Da han forlot stedet, møtte han Jehonadab, sønn av Rechab, på vei for å møte ham; Jehu hilste ham og spurte: «Er ditt hjerte i harmoni med mitt?» Jehonadab svarte: «Ja, det er det. Om så, gi meg din hånd.» Han tok hans hånd og løftet ham opp i vognen sin.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Han hilste ham og sa: Er ditt hjerte rett, slik mitt hjerte er med ditt? Jonadab svarte: Det er det. Er det så, så gi meg hånden. Han ga ham hånden, og Jehu tok ham opp til seg i vognen.
Da han dro derfra, traff han Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte. Jehu hilste ham og sa: Er ditt hjerte oppriktig med mitt, slik mitt hjerte er med ditt? Jonadab svarte: Det er det. Gi meg hånden! Han ga ham hånden, og Jehu tok ham opp i vognen til seg.
Da han dro derfra, traff han Jonadab, sønn av Rekab, som kom ham i møte. Han hilste ham og sa: Er ditt hjerte rett mot mitt, slik mitt er mot ditt? Jonadab svarte: Ja, så visst! Gi meg hånden. Han rakte ham hånden, og Jehu tok ham opp til seg i vognen.
Han dro derfra og møtte Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham. Han hilste ham og sa: 'Er ditt hjerte ærlig mot meg, liksom mitt hjerte er mot ditt?' Jonadab svarte: 'Ja, det er det.' Jehu svarte: 'Gi meg hånden.' Han rakte ham hånden, og Jehu lot ham stige opp i vognen.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og sa: «Er ditt hjerte rett, like som mitt er med ditt hjerte?» Og Jonadab svarte: «Det er det.» Da sa han: «Gi meg din hånd.» Og han rakte ham hånden, og han tok ham opp til seg i vognen.
Da han hadde reist derfra, møtte han Jehonadab, Rechabs sønn, som kom for å møte ham; han hilste ham og sa: Er ditt hjerte i harmoni med mitt? Jehonadab svarte: Ja, det er. Hvis det er, gi meg hånden. Han ga ham hånden, og Jehu tok ham opp i vognen.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom imot ham og han velsignet ham og sa: Er ditt hjerte like oppriktig som mitt er med ditt hjerte? Jonadab sa: Det er det. Da sa han: Gi meg din hånd; og han ga ham sin hånd, og han lot ham stige opp til seg i vognen.
Da han dro videre derfra, traff han Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte. Han hilste på ham og spurte: «Er ditt hjerte riktig mot meg, som mitt hjerte er mot deg?» Jonadab svarte: «Ja, det er det.» «Hvis det er, gi meg din hånd.» Da ga han ham hånden, og Jehu lot ham stige opp i vognen.
Da han dro videre derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, på vei mot ham. Han hilste på ham og sa: Er ditt hjerte rett som mitt hjerte er med ditt hjerte? Og Jonadab svarte: Det er det. Hvis det er, gi meg din hånd. Og han ga ham sin hånd, og Jehu løftet ham opp til seg i vognen.
Da han dro videre derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, på vei mot ham. Han hilste på ham og sa: Er ditt hjerte rett som mitt hjerte er med ditt hjerte? Og Jonadab svarte: Det er det. Hvis det er, gi meg din hånd. Og han ga ham sin hånd, og Jehu løftet ham opp til seg i vognen.
Da han dro videre, møtte han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og spurte: «Står ditt hjerte rett, som mitt hjerte står med ditt?» Jonadab svarte: «Ja, det gjør det.» «Gi meg din hånd,» sa Jehu. Han rakte ham hånden, og Jehu lot ham stige opp i vognen til seg.
When Jehu left there, he met Jehonadab son of Rechab, who was coming to meet him. Jehu greeted him and said, "Is your heart as true to mine as mine is to yours?" Jehonadab replied, "It is." "If so," Jehu said, "give me your hand." So he gave his hand, and Jehu helped him into the chariot.
Da han dro derfra, fant han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Jehu hilste på ham og sa: «Er ditt hjerte rett med mitt, som mitt hjerte er med ditt?» Jonadab svarte: «Det er det!» Da sa Jehu: «Gi meg din hånd.» Han ga ham sin hånd, og Jehu lot ham stige inn til seg i vognen.
Og der han drog derfra, da fandt han Jonadab, Rechabs Søn, som mødte ham, og han velsignede ham og sagde til ham: Mon dit Hjerte er oprigtigt, saasom mit Hjerte med dit Hjerte? og Jonadab sagde: Det er. Er det saa, da giv (mig) din Haand; og han gav (ham) sin Haand, og han lod ham stige op til sig i Vognen.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him: and he saluted him, and said to him, Is thine heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thine hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
Da han dro derfra, møtte han Jehonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og sa til ham: Er ditt hjerte rettferdig, som mitt hjerte er med ditt hjerte? Og Jehonadab svarte: Det er det. Hvis det er slik, gi meg hånden din. Og han ga ham hånden, og han tok ham opp til seg i vognen.
