1 Kongebok 22:34
Så trakk en mann buen tilfeldig og slo Israels konge mellom leddene i redskapet. Da sa han til sin vognsjåfør: «Forandr kursen og før meg ut av forsamlingen, for jeg er såret.»
Så trakk en mann buen tilfeldig og slo Israels konge mellom leddene i redskapet. Da sa han til sin vognsjåfør: «Forandr kursen og før meg ut av forsamlingen, for jeg er såret.»
Så var det en mann som skjøt en pil på måfå og traff Israels konge mellom skjøtene i rustningen. Da sa han til kusken på vognen: Snu og kjør meg ut av slaget, for jeg er såret.
Men en mann spente buen og skjøt på måfå; han traff Israels konge mellom skjøtene og brynjen. Kongen sa til vognstyreren: «Snu, og før meg ut av leiren, for jeg er hardt såret.»
Men en mann spente buen og skjøt på måfå. Han traff Israels konge mellom skjøtene i brynjen. Da sa kongen til vognstyreren: Snu vognen og før meg ut av leiren, for jeg er hardt såret.
Men en mann spente buen på måfå og traff Israels konge mellom spenne og brynje. Kongen sa til sin vognstyrer: "Snu og før meg ut av hæren, for jeg er såret."
Men en mann skjøt en pil tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene i harnisket, så han sa til vognstyreren sin: «Snu hånden, og før meg ut av hæren, for jeg er såret.»
Og en viss mann trakk opp buen tilfeldig og traff kongen av Israel mellom leddene i rustningen; så sa han til vognføreren: "Vend hånden din, og før meg ut av hæren, for jeg er såret."
Men en mann skjøt en pil tilfeldig og traff Israels konge mellom harnisket og brynjen. Da sa kongen til sin vognfører: Snu og før meg ut av striden, for jeg er såret.
Men en mann spente buen i sin villfarelse og traff kongen av Israel mellom ringene og brynene. Da sa han til sin vognstyrer: 'Vend deg og før meg ut av krigen, for jeg er såret.'
En mann spente buen vilkårlig, traff kongen av Israel mellom båndene i rustningen, og han sa til vognføreren: «Snudd deg og få meg ut av slaget, for jeg er såret.»
En mann spente buen vilkårlig, traff kongen av Israel mellom båndene i rustningen, og han sa til vognføreren: «Snudd deg og få meg ut av slaget, for jeg er såret.»
Men en mann spente buen og skjøt en pil på måfå som rammet Israels konge mellom leddene i brynjen. Da sa kongen til vognføreren: «Vend om og før meg ut av slaget, for jeg er såret.»
But someone randomly drew his bow and struck the king of Israel between the sections of his armor. The king told his chariot driver, 'Turn around and get me out of the battle, for I am badly wounded.'
Men en mann spente buen tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene i hans brynje. Han sa til sin vognstyrer: «Vend om og ta meg ut av kampen, for jeg er såret.»
Og en Mand spændte Buen i sin Uskyldighed og skjød Israels Konge imellem Sværdremmerne og Pantseret; da sagde han til sin Kjøresvend: Vend din Haand og før mig ud af Leiren, thi jeg er saaret.
And a certain man drew a bow at a venture, and smote the king of Israel between the joints of the harness: wherefore he said unto the driver of his chariot, Turn thine hand, and carry me out of the host; for I am wounded.
Så trakk en mann en bue tilfeldig og traff Israels konge mellom festene i rustningen. Han sa til sin vognstyrer: Vend om og ta meg bort fra hæren, for jeg er såret.
And a certain man drew a bow at random, and struck the king of Israel between the joints of the armor: therefore he said to the driver of his chariot, Turn your hand, and carry me out of the army; for I am wounded.
Men en mann spente buen på måfå og traff Israels konge mellom leddene i hans brynje. Da sa kongen til kusken: Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er såret.
Men en mann skjøt en pil, uten å sikte, og traff Israels konge mellom skjøtene i brynjen. Da sa han til sin kusk: 'Venn om og ta meg ut av slaget, for jeg er såret.'
En mann spente buen uten mål og traff kongen av Israel mellom skjellene av rustningen. Han sa til sin vognfører: "Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er hardt såret."
Men en mann spente en pil uten å sikte og traff kongen av Israel mellom festene på rustningen. Så han sa til sin vognstyrer: Vend og ta meg bort fra hæren, for jeg er hardt såret.
A certayne man bended his bowe harde, and shott the kynge of Israel betwene the mawe and ye longes. And he sayde vnto his charetman: Turne thine hade, and cary me out of the hoost, for I am wounded.
Then a certaine man drewe a bow mightily and smote the King of Israel betweene the ioyntes of his brigandine. Wherefore he sayde vnto his charet man, Turne thine hand and cary me out of the hoste: for I am hurt.
