1 Kongebok 22:31
Men Syriens konge befalte sine toogtredve kapteiner, som hadde kommando over hans stridsvogner, og sa: «Slåss ikke med små eller store; slå bare mot Israels konge.»
Men Syriens konge befalte sine toogtredve kapteiner, som hadde kommando over hans stridsvogner, og sa: «Slåss ikke med små eller store; slå bare mot Israels konge.»
Arams konge hadde befalt de trettito anførerne som hadde kommandoen over stridsvognene hans: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
Kongen i Aram hadde befalt de trettito kommandantene for vognhæren sin: «Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge.»
Kongen i Aram hadde gitt befaling til vognførerne sine, trettito i tallet: Dere skal ikke kjempe mot noen liten eller stor, bare mot Israels konge.
Men Arams konge ga ordre til sine vognførere, trettito i tallet, og sa: "Kjemp verken mot liten eller stor, bare mot Israels konge."
Men kongen av Syria hadde beordret de trettito vognførerne sine og sagt: «Kjemp ikke med små eller store, men bare med Israels konge.»
Men kongen av Syria befalte sine tretti to kapteiner som hadde ansvar for sine stridsvogner, og sa: "Kjemp ikke med liten eller stor, men bare mot kongen av Israel."
Kongen av Aram hadde befalt vognførerne, tretti-to i tallet, og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, bare mot Israels konge.
Kongen av Aram bød sine vognmestere, tretti og to i tallet: 'Dere skal ikke kjempe mot liten eller stor, men bare mot kongen av Israel.'
Kongen av Syria hadde befalt sine trettito vognførere: «Kjemp ikke mot noen, verken stor eller liten, unntatt kongen av Israel.»
Kongen av Syria hadde befalt sine trettito vognførere: «Kjemp ikke mot noen, verken stor eller liten, unntatt kongen av Israel.»
Kongen av Aram hadde gitt befaling til de trettito vognførerne sine: «Før ikke krig mot noen, liten eller stor, uten mot Israels konge alene.»
Now the king of Aram had commanded the thirty-two chariot commanders, 'Do not fight with anyone, whether small or great, except the king of Israel alone.'
Arams konge hadde gitt befaling til sine tretti-to vognstyrere og sagt: «Ikke kjemp mot små eller store, bare mot Israels konge.»
Men Kongen af Syrien bød de Øverste for Vognene, som han havde, to og tredive, og sagde: I skulle ikke stride imod Liden eller Stor, uden imod Israels Konge alene.
But the king of Syria commanded his thirty and two captains that had rule over his chariots, saying, Fight neither with small nor great, save only with the king of Israel.
Men kongen av Syria befalte sine tretti og to vognførere og sa: Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.
But the king of Syria commanded his thirty-two captains who had rule over his chariots, saying, Fight neither with small nor great, but only with the king of Israel.
Kongen av Syria hadde beordret de trettito høvedsmennene over sine vogner: Kjemp ikke med noen, stor eller liten, bare mot Israels konge.
Kongen av Aram hadde befalt sine tretti-to vognførere: 'Skal ikke kjempe mot små eller store, bare mot Israels konge selv.'
Kongen av Syria hadde beordret de trettito vognførerne sine: "Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot kongen av Israel."
Kongen av Aram hadde beordret lederne av sine vognstyrker å ikke angripe noen, verken liten eller stor, bortsett fra Israels konge.
Now the king{H4428} of Syria{H758} had commanded{H6680} the thirty{H7970} and two{H8147} captains{H8269} of his chariots,{H7393} saying,{H559} Fight{H3898} neither with small{H6996} nor great,{H1419} save only with the king{H4428} of Israel.{H3478}
But the king{H4428} of Syria{H758} commanded{H6680}{(H8765)} his thirty{H7970} and two{H8147} captains{H8269} that had rule over his chariots{H7393}, saying{H559}{(H8800)}, Fight{H3898}{(H8735)} neither with small{H6996} nor great{H1419}, save only with the king{H4428} of Israel{H3478}.
But the kynge of Siria commaunded the rulers of his charettes (of whom there were two and thirtie) and saide: Ye shal fight nether agaynst small ner greate, but onely agaynst the kynge of Israel.
And the King of Aram commaunded his two and thirtie captaines ouer his charets, saying, Fight neither with small, nor great, saue onely against the King of Israel.