And when he had departed from there, he met Jehonadab the son of Rechab coming to meet him: and he greeted him, and said to him, Is your heart right, as my heart is with your heart? And Jehonadab answered, It is. If it is, give me your hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
Da han dro videre derfra, traff han Jehonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og sa: Er ditt hjerte rett, som mitt hjerte er med ditt hjerte? Jehonadab svarte: Det er det. Hvis det er slik, gi meg din hånd. Han ga ham sin hånd, og han tok ham opp til seg i vognen.
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham, og han velsignet ham og sa: ‘Er ditt hjerte rett, slik som mitt hjerte er med ditt hjerte?’ Og Jonadab sa: ‘Det er rett.’ – ‘Gi meg da din hånd,’ så han ga ham sin hånd, og Jehu fikk ham opp i vognen sin,
Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom for å møte ham; og han hilste på ham og sa til ham: Er ditt hjerte rett som mitt hjerte er med ditt hjerte? Jonadab svarte: Ja, det er det. Hvis det er tilfelle, gi meg din hånd. Han ga ham hånden, og han tok ham opp til seg i vognen.
Og da han dro derfra, møtte han Jonadab, sønn av Rekab, og hilste ham og sa: Er ditt hjerte rett mot meg, som mitt er mot deg? Og Jonadab svarte: Det er det. Og Jehu sa: Hvis det er slik, gi meg hånden din. Og han ga ham hånden, og han fikk ham opp i vognen sin.
And when he was departed{H3212} thence, he lighted{H4672} on Jehonadab{H3082} the son{H1121} of Rechab{H7394} coming to meet{H7125} him; and he saluted{H1288} him, and said{H559} to him, Is{H3426} thy heart{H3824} right,{H3477} as my heart{H3824} is with thy heart?{H3824} And Jehonadab{H3082} answered,{H559} It is.{H3426} If it be, give{H5414} me thy hand.{H3027} And he gave{H5414} him his hand;{H3027} and he took him up{H5927} to him into the chariot.{H4818}
And when he was departed{H3212}{(H8799)} thence, he lighted{H4672}{(H8799)} on Jehonadab{H3082} the son{H1121} of Rechab{H7394} coming to meet{H7125}{(H8800)} him: and he saluted{H1288}{(H8762)} him, and said{H559}{(H8799)} to him, Is{H3426} thine heart{H3824} right{H3477}, as my heart{H3824} is with thy heart{H3824}? And Jehonadab{H3082} answered{H559}{(H8799)}, It is{H3426}. If it be, give{H5414}{(H8798)} me thine hand{H3027}. And he gave{H5414}{(H8799)} him his hand{H3027}; and he took him up{H5927}{(H8686)} to him into the chariot{H4818}.
And whan he wente from thence, he foude Ionadab ye sonne of Rechab, which met him, & saluted him. And he sayde vnto him: Is thyne hert righte, as myne hert is with thyne hert? Ionadab sayde: Yee. Yf it be so (sayde he) then geue me thy hande. And he gaue him his hande. And so he caused him to syt besyde him in the charet,
And when he was departed thence, hee met with Iehonadab the sonne of Rechab coming to meete him, and he blessed him, and sayde to him, Is thine heart vpright, as mine heart is towarde thine? And Iehonadab answered, Yea, doubtlesse. Then giue me thine hande; when he had giuen him his hande, he tooke him vp to him into the charet.
And when he was departed thence, he met with Iehonadab the sonne of Rechab comming against him, and he blessed him, & sayde to him: Is thyne heart right, as myne heart is true with thine? And Iehonadab aunswered: Yea that it is. Then geue me thyne hand. And when he had geuen him his hande, he toke him vp to him into the charet,
¶ And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab [coming] to meet him: and he saluted him, and said to him, Is thine heart right, as my heart [is] with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give [me] thine hand. And he gave [him] his hand; and he took him up to him into the chariot.
When he was departed there, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he greeted him, and said to him, Is your heart right, as my heart is with your heart? Jehonadab answered, It is. If it be, give me your hand. He gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And he goeth thence, and findeth Jehonadab son of Rechab -- to meet him, and blesseth him, and saith unto him, `Is thy heart right, as my heart `is' with thy heart?' and Jehonadab saith, `It is;' -- `Then it is; give thy hand;' and he giveth his hand, and he causeth him to come up into him into the chariot,
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he saluted him, and said to him, Is thy heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thy hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And when he was departed thence, he lighted on Jehonadab the son of Rechab coming to meet him; and he saluted him, and said to him, Is thy heart right, as my heart is with thy heart? And Jehonadab answered, It is. If it be, give me thy hand. And he gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
And when he had gone away from there, he came across Jehonadab, the son of Rechab: and he said good-day to him, and said to him, Is your heart true to mine, as mine is to yours? And Jehonadab in answer said, It is; and Jehu said, If it is, give me your hand. And he gave him his hand, and he made him come up into his carriage.
