2 Krønikebok 18:5
Da samlet Israels konge 400 profeter og spurte dem: «Skal vi dra til kamp ved Ramot Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Gud vil overgi den i kongens hender.»
Da samlet Israels konge 400 profeter og spurte dem: «Skal vi dra til kamp ved Ramot Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Gud vil overgi den i kongens hender.»
Da samlet Israels konge fire hundre profeter og sa til dem: Skal vi dra opp for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, Gud vil gi det i kongens hånd.»
Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: Skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra opp! Gud vil gi det i kongens hånd.
Israels konge samlet de profetene, fire hundre menn, og spurte dem: 'Skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Gud skal gi det til kongen.'
Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og de sa: «Dra opp; for Gud vil overgi det i kongens hånd.»
Derfor samlet Israels konge fire hundre profeter og spurte dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp; for Gud skal gi dette til kongen.»
Så samlet Israels konge profetene, fire hundre mann, og spurte dem: Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være? Og de svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: 'Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Og de sa: 'Dra opp, for Gud vil gi byen i kongens hånd.'
Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? Og de sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? Og de sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
Israels konge samlet da profetene, fire hundre mann, og sa til dem: «Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Gud skal gi byen i kongens hånd.»
So the king of Israel gathered the prophets, four hundred men, and asked them, 'Shall we go to war against Ramoth Gilead, or should I refrain?' They answered, 'Go up, for God will give it into the hand of the king.'
Israels konge samlet profetene, fire hundre menn, og spurte dem: 'Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Gud vil gi byen i kongens hånd.'
Da samlede Israels Konge Propheterne, fire hundrede Mænd, og sagde til dem: Skulle vi drage til Ramoth i Gilead til Krig, eller skal jeg lade det være? og de sagde: Drag op, og Gud skal give (den) i Kongens Haand.
Therefore the king of Israel gathered together of prophets four hundred men, and said unto them, Shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? And they said, Go up; for God will deliver it into the king's hand.
Da samlet Israels konge sammen profetene, fire hundre menn, og spurte dem: Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
Therefore the king of Israel gathered the prophets together, four hundred men, and said to them, Shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I refrain? And they said, Go up, for God will deliver it into the king's hand.
Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.
Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: 'Skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' Og de sa: 'Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.'
Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra til Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og de sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.
Så samlet Israels konge alle profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å føre krig eller ikke? Og de sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.
Then the king{H4428} of Israel{H3478} gathered the prophets{H5030} together,{H6908} four{H702} hundred{H3967} men,{H376} and said{H559} unto them, Shall we go{H3212} to Ramoth-gilead{H7433} to battle,{H4421} or shall I forbear?{H2308} And they said,{H559} Go up;{H5927} for God{H430} will deliver{H5414} it into the hand{H3027} of the king.{H4428}
Therefore the king{H4428} of Israel{H3478} gathered together{H6908}{(H8799)} of prophets{H5030} four{H702} hundred{H3967} men{H376}, and said{H559}{(H8799)} unto them, Shall we go{H3212}{(H8799)} to Ramothgilead{H7433}{H1568} to battle{H4421}, or shall I forbear{H2308}{(H8799)}? And they said{H559}{(H8799)}, Go up{H5927}{(H8798)}; for God{H430} will deliver{H5414}{(H8799)} it into the king's{H4428} hand{H3027}.
And the kynge of Israel gathered the prophetes together, euen foure hundreth men, & saide vnto them: Shal we go to the battayll vnto Ramoth in Gilead, or shal I let it alone? They sayde: Go vp, God shal delyuer it into the kynges hade.
Therefore the King of Israel gathered of Prophets foure hundreth men, and sayde vnto them, Shall we goe to Ramoth Gilead to battel, or shall I cease? And they sayd, Go vp: for God shall deliuer it into the Kings hand.
Therfore the king of Israel gathered together of prophetes foure hundred men, & saide vnto them: Shall we go to Ramoth in Gilead to fight, or should I ceasse? And they saide: Go vp, & God shall deliuer it into the kinges hand.
Therefore the king of Israel gathered together of prophets four hundred men, and said unto them, Shall we go to Ramothgilead to battle, or shall I forbear? And they said, Go up; for God will deliver [it] into the king's hand.
Then the king of Israel gathered the prophets together, four hundred men, and said to them, Shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? They said, Go up; for God will deliver it into the hand of the king.
