2 Samuelsbok 10:15
Og da syrianerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg.
Og da syrianerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg.
Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg alle sammen.
Da Arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg sammen.
Da arameerne så at de var blitt slått av israelittene, samlet de seg igjen.
Da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg.
Da arameerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de var beseiret av Israel, samlet de seg.
Da arameerne forsto at de var blitt beseiret av israelittene, samlet de seg igjen.
Da arameerne forsto at de var blitt beseiret av israelittene, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
When the Arameans saw that they had been defeated by Israel, they gathered themselves together.
Da arameerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
Og der de Syrer saae, at de vare slagne for Israels Ansigt, da samledes de tilhobe.
And when the Syrians saw that they were smitten before Israel, they gathered themselves together.
Da syrerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
And when the Syrians saw that they were defeated before Israel, they gathered themselves together.
Da arameerne så at de hadde tapt for Israel, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
Da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg sammen.
Da arameerne så at de var slått av Israel, samlet de seg igjen.
And whan the Syrians sawe yt they were smytten before Israel, they came together.
And when the Aramites sawe that they were smitten before Israel, they gathered them together.
And whe the Syrians saw that they were smitten before Israel, they gathered them together.
¶ And when the Syrians saw that they were smitten before Israel, they gathered themselves together.
When the Syrians saw that they were put to the worse before Israel, they gathered themselves together.
And Aram seeth that it is smitten before Israel, and they are gathered together;
And when the Syrians saw that they were put to the worse before Israel, they gathered themselves together.
And when the Syrians saw that they were put to the worse before Israel, they gathered themselves together.
And when the Aramaeans saw that Israel had overcome them, they got themselves together.
When the Syrians saw that they were defeated by Israel, they gathered themselves together.
When the Arameans realized that they had been defeated by Israel, they consolidated their forces.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Joab og hans menn nærmet seg da syrierne i kamp, og fienden flyktet for deres ansikt.
15Da ammonittene så at syrierne hadde flyktet, løp de også for Abishai, og dro inn i byen. Deretter kom Joab til Jerusalem.
16Da syrierne innså at de var underlegen for Israel, sendte de budbringere og trakk frem de syrierne som var på den andre siden av elven; Shophach, lederen for Hadarezers hær, gikk i forkant.
17Dette ble meldt til David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til dem, og stilte opp sin hær i kamp mot dem. Da David stilte hæren mot syrierne, kjempet de mot ham.
18Likevel flyktet syrierne for Israel, og David drepte syv tusen syrianere som kjempet i stridsvogner, og førti tusen soldater til fots, og han drepte Shophach, lederen for hæren.
19Da Hadarezers tjenere så at de var underlegen for Israel, inngikk de fred med David og ble hans tjenere; fra da av ville syrierne ikke lenger hjelpe ammonittene.
16Hadarezer sendte bud og førte ut de syrianerne som bodde på den andre siden av elven; de kom til Helam, og Shobach, hovedmannen i Hadarezers hær, gikk foran dem.
17Da dette nådde David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og dro til Helam, men syrianerne stilte seg opp mot David og kjempet imot ham.
18Syrianerne flyktet for Israel; David drepte mennene i syv hundre syrianiske stridsvogner og førti tusen ryttere, og slo Shobach, hovedmannen i deres hær, som døde der.
19Da alle kongene som tjente Hadarezer så at de var blitt overvunnet av Israel, inngikk de fred med Israel og tjente dem. Dermed fryktet syrianerne å bistå Ammonittene mer.
13Joab og hans menn nærmet seg da for å kjempe mot syrianerne, og de flyktet for dem.
14Da Ammonittene så at syrianerne hadde flyktet, flyktet de også for Abishai og trakk seg inn i byen. Slik vendte Joab fra Ammonittene og dro tilbake til Jerusalem.
6Da Ammonittene så at de hadde brakt skam over David, sendte de og leide inn syrianere fra Bethrehob og fra Zoba, tjue tusen infanterister, fra kong Maacah tusen mann, og fra Ishtob tolv tusen mann.
7Da David fikk høre om dette, sendte han Joab og all hæren av de tapre krigerne.
8Ammonittene gikk ut og stilte seg i kamp ved portens inngang, mens syrianerne fra Zoba, Rehob, Ishtob og Maacah stilte seg opp på marken.
9Da Joab så at fienden var samlet både foran og bak ham, valgte han Israels beste menn og stilte dem opp mot syrianerne.
10Da Joab så at fienden var samlet både foran og bak dem, utvalgte han de beste blant Israel og stilte dem opp mot syrierne.
