1 Kongebok 22:35
Slaget ble mer intenst den dagen; kongen ble sittende i sin stridsvogn mot syrerne, og han døde ved kveld, mens blodet strømmet fra såret midt i vognen.
Slaget ble mer intenst den dagen; kongen ble sittende i sin stridsvogn mot syrerne, og han døde ved kveld, mens blodet strømmet fra såret midt i vognen.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppreist i vognen mot arameerne; ved kveldstid døde han. Blodet rant fra såret og ned i bunnen av vognen.
Kampen tiltok den dagen. Kongen ble holdt oppreist i vognen, vendt mot arameerne, men om kvelden døde han. Blodet fra såret rant ned på vogngulvet.
Striden tiltok den dagen, og kongen ble stående i vognen, vendt mot arameerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognkassen.
Kampen raste hele dagen, og kongen sto oppreist i vognen mot arameerne. Men om kvelden døde han; blodet rant ut av såret og ned i vognen.
Kampen ble hardere den dagen, og kongen ble stående oppreist i vognen foran syrerne. Han døde om kvelden, og blodet fra såret fløt ned i bunnen av vognen.
Og kampen ble intens den dagen; og kongen ble støttet opp i sin vogn mot syrerne, og døde om kvelden; blodet rant ut fra såret inn i vognene.
Kampen raste hele dagen, og kongen ble stående i vognen mot arameerne; han døde om kvelden, og blodet fra såret rant ned i vognen.
Striden ble hardere den dagen, og kongen ble støttet opp i vognen mot arameerne og døde om kvelden, mens blodet rant ut av såret i vognen.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot når syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant fra såret inn i vognbunnen.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot når syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant fra såret inn i vognbunnen.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot arameerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.
The battle raged throughout that day, and the king was propped up in his chariot facing the Arameans. But he died that evening, and the blood from his wound ran onto the floor of the chariot.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble stående i sin vogn mot arameerne, men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.
Og Krigen tog til paa den samme Dag, og Kongen blev staaende i Vognen mod de Syrer; og han døde om Aftenen, og Blodet flød af Saaret midt i Vognen.
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even: and the blood ran out of the wound into the midst of the chariot.
Slaget ble hardere den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot syrerne, men han døde om kvelden, og blodet rant ned i vognen fra såret.
And the battle increased that day: and the king was propped up in his chariot against the Syrians, and he died at evening: and the blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
Kampen ble hard den dagen; og kongen ble støttet opp i vognen foran syrerne og døde om kvelden. Blodet fra såret rant ned i vognens bunn.
Striden raste hele dagen, og kongen sto i vognen mot arameerne, men om kvelden døde han. Blodet fra såret rant ned i bunnen av vognen.
Men kampen ble mer og mer intens den dagen; kongen ble holdt oppe i vognen mot syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant ut av såret i bunnen av vognen.
Kampen ble mer intens utover dagen, og kongen ble holdt opp i sin vogn mot arameerne, og bunnen av vognen ble dekket av blodet fra hans sår, og ved kvelden var han død.
And the battle{H4421} increased{H5927} that day:{H3117} and the king{H4428} was stayed up{H5975} in his chariot{H4818} against{H5227} the Syrians,{H758} and died{H4191} at even;{H6153} and the blood{H1818} ran out{H3332} of the wound{H4347} into the bottom{H2436} of the chariot.{H7393}
And the battle{H4421} increased{H5927}{(H8799)} that day{H3117}: and the king{H4428} was stayed up{H5975}{(H8716)} in his chariot{H4818} against{H5227} the Syrians{H758}, and died{H4191}{(H8799)} at even{H6153}: and the blood{H1818} ran out{H3332}{(H8799)} of the wound{H4347} into the midst{H2436} of the chariot{H7393}.
And ye battayll was sore the same daie. And the kinge stode vpo his charet, agaynst the Syrias and dyed in the eueninge, and the bloude ranne from the wounde in to the myddes of the charet.
And the battel encreased that day, and the King stoode still in his charet against the Aramites, and dyed at euen: & the blood ran out of the wound into the middes of the charet.
(And the battel encreased that day: and the king stoode still in his charet against the Syrians) and died at euen: And the blood ran out of the wounde into the middes of the charet.
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even: and the blood ran out of the wound into the midst of the chariot.
The battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even; and the blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
And the battle increaseth on that day, and the king hath been caused to stand in the chariot, over-against Aram, and he dieth in the evening, and the blood of the wound runneth out unto the midst of the chariot,
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even; and the blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even; and the blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
But the fight became more violent while the day went on; and the king was supported in his war-carriage facing the Aramaeans, and the floor of the carriage was covered with the blood from his wound, and by evening he was dead.
The battle increased that day. The king was propped up in his chariot facing the Syrians, and died at evening. The blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
While the battle raged throughout the day, the king stood propped up in his chariot opposite the Syrians. He died in the evening; the blood from the wound ran down into the bottom of the chariot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 For da stridsvognførerne innså at det ikke var Israels konge, trakk de seg tilbake fra å forfølge ham.
33 En mann trakk en bue og traff Israels konge mellom leddene i selen. Derfor sa han til sin vognfører: «Vend rattet, så du kan ta meg ut av kampens hete, for jeg er såret.»
34 Kampen herjet den dagen, men Israels konge holdt stand i sin vogn mot sjuarnas angrep til kveld, og rundt solnedgang døde han.
31 Men Syriens konge befalte sine toogtredve kapteiner, som hadde kommando over hans stridsvogner, og sa: «Slåss ikke med små eller store; slå bare mot Israels konge.»
32 Og det skjedde at da kapteinene for stridsvognene så Josjafat, sa de: «Sikkert er det Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, og Josjafat ropte.
33 Men da kapteinene for stridsvognene skjønte at han ikke var Israels konge, trakk de seg tilbake fra å forfølge ham.
34 Så trakk en mann buen tilfeldig og slo Israels konge mellom leddene i redskapet. Da sa han til sin vognsjåfør: «Forandr kursen og før meg ut av forsamlingen, for jeg er såret.»
36 Og en kunngjøring gikk gjennom forsamlingen ved solnedgang: «Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land.»
37 Så døde kongen, og han ble ført til Samaria; og de begravde ham i Samaria.
38 En mann vasket stridsvognen i Samarias dam, og hundene slikket opp blodet hans, og de vasket rustningen hans, slik Herren hadde talt.
20 De drepte hver sin mann, og syrianerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Benhadad, kongen av Syria, klarte å rømme på en hest sammen med rytterne.
21 Israels konge kom ut og slo ned hestene og stridsvognene, og drepte syrianerne med en voldsom slakting.
22 Så kom profeten til Israels konge og sa: Gå, styrk deg og vær oppmerksom på hva du gjør, for ved årets slutt vil kongen av Syria komme mot deg.
28 Han dro sammen med Joram, Ahab sin sønn, til krig mot Hazael, kongen av Syria, ved Ramoth-gilead; og syrianerne såret Joram.
29 Kong Joram dro deretter tilbake til Jezreel for å få helbredet de sårene syrianerne hadde påført ham ved Ramah, da han kjempet mot Hazael, kongen av Syria. Ahazja, Jehorams sønn og konge av Juda, dro ned for å oppsøke Joram, Ahab sin sønn, i Jezreel fordi han var syk.
30 Syrias konge hadde beordret stridsvognførerne sine: «Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.»
29 De la opp leir i motsatte rekker i syv dager. Og slik ble det, at på den syvende dagen brøt slaget ut, og Israels folk drepte hundretusen syrianere til fots på én dag.
30 Men resten flyktet til Aphek, inn i byen, og der falt en mur over de tjuenesju tusen menn som var igjen. Benhadad flyktet og søkte tilflukt i en indre sal i byen.
17 Da dette nådde David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og dro til Helam, men syrianerne stilte seg opp mot David og kjempet imot ham.
18 Syrianerne flyktet for Israel; David drepte mennene i syv hundre syrianiske stridsvogner og førti tusen ryttere, og slo Shobach, hovedmannen i deres hær, som døde der.
5 Han fulgte deres råd og dro sammen med Jehoram, Ahab's sønn og konge i Israel, ut i strid mot Hazael, kongen i Syria, ved Ramothgilead; og syrierne slo Joram.
6 Han vendte tilbake til Jezreel for å la sårhelbredelsen skje etter de skadene han hadde fått ved Ramah i kampen mot Hazael, kongen i Syria. Og Azariah, sønn av Jehoram, konge i Juda, dro ned for å besøke Jehoram, Ahab's sønn, i Jezreel, for han var syk.
15 Og neste dag tok han et tykt klede, dyppet det i vann, og la det over ansiktet sitt til han døde; Hazael tok da over som konge.
