3 Ved inngangen til porten sto fire spedalske, og de sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
4 For hvis vi sier: «La oss gå inn i byen», da er hungersnøden allerede der, og vi skal dø; og om vi blir her, vil vi også dø. La oss derfor angripe den syriske hærens leir: om de lar oss leve, skal vi leve, og om de dreper oss, er det bare å akseptere døden.
5 I skumringen stod de opp for å gå til den syriske leiren, men da de kom til leirens ytterste del, så de at det ikke var en eneste mann der.
6 For Herren hadde fått den syriske hæren til å høre lyden av stridsvogner og hester, ja, lyden av en stor hær, og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid Hittittenes og Egyptens konger for å komme mot oss.
7 Derfor stakk de av i skumringen; de forlot teltene, hestene og eslene – akkurat slik leiren var – og flyktet for livet.