Han gikk og sendte til Judas konge Jehoshaphat: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?' Og Jehoshaphat svarte: 'Jeg vil dra med deg; jeg er som du, mitt folk er som ditt, og mine hester er som dine hester.'
Han sendte også bud til Josjafat, kongen i Juda: Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til kamp? Han svarte: Jeg drar opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.
Han sendte bud til Josjafat, kongen i Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab til krig?» Han svarte: «Jeg går. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han drog av sted og sendte bud til Josjafat, kongen i Juda: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab for å føre krig?» Han svarte: «Jeg drar opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg for å kjempe mot Moab?» Josjafat svarte: «Jeg blir med deg. Våre folk er som dine folk, og våre hester er som dine hester.»
Han dro og sendte til Josjafat, kongen av Juda, og sa: "Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til krig?" Han svarte: "Jeg vil dra. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."
Han sendte bud til Jehosjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg; vil du være med meg til kamp mot Moab?' Og han svarte: 'Jeg vil dra opp; jeg er som du er, mitt folk er som ditt folk, og mine hester er som dine hester.'
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot moabittene? Josjafat svarte: Jeg drar med deg, jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
Han sendte beskjed til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg og bekjempe Moab?' Josjafat svarte: 'Jeg skal dra opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?» Og han svarte: «Jeg vil dra; jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?» Og han svarte: «Jeg vil dra; jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han sendte også bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til krig?' Josjafat svarte: 'Jeg vil dra; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
Then he sent a message to Jehoshaphat, king of Judah, saying, "The king of Moab has rebelled against me. Will you go with me to fight against Moab?" And he replied, "I will go; I am as you are, my people as your people, my horses as your horses."
Deretter sendte han bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg for å kjempe mot Moab?’ Og han sa: 'Jeg vil dra med deg; som meg selv, slik er du; mitt folk er ditt folk, mine hester er dine hester.'
Og han drog hen og sendte til Josaphat, Kongen i Juda, og lod sige: De Moabiters Konge er falden af fra mig, vil du drage med mig imod Moabiterne til Krigen? og han sagde: Jeg vil komme op, jeg er saasom du, mit Folk saasom dit Folk, mine Heste saasom dine Heste.
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab hath rebelled against me: wilt thou go with me against Moab to battle? And he said, I will go up: I am as thou art, my people as thy people, and my horses as thy horses.
Og han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab i kamp?» Josjafat sa: «Jeg vil dra opp; jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, "The king of Moab has rebelled against me. Will you go with me against Moab to battle?" And he said, "I will go up; I am as you are, my people as your people, my horses as your horses."
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg; vil du gå med meg mot Moab i krig?» Han svarte: «Jeg vil gå med deg. Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?' Han svarte: 'Jeg vil dra opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
Han gikk og sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab? Og han sa: Jeg vil dra, jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
Og han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Moabs konge har gjort seg fri fra meg: vil du dra med meg for å kjempe mot Moab? Og han sa: Jeg vil gå med deg; jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.
& sent vnto Iosaphat kynge of Iuda, sayenge: The kynge of the Moabites is fallen awaye fro me, come thou wt me to fighte agaynst ye Moabites. He sayde: I wil come vp, I am euen as thou, and my people as yi people, and my horses as thy horses.
And went, and sent to Iehoshaphat King of Iudah, saying, The King of Moab hath rebelled against me: wilt thou goe with me to battell against Moab? And he answered, I will goe vp: for I am, as thou art, my people, as thy people, and mine horses as thine horses.
And went, & sent to Iehosaphat the king of Iuda, saying: The king of Moab hath rebelled against me, wilt thou come with me against Moab in battell? He aunswered, I will come vp: for as I am, so art thou: and as my people be, so are thy people: & thy horses, as myne.
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab hath rebelled against me: wilt thou go with me against Moab to battle? And he said, I will go up: I [am] as thou [art], my people as thy people, [and] my horses as thy horses.
He went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab has rebelled against me: will you go with me against Moab to battle? He said, I will go up: I am as you are, my people as your people, my horses as your horses.
and goeth and sendeth unto Jehoshaphat king of Judah, saying, `The king of Moab hath transgressed against me; dost thou go with me unto Moab for battle?' and he saith, `I go up, as I, so thou; as my people, so thy people; as my horses, so thy horses.