When he had departed from there, he met Jehonadab the son of Rechab coming to meet him. He greeted him, and said to him, "Is your heart right, as my heart is with your heart?" Jehonadab answered, "It is." "If it is, give me your hand." He gave him his hand; and he took him up to him into the chariot.
When he left there, he met Jehonadab, son of Rekab, who had been looking for him. Jehu greeted him and asked,“Are you as committed to me as I am to you?” Jehonadab answered,“I am!” Jehu replied,“If so, give me your hand.” So he offered his hand and Jehu pulled him up into the chariot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Og han sa: «Kom med meg og se min iver for Herren.» De lot ham ri med i sin stridsvogn.
23 Så gikk Jehu, sammen med Jehonadab, sønn av Rechab, inn i Baals hus og sa til tilbederne: «Søk nøye, og sørg for at ingen av Herrens tjenere er her blant dere – bare dere som tilber Baal.»
16 For Jonadabs sønner, sønn av Rechab, har fulgt deres fars befaling, men dette folket har ikke lyttet til meg.
31 Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at Israels konger er nåderike; la oss derfor, jeg ber deg, trekke sekkbukker over livet og binde løse bånd om hodet, og gå ut til Israels konge – kanskje han vil redde ditt liv.
32 Så kledde de seg med sekkbukker og bandt løse bånd om hodet. De gikk til Israels konge og sa: Din tjener Benhadad ber deg la ham leve. Og kongen spurte: Er han fortsatt i live? Han er min bror.
33 Mennene holdt nøye øye med om noe skjedde, og fanget muligheten da den bød seg, og de sa: Din bror Benhadad. Da sa kongen: Gå, hent ham. Så kom Benhadad fram, og kongen lot ham komme opp i stridsvognen.
2 Gå til rekabittenes hus, tal med dem, og før dem inn i HERRENS hus, i et av kamrene, og gi dem vin å drikke.
3 Da tok jeg Jaazanias, Jeremias' sønn, sønn av Habaziniah, sammen med hans brødre, alle hans sønner, og hele rekabittenes hus.
5 Jeg stilte fram krukker fulle av vin og kopper for sønnene av rekabittenes hus, og sa til dem: Drikk vin.
6 Men de svarte: «Vi skal ikke drikke vin, for Jonadab, sønn av Rechab, vår far, befalte oss: Dere skal ikke drikke vin, verken dere eller deres sønner, for alltid.»
12 Deretter reiste han og dro til Samaria. Mens han var ved slakterhuset på veien,
13 møtte Jehu brødrene til Ahaziah, konge av Juda, og spurte: «Hvem er dere?» De svarte: «Vi er Ahaziahs brødre, og vi er på vei ned for å hilse på kongens og dronningens barn.»
14 Han sa: «Ta dem levende.» Og de tok dem levende og drepte dem ved gropen ved slakterhuset – tjuefire menn, og han lot ingen overleve.
18 Og Jeremia sa til rekabittenes hus: Slik sier HERREN over hærskaren, Israels Gud: Fordi dere har adlydt Jonadab, deres far, holdt alle hans påbud og handlet etter alt han har befalt dere,
19 Derfor sier HERREN over hærskaren, Israels Gud: Jonadab, sønn av Rechab, skal aldri mangle en mann til å stå for meg, for evig tid.
7 Han gikk og sendte til Judas konge Jehoshaphat: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?' Og Jehoshaphat svarte: 'Jeg vil dra med deg; jeg er som du, mitt folk er som ditt, og mine hester er som dine hester.'
14 Jonadabs bud, som han ga sin sønn om å ikke drikke vin, er blitt etterfulgt; for til denne dag drikker de ingen, men holder sin fars bud. Likevel har jeg talt til dere, stått opp tidlig og talt, men dere lyttet ikke til meg.
4 Og han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp ved Ramoth-Gilead?» Og Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.»
2 Etter noen år dro han ned til Ahab i Samaria. Ahab slaktet rikelig med sauer og okser for ham og hans følge, og overtalte ham til å dra med opp til Ramot Gilead.
3 Ahab, Israels konge, spurte Jehoshaphat, Judas konge: «Skal du dra med meg til Ramot Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt; vi skal være med deg i krigen.»