And the king of Israel gathereth the prophets, four hundred men, and saith unto them, `Do we go unto Ramoth-Gilead to battle, or do I forbear?' And they say, `Go up, and God doth give `it' into the hand of the king.'
Then the king of Israel gathered the prophets together, four hundred men, and said unto them, Shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? And they said, Go up; for God will deliver it into the hand of the king.
Then the king of Israel gathered the prophets together, four hundred men, and said unto them, Shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? And they said, Go up; for God will deliver it into the hand of the king.
So the king of Israel got together all the prophets, four hundred men, and said to them, Am I to go to Ramoth-gilead to make war or not? And they said, Go up: for God will give it into the hands of the king.
Then the king of Israel gathered the prophets together, four hundred men, and said to them, "Shall we go to Ramoth Gilead to battle, or shall I forbear?" They said, "Go up; for God will deliver it into the hand of the king."
So the king of Israel assembled 400 prophets and asked them,“Should we attack Ramoth Gilead or not?” They said,“Attack! God will hand it over to the king.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Og Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramoth i Gilead er vår, og at vi venter og ikke tar den fra Syriens konge?»
4 Og han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp ved Ramoth-Gilead?» Og Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.»
5 Og Josjafat sa til Israels konge: «Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.»
6 Da samlet Israels konge rundt seg profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte: «Skal jeg angripe Ramoth-Gilead i kamp, eller la være?» Og de svarte: «Gå opp, for Herren vil overgi den til kongens hånd.»
7 Og Josjafat sa: «Er det ikke en annen Herrens profet her, som vi kan forhøre oss hos?»
14 Da han kom til kongen, spurte denne: «Mikaia, skal vi dra til kamp ved Ramot Gilead eller avstå?» Han svarte: «Dra opp og seir, for de vil bli overgitt i dine hender.»
15 Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg advare deg om kun å fortelle meg sannheten i HERRENS navn?»
15 Så kom han til kongen, og denne spurte: «Mikaia, skal vi dra til kamp mot Ramoth-Gilead, eller lar vi være?» Mikaia svarte: «Dra, og seir, for Herren vil overgi den til kongens hånd.»
2 Etter noen år dro han ned til Ahab i Samaria. Ahab slaktet rikelig med sauer og okser for ham og hans følge, og overtalte ham til å dra med opp til Ramot Gilead.
3 Ahab, Israels konge, spurte Jehoshaphat, Judas konge: «Skal du dra med meg til Ramot Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt; vi skal være med deg i krigen.»
4 Jehoshaphat sa til Israels konge: «Vennligst spør HERRENS ord i dag.»
11 Alle profetene forutså det samme og sa: «Gå opp til Ramot Gilead og seir, for HERREN vil overgi den i kongens hender.»
12 Budbæreren som skulle hente Mikaia, sa til ham: «Se, profetenes ord er ettstemmige om noe godt for kongen. La derfor dine ord være som deres, og si noe positivt.»
28 Derfor dro Israels konge og Jehoshaphat, Judas konge, opp til Ramot Gilead.
29 Israels konge sa til Jehoshaphat: «Jeg vil forkle meg og dra til kampen; men du, behold dine klær.» Israels konge forkledde seg, og de dro til strid.
30 Syrias konge hadde beordret stridsvognførerne sine: «Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.»
12 Og alle profetene sa: «Gå opp til Ramoth-Gilead, og seir, for Herren vil overgi den til kongens hånd.»
13 Budet som var sendt for å kalle Mikaia, sa til ham: «Se, profetene forkynner alt det gode for kongen med én munn. La ditt ord, jeg ber deg, være likt deres og tal det gode.»
29 Så dro Israels konge og Judas konge Josjafat opp til Ramoth-Gilead.
30 Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forkle meg og gå inn i kampen; men du må ha på deg dine kongelige klær.» Og Israels konge forkledde seg og gikk inn i kampen.
31 Men Syriens konge befalte sine toogtredve kapteiner, som hadde kommando over hans stridsvogner, og sa: «Slåss ikke med små eller store; slå bare mot Israels konge.»
20 Herren sa: «Hvem skal overtale Ahab til å stige opp og falle i Ramoth-Gilead?» Den ene sa dette, og en annen sa det samme på en annen måte.