But the king of Syria commaunded the thirtie and two captaynes that had rule ouer his charettes, saying: Fight neither with small nor great, saue onely against the king of Israel.
But the king of Syria commanded his thirty and two captains that had rule over his chariots, saying, Fight neither with small nor great, save only with the king of Israel.
Now the king of Syria had commanded the thirty-two captains of his chariots, saying, Fight neither with small nor great, save only with the king of Israel.
And the king of Aram commanded the heads of the charioteers whom he hath -- thirty and two -- saying, `Ye do not fight with small or with great, but with the king of Israel by himself.'
Now the king of Syria had commanded the thirty and two captains of his chariots, saying, Fight neither with small nor great, save only with the king of Israel.
Now the king of Syria had commanded the thirty and two captains of his chariots, saying, Fight neither with small nor great, save only with the king of Israel.
Now the king of Aram had given orders to the thirty-two captains of his war-carriages, saying, Make no attack on small or great, but only on the king of Israel.
Now the king of Syria had commanded the thirty-two captains of his chariots, saying, Fight neither with small nor great, except only with the king of Israel.
Now the king of Syria had ordered his thirty-two chariot commanders,“Do not fight common soldiers or high-ranking officers; fight only the king of Israel.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Derfor dro Israels konge og Jehoshaphat, Judas konge, opp til Ramot Gilead.
29 Israels konge sa til Jehoshaphat: «Jeg vil forkle meg og dra til kampen; men du, behold dine klær.» Israels konge forkledde seg, og de dro til strid.
30 Syrias konge hadde beordret stridsvognførerne sine: «Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.»
31 Da stridsvognførerne så Jehoshaphat, ropte de: «Det er Israels konge!» De omringet ham for å angripe, men Jehoshaphat ropte, og HERREN hjalp ham; Gud befalte dem å trekke seg tilbake fra ham.
32 For da stridsvognførerne innså at det ikke var Israels konge, trakk de seg tilbake fra å forfølge ham.
33 En mann trakk en bue og traff Israels konge mellom leddene i selen. Derfor sa han til sin vognfører: «Vend rattet, så du kan ta meg ut av kampens hete, for jeg er såret.»
34 Kampen herjet den dagen, men Israels konge holdt stand i sin vogn mot sjuarnas angrep til kveld, og rundt solnedgang døde han.
32 Og det skjedde at da kapteinene for stridsvognene så Josjafat, sa de: «Sikkert er det Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, og Josjafat ropte.
33 Men da kapteinene for stridsvognene skjønte at han ikke var Israels konge, trakk de seg tilbake fra å forfølge ham.
34 Så trakk en mann buen tilfeldig og slo Israels konge mellom leddene i redskapet. Da sa han til sin vognsjåfør: «Forandr kursen og før meg ut av forsamlingen, for jeg er såret.»
35 Slaget ble mer intenst den dagen; kongen ble sittende i sin stridsvogn mot syrerne, og han døde ved kveld, mens blodet strømmet fra såret midt i vognen.
36 Og en kunngjøring gikk gjennom forsamlingen ved solnedgang: «Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land.»
29 Så dro Israels konge og Judas konge Josjafat opp til Ramoth-Gilead.
30 Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forkle meg og gå inn i kampen; men du må ha på deg dine kongelige klær.» Og Israels konge forkledde seg og gikk inn i kampen.
1 Og Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: og med seg var toogtretti konger, hester og stridsvogner; og han gikk opp, beleiret Samaria og førte krig mot den.
2 Han sendte budbringere til Ahab, Israels konge, i byen og sa til ham: Slik taler Benhadad:
20 De drepte hver sin mann, og syrianerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Benhadad, kongen av Syria, klarte å rømme på en hest sammen med rytterne.
21 Israels konge kom ut og slo ned hestene og stridsvognene, og drepte syrianerne med en voldsom slakting.
22 Så kom profeten til Israels konge og sa: Gå, styrk deg og vær oppmerksom på hva du gjør, for ved årets slutt vil kongen av Syria komme mot deg.
23 Kongens tjenere i Syria sa til ham: Deres guder er fjellets guder, derfor har de vært sterkere enn oss; men la oss kjempe mot dem på sletten, så vil vi uten tvil være sterkere enn de.
