1 Kongebok 22:31

o3-mini KJV Norsk

Men Syriens konge befalte sine toogtredve kapteiner, som hadde kommando over hans stridsvogner, og sa: «Slåss ikke med små eller store; slå bare mot Israels konge.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 20:24 : 24 Gjør dette: Fjern kongene, ta hver mann bort fra sin posisjon, og utnevn kapteiner til deres stasjoner.
  • 2 Krøn 18:30 : 30 Syrias konge hadde beordret stridsvognførerne sine: «Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.»
  • Jer 16:6 : 6 Både de store og de små skal dø i dette landet; de skal ikke begraves, og ingen skal sørge over dem, slite seg opp eller barbere seg for dem,
  • 1 Kong 20:33-42 : 33 Mennene holdt nøye øye med om noe skjedde, og fanget muligheten da den bød seg, og de sa: Din bror Benhadad. Da sa kongen: Gå, hent ham. Så kom Benhadad fram, og kongen lot ham komme opp i stridsvognen. 34 Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake; og du skal få gater i Damaskus, slik min far ordnet gater i Samaria. Da sa Ahab: Med denne pakt vil jeg sende deg bort. Så ble en pakt inngått, og han ble sendt i frihet. 35 En mann blant profetsønnene sa til sin nabo i Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham. 36 Da sa han: Fordi du ikke adlød Herrens røst, se nå, så snart du har forlatt meg, skal et løve slakte deg. Og like etter at du var forbi, fant et løve ham og drepte ham. 37 Deretter fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Og denne mannen slo ham slik at han ble såret. 38 Profeten dro videre og ventet på kongen ved veien, og forkledde seg med aske over ansiktet sitt. 39 Da kongen passerte, ropte profeten til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i slaget, og se, en mann gikk bort og førte en annen til meg og sa: Ta vare på denne personen! Om han skulle forsvinne, skal ditt liv koste for hans liv, eller så skal du betale en talent sølv. 40 Og mens din tjener var opptatt her og der, forsvant han. Israels konge sa da: Slik skal din dom være; du har selv bestemt det. 41 Han hastet å fjerne asken fra ansiktet, og Israels konge gjenkjente at han var en av profetene. 42 Kongen sa til ham: Slik sier Herren: Fordi du lot en mann slippe unna, som jeg hadde utpekt til å bringe ødeleggelse, skal ditt liv gå for hans liv og ditt folk for hans folk.
  • 1 Mos 19:11 : 11 Så slo de de som sto ved døren, både unge og gamle, med blindhet, slik at de strevde med å finne døren.
  • 1 Sam 30:2 : 2 De tok kvinnene som var der til fange; de drepte ingen, verken store eller små, men tok dem med seg og drog av sted.
  • 1 Kong 20:1 : 1 Og Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: og med seg var toogtretti konger, hester og stridsvogner; og han gikk opp, beleiret Samaria og førte krig mot den.
  • 1 Kong 20:16 : 16 De gikk ut ved middagstid, mens Benhadad, sammen med de trettito kongene som var med ham, drakk seg beruset i teltene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 28Derfor dro Israels konge og Jehoshaphat, Judas konge, opp til Ramot Gilead.

    29Israels konge sa til Jehoshaphat: «Jeg vil forkle meg og dra til kampen; men du, behold dine klær.» Israels konge forkledde seg, og de dro til strid.

    30Syrias konge hadde beordret stridsvognførerne sine: «Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.»

    31Da stridsvognførerne så Jehoshaphat, ropte de: «Det er Israels konge!» De omringet ham for å angripe, men Jehoshaphat ropte, og HERREN hjalp ham; Gud befalte dem å trekke seg tilbake fra ham.

    32For da stridsvognførerne innså at det ikke var Israels konge, trakk de seg tilbake fra å forfølge ham.

    33En mann trakk en bue og traff Israels konge mellom leddene i selen. Derfor sa han til sin vognfører: «Vend rattet, så du kan ta meg ut av kampens hete, for jeg er såret.»

    34Kampen herjet den dagen, men Israels konge holdt stand i sin vogn mot sjuarnas angrep til kveld, og rundt solnedgang døde han.

  • 84%

    32Og det skjedde at da kapteinene for stridsvognene så Josjafat, sa de: «Sikkert er det Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, og Josjafat ropte.

    33Men da kapteinene for stridsvognene skjønte at han ikke var Israels konge, trakk de seg tilbake fra å forfølge ham.

    34Så trakk en mann buen tilfeldig og slo Israels konge mellom leddene i redskapet. Da sa han til sin vognsjåfør: «Forandr kursen og før meg ut av forsamlingen, for jeg er såret.»

    35Slaget ble mer intenst den dagen; kongen ble sittende i sin stridsvogn mot syrerne, og han døde ved kveld, mens blodet strømmet fra såret midt i vognen.

    36Og en kunngjøring gikk gjennom forsamlingen ved solnedgang: «Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land.»

  • 77%

    29Så dro Israels konge og Judas konge Josjafat opp til Ramoth-Gilead.

    30Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forkle meg og gå inn i kampen; men du må ha på deg dine kongelige klær.» Og Israels konge forkledde seg og gikk inn i kampen.

  • 77%

    1Og Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: og med seg var toogtretti konger, hester og stridsvogner; og han gikk opp, beleiret Samaria og førte krig mot den.