21 Joram sa: "Gjør dere klare!" og hans stridsvogn ble gjort klar. Kong Joram av Israel og kong Ahazja av Juda dro ut, hver i sin stridsvogn, og la ut mot Jehu. De møtte ham i Naboths distrikt i Jezreel.
8 Slik har vi adlydt Jonadab, sønn av Rechab, vår fars befaling om å ikke drikke vin, alle våre dager – vi, våre hustruer, våre sønner og våre døtre.
26 Da sa Elisha: 'Fulgte ikke mitt hjerte deg da mannen vendte fra vognen for å møte deg? Er det et passende tidspunkt å motta penger, klær, olivenlunder, vingårder, sauer, okser, tjenere og tjenestekvinner?'
25 Da sa Jehu til sin kaptein Bidkar: "Løft ham opp og kast ham i det jordstykket til Naboth, den jezreelit, for husk hvordan HERREN påla hans far Ahab denne byrden da vi red sammen."
2 Når du kommer dit, se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsji, og gå inn; få ham til å reise seg blant sine brødre, og bærr ham til et indre kammer.
20 Elisha forlot okseparene, løp etter Elijah og sa: «La meg, jeg ber deg, kysse min far og min mor, så vil jeg følge deg.» Men Elijah svarte: «Gå tilbake, for hva har jeg gjort mot deg?»
21 Elisha dro tilbake til okseparene, tok et par okser, slaktet dem, kokte kjøttet med redskapene deres og delte det med folket, som spiste. Deretter reiste han seg og fulgte etter Elijah for å tjene ham.
11 Men Jehoshaphat spurte: 'Er det ikke en profet av Herren her, så vi kan henvende oss til ham?' En av Israels tjenere svarte: 'Her er Elisha, Shaphats sønn, som vasset Elijahs hender med vann.'
12 Jehoshaphat sa da: 'Herrens ord er med ham.' Dermed dro kongen av Israel, Jehoshaphat og kongen av Edom ned til ham.
2 Og Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehoshaphat: Skal du hjelpe de gudløse og elske dem som hater HERREN? Derfor er vrede over deg fra HERREN.
10 Men vi har bodd i telt, og vi har adlydt og handlet etter alt det Jonadab, vår far, befalte oss.
32 Og det skjedde at da kapteinene for stridsvognene så Josjafat, sa de: «Sikkert er det Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, og Josjafat ropte.
33 Men da kapteinene for stridsvognene skjønte at han ikke var Israels konge, trakk de seg tilbake fra å forfølge ham.
14 Han gjorde alle mennene i Juda til én enhet, og derfor sendte de bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle dine tjenere.»
15 Da vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Juda dro til Gilgal for å møte ham og eskortere kongen over Jordan.
5 Han fulgte deres råd og dro sammen med Jehoram, Ahab's sønn og konge i Israel, ut i strid mot Hazael, kongen i Syria, ved Ramothgilead; og syrierne slo Joram.
35 Jonadab sa da til kongen: «Se, kongens sønner kommer – akkurat som din tjener sa.»
18 «Reis deg og gå ned for å møte Ahab, Israels konge, som oppholder seg i Samaria. Se, han er i Naboths vinmark, der han har gått ned for å ta den i besittelse.»
15 Herrens engel sa til Elias: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Elias reiste seg og gikk ned sammen med ham til kongen.
14 fulgte etter Guds mann og fant ham sittende under en eik. Han spurte: «Er du Guds mann som kom fra Juda?» Og han svarte: «Ja, det er jeg.»
15 Da sa han: «Kom hjem med meg og spis brød.»
5 Slik vart det: Hver gang en mann nærmet seg for å vise ham ærbødighet, strakte han ut hånden og tok imot ham med et kyss.
5 Da han kom frem, så han at hærens ledere satt der, og han sa: "Jeg har et ærend til deg, kaptein." Jehu svarte: "Til hvem av oss alle?" Han sa: "Til deg, kaptein."
16 Jehu red i en stridsvogn til Jezreel, for Joram lå der, og Ahazja, kongen av Juda, hadde kommet ned for å se Joram.
32 For da stridsvognførerne innså at det ikke var Israels konge, trakk de seg tilbake fra å forfølge ham.
4 Og Elias sa til ham: «Elisa, bli du her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jeriko.» Han svarte: «Så sant som HERREN lever, og så sant som din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg.» Dermed kom de til Jeriko.
21 Så fulgte Gehazi etter Naaman. Da Naaman så ham løpe etter seg, steg han av vognen for å møte Gehazi og spurte: 'Er alt i orden?'
17 Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’
23 Da han hadde spist og drukket, sadlet han eselet for ham, det vil si for profeten som hadde hentet ham tilbake.
29 Så dro Israels konge og Judas konge Josjafat opp til Ramoth-Gilead.