24 Gjør dette: Fjern kongene, ta hver mann bort fra sin posisjon, og utnevn kapteiner til deres stasjoner.
25 Tel deretter opp en hær for deg, tilsvarende den du har mistet – hest for hest og stridsvogn for stridsvogn – så skal vi kjempe mot dem på sletten, og uten tvil vil vi seire over dem. Og han lyttet til dem og gjorde slik.
3 Og Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramoth i Gilead er vår, og at vi venter og ikke tar den fra Syriens konge?»
4 Og han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp ved Ramoth-Gilead?» Og Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.»
5 Og Josjafat sa til Israels konge: «Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.»
6 Da samlet Israels konge rundt seg profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte: «Skal jeg angripe Ramoth-Gilead i kamp, eller la være?» Og de svarte: «Gå opp, for Herren vil overgi den til kongens hånd.»
6 For Herren hadde fått den syriske hæren til å høre lyden av stridsvogner og hester, ja, lyden av en stor hær, og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid Hittittenes og Egyptens konger for å komme mot oss.
5 Han fulgte deres råd og dro sammen med Jehoram, Ahab's sønn og konge i Israel, ut i strid mot Hazael, kongen i Syria, ved Ramothgilead; og syrierne slo Joram.
24 For den syriske hæren kom med en liten styrke, men Herren overga en svært stor hær til deres makt, fordi de hadde forlatt Herrens, deres fedres, Gud. Slik utøvde de dom over Joash.
28 Han dro sammen med Joram, Ahab sin sønn, til krig mot Hazael, kongen av Syria, ved Ramoth-gilead; og syrianerne såret Joram.
15 Men kong Joram hadde dratt tilbake til Jezreel for å helbredes fra sårene han fikk av syrianerne da han kjempet mot Hazael, kongen av Syria.) Jehu sa: "Om dette er deres mening, skal ingen slippe ut av byen for å dra og fortelle det i Jezreel."
5 Da samlet Israels konge 400 profeter og spurte dem: «Skal vi dra til kamp ved Ramot Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Gud vil overgi den i kongens hender.»
30 Men resten flyktet til Aphek, inn i byen, og der falt en mur over de tjuenesju tusen menn som var igjen. Benhadad flyktet og søkte tilflukt i en indre sal i byen.
31 Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at Israels konger er nåderike; la oss derfor, jeg ber deg, trekke sekkbukker over livet og binde løse bånd om hodet, og gå ut til Israels konge – kanskje han vil redde ditt liv.
7 Men en Guds budbringer kom til ham og sa: «O konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel – det vil si med alle Efraims barn.»
16 Da syrierne innså at de var underlegen for Israel, sendte de budbringere og trakk frem de syrierne som var på den andre siden av elven; Shophach, lederen for Hadarezers hær, gikk i forkant.
17 Dette ble meldt til David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til dem, og stilte opp sin hær i kamp mot dem. Da David stilte hæren mot syrierne, kjempet de mot ham.
18 Likevel flyktet syrierne for Israel, og David drepte syv tusen syrianere som kjempet i stridsvogner, og førti tusen soldater til fots, og han drepte Shophach, lederen for hæren.
27 Israel ble talt, og alle var til stede og dro imot dem. Israels folk la opp leir foran dem, som to små flokker med geiter, mens syrianerne spredte seg over landet.
28 Så kom en mann fra Herrens budskap og talte til Israels konge: Slik sier Herren: Fordi syrianerne har sagt at Herren er fjellets Gud, men ikke dalenes Gud, vil jeg overlevere denne store hærskaren til din makt, så du kan erfare at jeg er Herren.
18 Da sa Israels konge til Josjafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere noe godt om meg, men ondt?»
12 Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva den syriske hæren har gjort mot oss. De vet at vi sulter, og derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg ute på marken, med den tanke at når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og få dem inn i byen.
3 Ahab, Israels konge, spurte Jehoshaphat, Judas konge: «Skal du dra med meg til Ramot Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt; vi skal være med deg i krigen.»
15 Da sa Herren til ham: «Gå, vend tilbake mot ørkenen ved Damaskus, og når du kommer dit, salve Hazael til konge over Syria.»
5 Da han kom frem, så han at hærens ledere satt der, og han sa: "Jeg har et ærend til deg, kaptein." Jehu svarte: "Til hvem av oss alle?" Han sa: "Til deg, kaptein."
18 Syrianerne flyktet for Israel; David drepte mennene i syv hundre syrianiske stridsvogner og førti tusen ryttere, og slo Shobach, hovedmannen i deres hær, som døde der.