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab hath rebelled against me: wilt thou go with me against Moab to battle? And he said, I will go up: I am as thou art, my people as thy people, my horses as thy horses.
And he went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, The king of Moab hath rebelled against me: wilt thou go with me against Moab to battle? And he said, I will go up: I am as thou art, my people as thy people, my horses as thy horses.
And he sent to Jehoshaphat, king of Judah, saying, The king of Moab has got free from my authority: will you go with me to make war on Moab? And he said, I will go with you: I am as you are, my people as your people, and my horses as your horses.
He went and sent to Jehoshaphat the king of Judah, saying, "The king of Moab has rebelled against me. Will you go with me against Moab to battle?" He said, "I will go up. I am as you are, my people as your people, my horses as your horses."
He sent this message to King Jehoshaphat of Judah:“The king of Moab has rebelled against me. Will you fight with me against Moab?” Jehoshaphat replied,“I will join you in the campaign; my army and horses are at your disposal.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og det hendte i det tredje året at Josjafat, Judas konge, kom ned til Israels konge.
3Og Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramoth i Gilead er vår, og at vi venter og ikke tar den fra Syriens konge?»
4Og han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp ved Ramoth-Gilead?» Og Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.»
5Og Josjafat sa til Israels konge: «Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.»
6Da samlet Israels konge rundt seg profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte: «Skal jeg angripe Ramoth-Gilead i kamp, eller la være?» Og de svarte: «Gå opp, for Herren vil overgi den til kongens hånd.»
2Etter noen år dro han ned til Ahab i Samaria. Ahab slaktet rikelig med sauer og okser for ham og hans følge, og overtalte ham til å dra med opp til Ramot Gilead.
3Ahab, Israels konge, spurte Jehoshaphat, Judas konge: «Skal du dra med meg til Ramot Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt; vi skal være med deg i krigen.»
4Jehoshaphat sa til Israels konge: «Vennligst spør HERRENS ord i dag.»
5Da samlet Israels konge 400 profeter og spurte dem: «Skal vi dra til kamp ved Ramot Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Gud vil overgi den i kongens hender.»
8Han spurte: 'Hvilken vei skal vi dra?' og fikk svaret: 'Veien gjennom Edoms ødemark.'
9Så dro kongene av Israel, Juda og Edom av sted, og de la ut på en reise som skulle ta syv dager, men det var ingen vannkilder for hæren eller for dyrene som fulgte med.
10Da sa kongen av Israel: 'Ve meg! For Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender!'
4Mesha, Moabs konge, var en sauegjeter, og han betalte kongen av Israel hundretusen lam og hundretusen vær, med ull.
5Men da Ahab var død, gjorde Moabs konge opprør mot Israel.
6Kongen Jehoram gikk da ut fra Samaria og telte hele Israel.
12Jehoshaphat sa da: 'Herrens ord er med ham.' Dermed dro kongen av Israel, Jehoshaphat og kongen av Edom ned til ham.
13Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå heller til profetene til din far og din mor.' Men kongen svarte: 'Nei, for Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender.'
29Så dro Israels konge og Judas konge Josjafat opp til Ramoth-Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forkle meg og gå inn i kampen; men du må ha på deg dine kongelige klær.» Og Israels konge forkledde seg og gikk inn i kampen.
28Derfor dro Israels konge og Jehoshaphat, Judas konge, opp til Ramot Gilead.
29Israels konge sa til Jehoshaphat: «Jeg vil forkle meg og dra til kampen; men du, behold dine klær.» Israels konge forkledde seg, og de dro til strid.
30Syrias konge hadde beordret stridsvognførerne sine: «Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.»
31Da stridsvognførerne så Jehoshaphat, ropte de: «Det er Israels konge!» De omringet ham for å angripe, men Jehoshaphat ropte, og HERREN hjalp ham; Gud befalte dem å trekke seg tilbake fra ham.
26Da Moabs konge så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg syv hundre menn med sverd for å trenge frem helt til Edoms konge, men de lykkes ikke.
21Da alle moabittene hørte at kongene var kommet for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne ta på seg rustningen, og stilte seg ved grensen.
1Etter dette skjedde det også at moabittene, ammonittene og andre folk sammen med ammonittene kom for å kjempe mot Jehosjafat.