25Tel deretter opp en hær for deg, tilsvarende den du har mistet – hest for hest og stridsvogn for stridsvogn – så skal vi kjempe mot dem på sletten, og uten tvil vil vi seire over dem. Og han lyttet til dem og gjorde slik.
26Da året nærmet seg slutten, telte Benhadad syrianerne og dro til Aphek for å kjempe mot Israel.
27Israel ble talt, og alle var til stede og dro imot dem. Israels folk la opp leir foran dem, som to små flokker med geiter, mens syrianerne spredte seg over landet.
1Og Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: og med seg var toogtretti konger, hester og stridsvogner; og han gikk opp, beleiret Samaria og førte krig mot den.
5(Og Herren ga Israel en frelser, slik at de kom fri fra sjuernes hånd; og Israels barn levde i sine telt, slik de hadde gjort før.)
20De drepte hver sin mann, og syrianerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Benhadad, kongen av Syria, klarte å rømme på en hest sammen med rytterne.
21Israels konge kom ut og slo ned hestene og stridsvognene, og drepte syrianerne med en voldsom slakting.
22Så kom profeten til Israels konge og sa: Gå, styrk deg og vær oppmerksom på hva du gjør, for ved årets slutt vil kongen av Syria komme mot deg.
23Kongens tjenere i Syria sa til ham: Deres guder er fjellets guder, derfor har de vært sterkere enn oss; men la oss kjempe mot dem på sletten, så vil vi uten tvil være sterkere enn de.
5I skumringen stod de opp for å gå til den syriske leiren, men da de kom til leirens ytterste del, så de at det ikke var en eneste mann der.
6For Herren hadde fått den syriske hæren til å høre lyden av stridsvogner og hester, ja, lyden av en stor hær, og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid Hittittenes og Egyptens konger for å komme mot oss.
29De la opp leir i motsatte rekker i syv dager. Og slik ble det, at på den syvende dagen brøt slaget ut, og Israels folk drepte hundretusen syrianere til fots på én dag.
30Men resten flyktet til Aphek, inn i byen, og der falt en mur over de tjuenesju tusen menn som var igjen. Benhadad flyktet og søkte tilflukt i en indre sal i byen.
12Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva den syriske hæren har gjort mot oss. De vet at vi sulter, og derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg ute på marken, med den tanke at når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og få dem inn i byen.
30Syrias konge hadde beordret stridsvognførerne sine: «Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.»
31Da stridsvognførerne så Jehoshaphat, ropte de: «Det er Israels konge!» De omringet ham for å angripe, men Jehoshaphat ropte, og HERREN hjalp ham; Gud befalte dem å trekke seg tilbake fra ham.
32For da stridsvognførerne innså at det ikke var Israels konge, trakk de seg tilbake fra å forfølge ham.
32Og det skjedde at da kapteinene for stridsvognene så Josjafat, sa de: «Sikkert er det Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, og Josjafat ropte.
33Men da kapteinene for stridsvognene skjønte at han ikke var Israels konge, trakk de seg tilbake fra å forfølge ham.
15De fulgte etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og redskaper som de syriske soldatene hadde kastet fra seg i hastverk. Budbringerne kom tilbake og rapporterte til kongen.
5Da de damaskiske syrerne kom for å hjelpe Hadadezer, kongen av Zobah, drepte David to og tjue tusen syrere.
24For den syriske hæren kom med en liten styrke, men Herren overga en svært stor hær til deres makt, fordi de hadde forlatt Herrens, deres fedres, Gud. Slik utøvde de dom over Joash.
5Da syrerne i Damaskus kom for å hjelpe Hadarezer, kongen av Zobah, drepte David 22 000 av dem.
11Han sa: »Om syrianerne skulle være for mektige for meg, skal du hjelpe; men om Ammonittene blir for mektige for deg, da skal jeg komme og hjelpe deg.«
21Dessuten var de hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne – de som kom med dem fra de omkringliggende områdene – nå blitt med israelittene som fulgte Saul og Jonathan.
12Syrerne foran og filisterne bak skal fortære Israel med åpen munn. For alt dette har ikke hans vrede stilnet, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
15Da ropte folket av Juda, og mens de ropte, skjedde det at Gud slo ned Jeroboam og hele Israel for Abija og Juda.
5Han fulgte deres råd og dro sammen med Jehoram, Ahab's sønn og konge i Israel, ut i strid mot Hazael, kongen i Syria, ved Ramothgilead; og syrierne slo Joram.