    2Han sendte budbringere til Ahab, Israels konge, i byen og sa til ham: Slik taler Benhadad:

  • 76%

    20De drepte hver sin mann, og syrianerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Benhadad, kongen av Syria, klarte å rømme på en hest sammen med rytterne.

    21Israels konge kom ut og slo ned hestene og stridsvognene, og drepte syrianerne med en voldsom slakting.

    22Så kom profeten til Israels konge og sa: Gå, styrk deg og vær oppmerksom på hva du gjør, for ved årets slutt vil kongen av Syria komme mot deg.

    23Kongens tjenere i Syria sa til ham: Deres guder er fjellets guder, derfor har de vært sterkere enn oss; men la oss kjempe mot dem på sletten, så vil vi uten tvil være sterkere enn de.

    24Gjør dette: Fjern kongene, ta hver mann bort fra sin posisjon, og utnevn kapteiner til deres stasjoner.

    25Tel deretter opp en hær for deg, tilsvarende den du har mistet – hest for hest og stridsvogn for stridsvogn – så skal vi kjempe mot dem på sletten, og uten tvil vil vi seire over dem. Og han lyttet til dem og gjorde slik.

  • 73%

    3Og Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramoth i Gilead er vår, og at vi venter og ikke tar den fra Syriens konge?»

    4Og han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp ved Ramoth-Gilead?» Og Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.»

    5Og Josjafat sa til Israels konge: «Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.»

    6Da samlet Israels konge rundt seg profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte: «Skal jeg angripe Ramoth-Gilead i kamp, eller la være?» Og de svarte: «Gå opp, for Herren vil overgi den til kongens hånd.»

  • 6For Herren hadde fått den syriske hæren til å høre lyden av stridsvogner og hester, ja, lyden av en stor hær, og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid Hittittenes og Egyptens konger for å komme mot oss.

  • 5Han fulgte deres råd og dro sammen med Jehoram, Ahab's sønn og konge i Israel, ut i strid mot Hazael, kongen i Syria, ved Ramothgilead; og syrierne slo Joram.

  • 24For den syriske hæren kom med en liten styrke, men Herren overga en svært stor hær til deres makt, fordi de hadde forlatt Herrens, deres fedres, Gud. Slik utøvde de dom over Joash.

  • 28Han dro sammen med Joram, Ahab sin sønn, til krig mot Hazael, kongen av Syria, ved Ramoth-gilead; og syrianerne såret Joram.

  • 15Men kong Joram hadde dratt tilbake til Jezreel for å helbredes fra sårene han fikk av syrianerne da han kjempet mot Hazael, kongen av Syria.) Jehu sa: "Om dette er deres mening, skal ingen slippe ut av byen for å dra og fortelle det i Jezreel."

  • 5Da samlet Israels konge 400 profeter og spurte dem: «Skal vi dra til kamp ved Ramot Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Gud vil overgi den i kongens hender.»

  • 71%

    30Men resten flyktet til Aphek, inn i byen, og der falt en mur over de tjuenesju tusen menn som var igjen. Benhadad flyktet og søkte tilflukt i en indre sal i byen.

    31Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at Israels konger er nåderike; la oss derfor, jeg ber deg, trekke sekkbukker over livet og binde løse bånd om hodet, og gå ut til Israels konge – kanskje han vil redde ditt liv.

  • 7Men en Guds budbringer kom til ham og sa: «O konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel – det vil si med alle Efraims barn.»

  • 16Da syrierne innså at de var underlegen for Israel, sendte de budbringere og trakk frem de syrierne som var på den andre siden av elven; Shophach, lederen for Hadarezers hær, gikk i forkant.

    17Dette ble meldt til David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til dem, og stilte opp sin hær i kamp mot dem. Da David stilte hæren mot syrierne, kjempet de mot ham.

    18Likevel flyktet syrierne for Israel, og David drepte syv tusen syrianere som kjempet i stridsvogner, og førti tusen soldater til fots, og han drepte Shophach, lederen for hæren.

  • 71%

    27Israel ble talt, og alle var til stede og dro imot dem. Israels folk la opp leir foran dem, som to små flokker med geiter, mens syrianerne spredte seg over landet.

    28Så kom en mann fra Herrens budskap og talte til Israels konge: Slik sier Herren: Fordi syrianerne har sagt at Herren er fjellets Gud, men ikke dalenes Gud, vil jeg overlevere denne store hærskaren til din makt, så du kan erfare at jeg er Herren.

  • 18Da sa Israels konge til Josjafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere noe godt om meg, men ondt?»

  • 12Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva den syriske hæren har gjort mot oss. De vet at vi sulter, og derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg ute på marken, med den tanke at når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og få dem inn i byen.

  • 3Ahab, Israels konge, spurte Jehoshaphat, Judas konge: «Skal du dra med meg til Ramot Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt; vi skal være med deg i krigen.»

  • 15Da sa Herren til ham: «Gå, vend tilbake mot ørkenen ved Damaskus, og når du kommer dit, salve Hazael til konge over Syria.»

  • 5Da han kom frem, så han at hærens ledere satt der, og han sa: "Jeg har et ærend til deg, kaptein." Jehu svarte: "Til hvem av oss alle?" Han sa: "Til deg, kaptein."

  • 18Syrianerne flyktet for Israel; David drepte mennene i syv hundre syrianiske stridsvogner og førti tusen ryttere, og slo Shobach, hovedmannen i deres hær, som døde der.