13 Se, en profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Slik taler Herren: Har du sett denne enorme hærskaren? I dag vil jeg overlevere den til din makt, så du kan erfare at jeg er Herren.
14 Ahab spurte: Ved hvem? Og profeten svarte: Slik taler Herren: Ved de unge mennene fra provinshøvdingene. Da spurte han: Hvem skal lede striden? Og svaret var: Deg.
19 HERREN sa: «Hvem skal lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot Gilead?» Én svarte på den ene måten, og en annen sa noe annet.
6 Men Jehoshaphat spurte: «Finnes det ikke en annen HERRENS profet her, så vi kan spørre ham?»
19 Derfor, send bud og samle hele Israel til Karmelfjellet! Samle Baal’s profeter – fire hundre og femti av dem – og profetene for de fruktbarhetssteder som spiser ved Isebels bord.
20 Ahab sendte bud til alle Israels barn og samlet profetene til Karmelfjellet.
10 Da sa kongen av Israel: 'Ve meg! For Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender!'
11 Men Jehoshaphat spurte: 'Er det ikke en profet av Herren her, så vi kan henvende oss til ham?' En av Israels tjenere svarte: 'Her er Elisha, Shaphats sønn, som vasset Elijahs hender med vann.'
12 Jehoshaphat sa da: 'Herrens ord er med ham.' Dermed dro kongen av Israel, Jehoshaphat og kongen av Edom ned til ham.
13 Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå heller til profetene til din far og din mor.' Men kongen svarte: 'Nei, for Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender.'
5 Han fulgte deres råd og dro sammen med Jehoram, Ahab's sønn og konge i Israel, ut i strid mot Hazael, kongen i Syria, ved Ramothgilead; og syrierne slo Joram.
7 Men en Guds budbringer kom til ham og sa: «O konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel – det vil si med alle Efraims barn.»
17 Israels konge sa til Jehoshaphat: «Sa jeg deg ikke at han aldri ville forutse noe godt for meg, men kun ondskap?»
18 Da sa Israels konge til Josjafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere noe godt om meg, men ondt?»
8 Israels konge befalte en av sine offiserer: «Hent raskt Mikaia, Imlas sønn.»
9 Israels konge og Jehoshaphat, Judas konge, satt på sine troner, iført sine drakter, i et tomt rom ved inngangen til Samarias port, mens alle profetene forutså for dem.
4 Så dro den unge profetens tjener til Ramothgilead.
9 Da kalte Israels konge en offiser og sa: «Skynd deg hit, Mikaia, Imlahs sønn.»
10 Så satt Israels konge og Judas konge Josjafat på hver sin trone, iført sine kongelige klær, på et øde sted ved inngangen til Samarias port, mens alle profetene profeterte for dem.
22 Så kom profeten til Israels konge og sa: Gå, styrk deg og vær oppmerksom på hva du gjør, for ved årets slutt vil kongen av Syria komme mot deg.
11 Derfor råder jeg at hele Israel samles til deg, fra Dan helt til Beersheba, like tallrike som sanden ved havet, og at du selv leder kampene.
1 Og profeten Elisa kalte på en av profetbarnene og sa til ham: "Bånd sammen livet, ta denne oljeboksen i hånden, og dra til Ramothgilead."
25 Tel deretter opp en hær for deg, tilsvarende den du har mistet – hest for hest og stridsvogn for stridsvogn – så skal vi kjempe mot dem på sletten, og uten tvil vil vi seire over dem. Og han lyttet til dem og gjorde slik.
7 Han gikk og sendte til Judas konge Jehoshaphat: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?' Og Jehoshaphat svarte: 'Jeg vil dra med deg; jeg er som du, mitt folk er som ditt, og mine hester er som dine hester.'
1 Og Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: og med seg var toogtretti konger, hester og stridsvogner; og han gikk opp, beleiret Samaria og førte krig mot den.
28 Så kom en mann fra Herrens budskap og talte til Israels konge: Slik sier Herren: Fordi syrianerne har sagt at Herren er fjellets Gud, men ikke dalenes Gud, vil jeg overlevere denne store hærskaren til din makt, så du kan erfare at jeg er Herren.
15 Han sa: «Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Jehosjafat! Slik sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke skremt av denne store hærskaren, for kampen er ikke deres, den er Herrens.»