And a certayne man drewe a bowe ignorantly, & smote the king of Israel betweene the ribbes and his harnesse: Wherfore he sayd vnto the driuer of his charettes, Turne thy hand, and cary me out of the hoast, for I am hurt.
And a [certain] man drew a bow at a venture, and smote the king of Israel between the joints of the harness: wherefore he said unto the driver of his chariot, Turn thine hand, and carry me out of the host; for I am wounded.
A certain man drew his bow at a venture, and struck the king of Israel between the joints of the armor: therefore he said to the driver of his chariot, Turn your hand, and carry me out of the host; for I am severely wounded.
And a man hath drawn with a bow, in his simplicity, and smiteth the king of Israel between the joinings and the coat of mail, and he saith to his charioteer, `Turn thy hand, and take me out from the camp, for I have become sick.'
And a certain man drew his bow at a venture, and smote the king of Israel between the joints of the armor: wherefore he said unto the driver of his chariot, Turn thy hand, and carry me out of the host; for I am sore wounded.
And a certain man drew his bow at a venture, and smote the king of Israel between the joints of the armor: wherefore he said unto the driver of his chariot, Turn thy hand, and carry me out of the host; for I am sore wounded.
And a certain man sent an arrow from his bow without thought of its direction, and gave the king of Israel a wound where his breastplate was joined to his clothing; so he said to the driver of his war-carriage, Go to one side and take me away out of the army, for I am badly wounded.
A certain man drew his bow at random, and struck the king of Israel between the joints of the armor. Therefore he said to the driver of his chariot, "Turn your hand, and carry me out of the battle; for I am severely wounded."
Now an archer shot an arrow at random, and it struck the king of Israel between the plates of his armor. The king ordered his charioteer,“Turn around and take me from the battle line, because I’m wounded.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Syrias konge hadde beordret stridsvognførerne sine: «Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.»
31Da stridsvognførerne så Jehoshaphat, ropte de: «Det er Israels konge!» De omringet ham for å angripe, men Jehoshaphat ropte, og HERREN hjalp ham; Gud befalte dem å trekke seg tilbake fra ham.
32For da stridsvognførerne innså at det ikke var Israels konge, trakk de seg tilbake fra å forfølge ham.
33En mann trakk en bue og traff Israels konge mellom leddene i selen. Derfor sa han til sin vognfører: «Vend rattet, så du kan ta meg ut av kampens hete, for jeg er såret.»
34Kampen herjet den dagen, men Israels konge holdt stand i sin vogn mot sjuarnas angrep til kveld, og rundt solnedgang døde han.
35Slaget ble mer intenst den dagen; kongen ble sittende i sin stridsvogn mot syrerne, og han døde ved kveld, mens blodet strømmet fra såret midt i vognen.
36Og en kunngjøring gikk gjennom forsamlingen ved solnedgang: «Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land.»
37Så døde kongen, og han ble ført til Samaria; og de begravde ham i Samaria.
38En mann vasket stridsvognen i Samarias dam, og hundene slikket opp blodet hans, og de vasket rustningen hans, slik Herren hadde talt.
23Joram snudde seg og flyktet, og sa til Ahazja: "Det er forræderi, Ahazja!"
24Jehu trakk buen med all sin kraft og skjøt Jehoram midt mellom armene. Pilen traff ham i hjertet, og han sank ned i sin stridsvogn.
23Buene skjøt mot kong Josia, og han sa til sine tjenere: «Ta meg med, for jeg er sterkt såret.»
3Slaget gikk dårlig for Saul, og bueskytterne slo ham; han ble hardt såret av pilene.
4Da sa Saul til sin rustningsbærer: 'Ta frem sverdet ditt og stikk meg med det, så disse omskårne ikke kommer og stikker meg til døde og mishandler meg.' Men rustningsbæreren ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og kastet seg over det.
31Men Syriens konge befalte sine toogtredve kapteiner, som hadde kommando over hans stridsvogner, og sa: «Slåss ikke med små eller store; slå bare mot Israels konge.»
32Og det skjedde at da kapteinene for stridsvognene så Josjafat, sa de: «Sikkert er det Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, og Josjafat ropte.
33Men da kapteinene for stridsvognene skjønte at han ikke var Israels konge, trakk de seg tilbake fra å forfølge ham.
3Slaget gikk ille for Saul, og bueskytterne rammet ham slik at han ble såret av deres piler.
4Saul sa da til sin rustningsbærer: 'Ta sverdet ditt og stikk meg med det, så disse uomskårne ikke kan mishandle meg.' Men rustningsbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og falt på det.
20De drepte hver sin mann, og syrianerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Benhadad, kongen av Syria, klarte å rømme på en hest sammen med rytterne.
21Israels konge kom ut og slo ned hestene og stridsvognene, og drepte syrianerne med en voldsom slakting.
28Han dro sammen med Joram, Ahab sin sønn, til krig mot Hazael, kongen av Syria, ved Ramoth-gilead; og syrianerne såret Joram.
