Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva den syriske hæren har gjort mot oss. De vet at vi sulter, og derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg ute på marken, med den tanke at når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og få dem inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «Jeg skal nå si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren og gjemt seg ute på marken. De sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og så komme inn i byen.»
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne, og de har gått ut av leiren for å skjule seg ute på marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.»
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, og derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg ute på marken og sagt: Når de kommer ut av byen, griper vi dem levende og drar inn i byen.
Kongen stod opp om natten og sa til tjenerne sine: 'Jeg skal fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg ute på markene. De tenker at vi skal gå ut av byen, så de kan ta oss levende og gå inn i byen.'
Og kongen reiste seg om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de gått ut av leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
Og kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg i marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet vi er sultne, derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, vil vi ta dem levende og trenge inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har dratt ut av leiren for å gjemme seg i marken og tenkt: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og trenge inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og komme inn i byen.
The king got up in the night and said to his servants, "I will tell you what the Arameans have done to us. They know we are hungry, so they have gone out of the camp to hide in the countryside, thinking, 'When they come out of the city, we will capture them alive and take the city.'"
Kongen sto da opp om natten og sa til sine tjenere: La meg si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de dratt ut fra leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og gå inn i byen.
Og Kongen stod op om Natten og sagde til sine Tjenere: Kjære, jeg vil kundgjøre eder, hvad de Syrer have gjort med os: De vide, at vi lide Hunger, derfor ere de udgangne af Leiren for at skjule sig paa Marken, sigende: Naar de udgaae af Staden, da ville vi gribe dem levende og komme i Staden.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now shew you what the Syrians have done to us. They know that we be hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Nå skal jeg vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
And the king arose in the night, and said to his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore they have gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og komme inn i byen.
Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: 'La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. De har forlatt leiren for å gjemme seg på åkeren, i håp om at når vi går ut av byen, vil de ta oss levende og storme byen.'
Og kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de går ut av byen, skal vi ta dem levende, og komme oss inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: Dette er det arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de forlatt leiren og gjemmer seg i det åpne landet. Når vi kommer ut av byen, vil de ta oss levende og komme inn i byen.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now shew you what the Syrians have done to us. They know that we be hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
And the kynge arose in the nighte, & sayde vnto his seruauntes: I will tell you how ye Syrians deale with vs: they knowe yt we suffer honger, and are gone out of the tetes, to hyde them selues in the felde, and thynke thus: whan they go out of the cite, we wyll take them alyue, & come in to the cite.
Then the King arose in the night, and saide vnto his seruants, I wil shew you now, what the Aramites haue done vnto vs. They know that we are affamished, therefore they are gone out of the campe to hide them selues in the fielde, saying, When they come out of the citie, we shall catch them aliue, and get into the citie.
And the king arose in the night, & sayde vnto his seruauntes: I wil shewe you nowe what the Syrians haue done vnto vs: They knowe that we be hungrie, and therefore are they gone out of the pauillions to hyde them selues in the fielde, saying: When they come out of the citie, we shall catche them alyue, and get in to the citie.
¶ And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now shew you what the Syrians have done to us. They know that we [be] hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
The king arose in the night, and said to his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.
And the king riseth by night, and saith unto his servants, `Let me declare, I pray you, to you that which the Aramaeans have done to us; they have known that we are famished, and they are gone out from the camp to be hidden in the field, saying, When they come out from the city, then we catch them alive, and unto the city we enter.'
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.
Then the king got up in the night and said to his servants, This is my idea of what the Aramaeans have done to us. They have knowledge that we are without food; and so they have gone out of their tents, and are waiting secretly in the open country, saying, When they come out of the town, we will take them living and get into the town.
The king arose in the night, and said to his servants, "I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry. Therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, 'When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.'"
The king got up in the night and said to his advisers,“I will tell you what the Syrians have done to us. They know we are starving, so they left the camp and hid in the field, thinking,‘When they come out of the city, we will capture them alive and enter the city.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da svarte en herre, på hvis hånd kongen hvilte, til Guds mann og sa: Se, om Herren kunne lage vinduer i himmelen, kunne dette da være mulig? Og han svarte: Se med dine egne øyne, men du skal ikke få smake av det.
3Ved inngangen til porten sto fire spedalske, og de sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
4For hvis vi sier: «La oss gå inn i byen», da er hungersnøden allerede der, og vi skal dø; og om vi blir her, vil vi også dø. La oss derfor angripe den syriske hærens leir: om de lar oss leve, skal vi leve, og om de dreper oss, er det bare å akseptere døden.
5I skumringen stod de opp for å gå til den syriske leiren, men da de kom til leirens ytterste del, så de at det ikke var en eneste mann der.
6For Herren hadde fått den syriske hæren til å høre lyden av stridsvogner og hester, ja, lyden av en stor hær, og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid Hittittenes og Egyptens konger for å komme mot oss.
7Derfor stakk de av i skumringen; de forlot teltene, hestene og eslene – akkurat slik leiren var – og flyktet for livet.
