiten: «Er den unge mannen Absalom i live?» Kushiten svarte: «Måtte fiendene til min herre kongen og alle de som gjør opprør for å skade deg, være som den unge mannen.»

    33 Kongen ble dypt rørt og gikk opp til kammeret over porten, og han gråt. Mens han gikk, sa han: «Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Gud miskunne meg om jeg hadde døydd for din skyld, Absalom, min sønn, min sønn!»

  • 81%

    1 Og det ble fortalt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

    2 Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for de hørte at kongen sørget over sin sønn.

    3 Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik som folk sniker seg unna i skam når de flykter fra kamp.

    4 Men kongen dekket til sitt ansikt og ropte med høy røst: «O min sønn Absalom, o Absalom, min sønn, min sønn!»

  • 79%

    29 Og Absaloms tjenere gjorde mot Amnon akkurat som han hadde beordret. Deretter reiste alle kongens sønner seg, satte seg opp på sine muldyr og flyktet.

    30 Mens de var på flukt, nådde det bud til David om at Absalom hadde drept alle kongens sønner, og at ikke en eneste var igjen.

    31 Da reiste kongen seg, rev sine klær i stykker, la seg på jorden, og alle hans tjenere sto med revne klær ved siden av ham.

    32 Men Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte: «La ikke min herre tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept; for bare Amnon er død. Dette var bestemt av Absalom helt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.»

    33 La derfor ikke kongen ta det til sitt hjerte at alle hans sønner er døde, for bare Amnon er død.

    34 Absalom flyktet, og den unge vakten løftet blikket og så at mange mennesker nærmet seg langs bakken på baksiden av veien.

  • 24 Deretter kom David til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan sammen med alle Israels menn.

  • 75%

    23 Etter to hele år arrangerte Absalom en saueklipp i Baalhazor, ved siden av Efraim, og han inviterte alle kongens sønner.

    24 Absalom kom til kongen og sa: «Se, din tjener har organisert en saueklipp. Vær så snill og la kongen og hans tjenere dra med meg.»

    25 Men kongen sa til Absalom: «Nei, min sønn, la oss ikke alle dra med nå, for vi kan bli holdt ansvarlige overfor deg.» Absalom insisterte, og selv om kongen nølte, velsignet han ham til slutt.

    26 Da sa Absalom: «Om ikke alle får dra med, så la i alle fall min bror Amnon gå med oss.» Og kongen spurte: «Hvorfor skal han dra med deg?»

    27 Men Absalom presset ham, slik at han til slutt lot Amnon og alle kongens sønner dra med seg.

  • 28 Absalom oppholdt seg i Jerusalem i hele to år uten å få se kongens ansikt.

  • 30 David steg opp langs Oljets vei og gråt underveis; han holdt hodet tildekket og gikk barfot. Alle som var med ham dekket sine hoder og steg opp, mens de gråt.

  • 74%

    23 Så reiste Joab seg, dro til Geshur og førte Absalom til Jerusalem.

    24 Kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt hus, men la ham ikke se mitt ansikt.' Dermed vendte Absalom tilbake til sitt hus uten å få se kongens ansikt.

  • 74%

    17 De tok Absalom og kastet ham ned i en stor grop midt i skogen, deretter la de en tung stenhaug over ham. Hele Israel flyktet til sine telt.

    18 I sitt levetid hadde Absalom reist en søyle for seg selv i kongens dal, for han sa: «Jeg har ingen sønn som kan føre mitt navn videre.» Så kalte han søylen etter sitt eget navn, og den kalles fremdeles i dag Absaloms sted.

    19 Så sa Ahimaaz, sønn av Sadok: «La meg løpe nå og gi kongen bud om hvordan HERREN har hevnet ham over fiendene.»

  • 74%

    12 Absalom sendte så etter Ahitofel, Gillonitten, som var Davids rådgiver, fra sin by Giloh, mens han ofret. Samspillet i sammensvergelsen var sterkt, for folket vokste stadig i antall rundt Absalom.

    13 En budbringer kom til David og sa: «Folket i Israel har sine hjerter vendt mot Absalom.»

    14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte, for ellers vil vi ikke unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, slik at han ikke plutselig innhenter oss, bringer skade over oss og rammer byen med sverdet.»

  • 73%

    9 Men folket var splittet imellom Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og levert oss ut av filistenes hender; og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»

    10 «Og Absalom, den vi salvet til å lede oss, er død i kamp. Hvorfor snakker dere ikke et ord om å bringe kongen tilbake?»

  • 7 Etter førti år sa Absalom til kongen: «La meg få gå og oppfylle mitt løfte, som jeg har avlagt for Herren, i Hebron.»

  • 73%

    20 Så sa Absalom, hennes bror: «Har Amnon, din bror, vært hos deg? Men hold nå kjeft, min søster; han er din bror. Ikke legg for stor vekt på dette.» Tamar forble der, forlatt i Absaloms hus.

    21 Da kong David hørte alt dette, ble han svært opprørt.

  • 72%

    32 Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: “Kom hit, så skal jeg sende deg til kongen for å forklare: Hvorfor har jeg forlatt Geshur? Det ville vært bedre om jeg ble der. La meg nå se kongens ansikt, og om jeg har gjort noe galt, la ham drepe meg.”'

    33 Joab dro da til kongen og fortalte ham. Da kongen kalte på Absalom, gikk han til kongen, bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste sin ydmykhet, og kongen kysset Absalom.

  • 9 Se, han er nå gjemt i en grøft eller et annet sted, og det vil skje at når noen av dem blir slått ned først, vil enhver som hører det si: «Det er slakt blant de som følger Absalom.»

  • 2 Den tredje var Absalom, sønn av Maachah, datter av Talmai, kongen av Geshur; den fjerde, Adonijah, sønn av Haggith:

  • 31 David sa til Joab og til alle med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkeklede og sørg for Abner.» Og selv kong David fulgte med likbåren.

  • 5 Kongen befalte deretter Joab, Abishai og Ittai: «For min skyld, behandle den unge mannen, Absalom, med varsomhet.» Hele folket hørte da kongen gi sine ordre om Absalom til alle lederne.

  • 17 Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:

  • 20 Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: «Hvor er Ahimaas og Jonathan?» Kvinnen svarte: «De har krysset bekken.» Da de lette etter dem uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.

  • 18 Likevel fikk en gutt øye på dem og meldte det til Absalom; men både Jonathan og Ahimaas forlot stedet i all hast og søkte ly i huset til en mann i Bahurim, som hadde en brønn på gården, og de gikk ned dit.

  • 26 Slik slo Israel og Absalom leir i Gileads land.

  • 2 Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved portveien. Slik ble det: Hver gang en mann med en sak kom til kongen for å få dom, ropte Absalom til ham og spurte: «Hvilken by kommer du fra?» Og han svarte: «Din tjener tilhører en av Israels stammer.»

  • 1 Nå merket Joab, Zeruias sønn, at kongens hjerte var vendt mot Absalom.

  • 17 Absalom spurte Hushai: «Er dette din omsorg for din venn? Hvorfor fulgte du ikke din venn?»

  • 12 De sørget, gråt og fastet til kveld for Saul og for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.