29Kong Joram dro deretter tilbake til Jezreel for å få helbredet de sårene syrianerne hadde påført ham ved Ramah, da han kjempet mot Hazael, kongen av Syria. Ahazja, Jehorams sønn og konge av Juda, dro ned for å oppsøke Joram, Ahab sin sønn, i Jezreel fordi han var syk.
14Da Elisha ble syk av den sykdom han døde av, kom Israels konge Joash ned til ham, gråt over hans ansikt og sa: «Min far, min far, Israels vogn og hans hestmenn!»
15Og Elisha sa til ham: «Ta bue og piler.»
16Han tok da til seg bue og piler. Og Elisha sa til Israels konge: «Legg hånden på buen.» Da la kongen sin hånd på den, og Elisha la sine hender over kongens hender.
17Han sa: «Åpne vinduet mot øst.» Og han åpnet det. Så sa Elisha: «Skyt!» Og han skøyt, og Elisha sa: «Dette er Herrens frelsespil, pilen for frelse fra Syria; du skal slå Syria ved Aphek til du har utslettet dem.»
18Han sa videre: «Ta pilene.» Og kongen tok dem, og Elisha sa til ham: «Slå ned på jorden.» Han slo ned tre ganger, og stoppet.
19Da ble Guds mann sint og sa: «Du burde ha slått ned fem eller seks ganger; da ville du ha utslettet Syria, men nå skal du bare slå Syria tre ganger.»
5Han fulgte deres råd og dro sammen med Jehoram, Ahab's sønn og konge i Israel, ut i strid mot Hazael, kongen i Syria, ved Ramothgilead; og syrierne slo Joram.
6Han vendte tilbake til Jezreel for å la sårhelbredelsen skje etter de skadene han hadde fått ved Ramah i kampen mot Hazael, kongen i Syria. Og Azariah, sønn av Jehoram, konge i Juda, dro ned for å besøke Jehoram, Ahab's sønn, i Jezreel, for han var syk.
37Deretter fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Og denne mannen slo ham slik at han ble såret.
18Syrianerne flyktet for Israel; David drepte mennene i syv hundre syrianiske stridsvogner og førti tusen ryttere, og slo Shobach, hovedmannen i deres hær, som døde der.
5Derfor overga Herren, hans Gud, ham til kongen i Syria; de slo ham og førte bort en stor mengde fanger, som de tok med til Damaskus. Han ble også overgitt til kongen i Israel, som slo ham med en voldsom slakt.
18Etter alt dette rammet Herren ham med en uhelbredelig tarmsykdom.
6Den unge mannen svarte: 'Ved en tilfeldighet kom jeg til fjellet Gilboa, og der så jeg at Saul lente seg mot sitt spyd; og se, stridsvogner og ryttere forfulgte ham tett.'
15Men kong Joram hadde dratt tilbake til Jezreel for å helbredes fra sårene han fikk av syrianerne da han kjempet mot Hazael, kongen av Syria.) Jehu sa: "Om dette er deres mening, skal ingen slippe ut av byen for å dra og fortelle det i Jezreel."
27Men da Ahazja, kongen av Juda, så dette, flyktet han via hagegården. Jehu fulgte etter ham og sa: "Slå ham også i stridsvognen." De gjorde det da de var på vei opp til Gur, som ligger ved Ibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
9Så sa han til meg igjen: 'Vennligst, legg deg over meg og drep meg, for nå har en overveldende smerte rammet meg, siden livet mitt fortsatt er i meg.'
31Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at Israels konger er nåderike; la oss derfor, jeg ber deg, trekke sekkbukker over livet og binde løse bånd om hodet, og gå ut til Israels konge – kanskje han vil redde ditt liv.
7Da Israels konge leste brevet, rev han sine klær og sa: 'Er jeg en Gud som har makt til å ta liv og gi liv, at denne mannen sender meg for å helbrede en spedalsk? Undersøk derfor, og se hvordan han ønsker å skape konflikt med meg.'
18Likevel flyktet syrierne for Israel, og David drepte syv tusen syrianere som kjempet i stridsvogner, og førti tusen soldater til fots, og han drepte Shophach, lederen for hæren.
24For den syriske hæren kom med en liten styrke, men Herren overga en svært stor hær til deres makt, fordi de hadde forlatt Herrens, deres fedres, Gud. Slik utøvde de dom over Joash.
28Så kom en mann fra Herrens budskap og talte til Israels konge: Slik sier Herren: Fordi syrianerne har sagt at Herren er fjellets Gud, men ikke dalenes Gud, vil jeg overlevere denne store hærskaren til din makt, så du kan erfare at jeg er Herren.
29De la opp leir i motsatte rekker i syv dager. Og slik ble det, at på den syvende dagen brøt slaget ut, og Israels folk drepte hundretusen syrianere til fots på én dag.
12Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva den syriske hæren har gjort mot oss. De vet at vi sulter, og derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg ute på marken, med den tanke at når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og få dem inn i byen.