8Da de spedalske kom til leirens ytterste del, gikk de inn i et telt, spiste og drakk, og tok med seg sølv, gull og klær, som de gjemte. Så kom de tilbake, gikk inn i et annet telt, tok også det med seg og skjulte det.
9Da sa de til hverandre: Dette ordner det ikke for oss. I dag bringer vi gode nyheter og holder på å tie stille; om vi venter til morgengryet, kan noe uheldig skje med oss. Kom nå, la oss gå og fortelle det til kongens husholdning.
10Så kom de og ropte til portvakten i byen og sa: Vi har kommet til den syriske leiren, og se – ingen mennesker, ingen lyd fra en eneste mann, bare bundne hester og esler, og teltene står som de var.
11Han tilkalte porterne, og de ga straks beskjed til kongens husholdning.
13En av hans tjenere svarte: La noen hente, jeg ber deg, fem av de hestene som er igjen i byen (se, de utgjør hele resten av Israels folk der; ja, jeg sier, de er lik mengden av de israelittene som har blitt utslettet), så kan vi sende bud etter å se.
14De tok derfor to stridsvognshester, og kongen sendte dem etter den syriske hæren med ordre: Gå og se.
15De fulgte etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og redskaper som de syriske soldatene hadde kastet fra seg i hastverk. Budbringerne kom tilbake og rapporterte til kongen.
16Folket gikk ut og plyndret de syriske teltene, og slik ble et mål fint mel solgt for en sekel og to mål bygg for en sekel, i samsvar med Herrens ord.
27Israel ble talt, og alle var til stede og dro imot dem. Israels folk la opp leir foran dem, som to små flokker med geiter, mens syrianerne spredte seg over landet.
28Så kom en mann fra Herrens budskap og talte til Israels konge: Slik sier Herren: Fordi syrianerne har sagt at Herren er fjellets Gud, men ikke dalenes Gud, vil jeg overlevere denne store hærskaren til din makt, så du kan erfare at jeg er Herren.
29De la opp leir i motsatte rekker i syv dager. Og slik ble det, at på den syvende dagen brøt slaget ut, og Israels folk drepte hundretusen syrianere til fots på én dag.
30Men resten flyktet til Aphek, inn i byen, og der falt en mur over de tjuenesju tusen menn som var igjen. Benhadad flyktet og søkte tilflukt i en indre sal i byen.
31Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at Israels konger er nåderike; la oss derfor, jeg ber deg, trekke sekkbukker over livet og binde løse bånd om hodet, og gå ut til Israels konge – kanskje han vil redde ditt liv.
35Slaget ble mer intenst den dagen; kongen ble sittende i sin stridsvogn mot syrerne, og han døde ved kveld, mens blodet strømmet fra såret midt i vognen.
36Og en kunngjøring gikk gjennom forsamlingen ved solnedgang: «Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land.»
6vil jeg likevel sende mine tjenere til deg i morgen omtrent på samme tid. De skal ransake huset ditt og tjenestemannenes hus; og alt som behager dine øyne, vil de gribe og ta med seg.
21Israels konge kom ut og slo ned hestene og stridsvognene, og drepte syrianerne med en voldsom slakting.
22Så kom profeten til Israels konge og sa: Gå, styrk deg og vær oppmerksom på hva du gjør, for ved årets slutt vil kongen av Syria komme mot deg.
23Kongens tjenere i Syria sa til ham: Deres guder er fjellets guder, derfor har de vært sterkere enn oss; men la oss kjempe mot dem på sletten, så vil vi uten tvil være sterkere enn de.
24Gjør dette: Fjern kongene, ta hver mann bort fra sin posisjon, og utnevn kapteiner til deres stasjoner.
17De unge mennene fra provinshøvdingene dro ut først; og Benhadad sendte bud, og de meldte til ham at det kom menn ut av Samaria.
18Han sa: Om de har kommet for fred, ta dem levende; og om de har kommet for krig, ta dem levende.
19Så drog de unge mennene fra provinshøvdingene ut av byen, sammen med hæren som fulgte dem.
15Og da syrianerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg.
30Syrias konge hadde beordret stridsvognførerne sine: «Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.»
1Og Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: og med seg var toogtretti konger, hester og stridsvogner; og han gikk opp, beleiret Samaria og førte krig mot den.
13Se, en profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Slik taler Herren: Har du sett denne enorme hærskaren? I dag vil jeg overlevere den til din makt, så du kan erfare at jeg er Herren.
24For den syriske hæren kom med en liten styrke, men Herren overga en svært stor hær til deres makt, fordi de hadde forlatt Herrens, deres fedres, Gud. Slik utøvde de dom over Joash.
9Den natten kom Herren til ham og sa: 'Stå opp og gå ned til hæren, for jeg har gitt den i din makt.'
14Joab og hans menn nærmet seg da syrierne i kamp, og fienden flyktet for deres ansikt.
31Men Syriens konge befalte sine toogtredve kapteiner, som hadde kommando over hans stridsvogner, og sa: «Slåss ikke med små eller store; slå bare mot Israels konge.»
32Og det skjedde at da kapteinene for stridsvognene så Josjafat, sa de: «Sikkert er det Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, og Josjafat ropte.