32Og det skjedde at da kapteinene for stridsvognene så Josjafat, sa de: «Sikkert er det Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, og Josjafat ropte.
5Han fulgte deres råd og dro sammen med Jehoram, Ahab's sønn og konge i Israel, ut i strid mot Hazael, kongen i Syria, ved Ramothgilead; og syrierne slo Joram.
21Joram sa: "Gjør dere klare!" og hans stridsvogn ble gjort klar. Kong Joram av Israel og kong Ahazja av Juda dro ut, hver i sin stridsvogn, og la ut mot Jehu. De møtte ham i Naboths distrikt i Jezreel.
15Da han forlot stedet, møtte han Jehonadab, sønn av Rechab, på vei for å møte ham; Jehu hilste ham og spurte: «Er ditt hjerte i harmoni med mitt?» Jehonadab svarte: «Ja, det er det. Om så, gi meg din hånd.» Han tok hans hånd og løftet ham opp i vognen sin.
16Og han sa: «Kom med meg og se min iver for Herren.» De lot ham ri med i sin stridsvogn.
28Han dro sammen med Joram, Ahab sin sønn, til krig mot Hazael, kongen av Syria, ved Ramoth-gilead; og syrianerne såret Joram.
14Da han kom til kongen, spurte denne: «Mikaia, skal vi dra til kamp ved Ramot Gilead eller avstå?» Han svarte: «Dra opp og seir, for de vil bli overgitt i dine hender.»
15Så kom han til kongen, og denne spurte: «Mikaia, skal vi dra til kamp mot Ramoth-Gilead, eller lar vi være?» Mikaia svarte: «Dra, og seir, for Herren vil overgi den til kongens hånd.»
16Jehu red i en stridsvogn til Jezreel, for Joram lå der, og Ahazja, kongen av Juda, hadde kommet ned for å se Joram.
17En vakt sto på tårnet i Jezreel og speidet Jehus følge da de nærmet seg. Han sa: "Jeg ser en flokk." Joram befalte: "Send ut en rytter for å møte dem og la ham spørre: 'Er det fred?'"
18En mann red ut for å møte dem og sa: "Slik sier kongen: Er det fred?" Jehu svarte: "Hva har du med fred å gjøre? Vend deg om og bli bak meg." Vakten rapporterte: "Budbringeren kom til dem, men han vender ikke tilbake."
19Så sendte de ut en annen rytter, som kom og sa: "Slik sier kongen: Er det fred?" Jehu svarte: "Hva har du med fred å gjøre? Vend deg om og bli bak meg."
25Tel deretter opp en hær for deg, tilsvarende den du har mistet – hest for hest og stridsvogn for stridsvogn – så skal vi kjempe mot dem på sletten, og uten tvil vil vi seire over dem. Og han lyttet til dem og gjorde slik.
13En av hans tjenere svarte: La noen hente, jeg ber deg, fem av de hestene som er igjen i byen (se, de utgjør hele resten av Israels folk der; ja, jeg sier, de er lik mengden av de israelittene som har blitt utslettet), så kan vi sende bud etter å se.
14De tok derfor to stridsvognshester, og kongen sendte dem etter den syriske hæren med ordre: Gå og se.
13møtte Jehu brødrene til Ahaziah, konge av Juda, og spurte: «Hvem er dere?» De svarte: «Vi er Ahaziahs brødre, og vi er på vei ned for å hilse på kongens og dronningens barn.»
17Så tok Amaziah, kongen av Juda, råd og sendte til Joash, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møte hverandre ansikt til ansikt.»
28Han ropte til dem: «Følg etter meg, for HERREN har gitt deres fiende, moabittene, i deres hender.» Så fulgte de etter ham, tok over elveovergangene i Jordanelven mot Moab og lot ingen passere.
49Da sa Ahazia, Ahab sin sønn, til Josjfat: «La mine tjenere gå med dine i skipene.» Men Josjfat ville ikke.
11Han sa: »Om syrianerne skulle være for mektige for meg, skal du hjelpe; men om Ammonittene blir for mektige for deg, da skal jeg komme og hjelpe deg.«
14Hvordan sier dere: ‘Vi er mektige og sterke krigere i kamp’?