14 Da Elisha ble syk av den sykdom han døde av, kom Israels konge Joash ned til ham, gråt over hans ansikt og sa: «Min far, min far, Israels vogn og hans hestmenn!»
12 Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva den syriske hæren har gjort mot oss. De vet at vi sulter, og derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg ute på marken, med den tanke at når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og få dem inn i byen.
1 Og Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: og med seg var toogtretti konger, hester og stridsvogner; og han gikk opp, beleiret Samaria og førte krig mot den.
15 Men kong Joram hadde dratt tilbake til Jezreel for å helbredes fra sårene han fikk av syrianerne da han kjempet mot Hazael, kongen av Syria.) Jehu sa: "Om dette er deres mening, skal ingen slippe ut av byen for å dra og fortelle det i Jezreel."
5 I skumringen stod de opp for å gå til den syriske leiren, men da de kom til leirens ytterste del, så de at det ikke var en eneste mann der.
6 For Herren hadde fått den syriske hæren til å høre lyden av stridsvogner og hester, ja, lyden av en stor hær, og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid Hittittenes og Egyptens konger for å komme mot oss.
7 Derfor stakk de av i skumringen; de forlot teltene, hestene og eslene – akkurat slik leiren var – og flyktet for livet.
27 Men da Ahazja, kongen av Juda, så dette, flyktet han via hagegården. Jehu fulgte etter ham og sa: "Slå ham også i stridsvognen." De gjorde det da de var på vei opp til Gur, som ligger ved Ibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
17 Dette ble meldt til David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til dem, og stilte opp sin hær i kamp mot dem. Da David stilte hæren mot syrierne, kjempet de mot ham.
18 Likevel flyktet syrierne for Israel, og David drepte syv tusen syrianere som kjempet i stridsvogner, og førti tusen soldater til fots, og han drepte Shophach, lederen for hæren.
23 Buene skjøt mot kong Josia, og han sa til sine tjenere: «Ta meg med, for jeg er sterkt såret.»
24 Tjenestemennene tok ham ut av vognen, la ham i den andre vognen han hadde, og førte ham til Jerusalem. Der døde han og ble begravet i et av sine fedres gravkamre. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josia.
5 Derfor overga Herren, hans Gud, ham til kongen i Syria; de slo ham og førte bort en stor mengde fanger, som de tok med til Damaskus. Han ble også overgitt til kongen i Israel, som slo ham med en voldsom slakt.
24 Så døde Hazael, kongen i Syria, og hans sønn Benhadad regjerte i hans sted.
24 Jehu trakk buen med all sin kraft og skjøt Jehoram midt mellom armene. Pilen traff ham i hjertet, og han sank ned i sin stridsvogn.
23 På slutten av året kom den syriske hærstyrken imot ham; de kom til Juda og Jerusalem, ødela alle folkets fyrster blant folket, og sendte alt byttet til kongen av Damaskus.
24 For den syriske hæren kom med en liten styrke, men Herren overga en svært stor hær til deres makt, fordi de hadde forlatt Herrens, deres fedres, Gud. Slik utøvde de dom over Joash.
25 Da de trakk seg tilbake (for de lot ham lide av store sykdommer), la hans egne tjenere planer mot ham for blodet til presten Jehoiadas sønner, og de drepte ham på sin seng, og han døde. De begravde ham i Davids by, men ikke i kongenes gravkamre.
16 De gikk ut ved middagstid, mens Benhadad, sammen med de trettito kongene som var med ham, drakk seg beruset i teltene.
16 Han sa til kongen: 'Slik sier Herren: Ettersom du sendte budbringere for å forhøre dere om Baalzebub, Ekrons gud – er det ikke fordi det ikke finnes en Gud i Israel å høre hans ord fra? – derfor skal du ikke komme ned fra den seng du er steget opp fra, men du skal utvilsomt dø.'
17 Kongen utnevnte den herre som han hvilte på, til å ha ansvaret ved porten, men folket trådte over ham der, og han døde, slik Guds mann hadde forutsagt da kongen kom ned til ham.
7 Elisa kom til Damaskus, og kong Benhadad av Syria var syk. Det ble meddelt ham at Guds mann var kommet dit.
14 Joab og hans menn nærmet seg da syrierne i kamp, og fienden flyktet for deres ansikt.
14 De tok derfor to stridsvognshester, og kongen sendte dem etter den syriske hæren med ordre: Gå og se.