2 Krønikebok 18:4
Jehoshaphat sa til Israels konge: «Vennligst spør HERRENS ord i dag.»
Jehoshaphat sa til Israels konge: «Vennligst spør HERRENS ord i dag.»
Men Josjafat sa til Israels konge: La oss, jeg ber deg, spørre etter Herrens ord i dag.
Men Josjafat sa til Israels konge: «Søk, jeg ber, i dag råd hos Herren.»
Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.
Jehosafat sa til Israels konge: 'Spør Herren i dag.'
Men Josafat sa til Israels konge: «Spør jeg deg, om Herrens ord i dag.»
Og Jehosjafat sa til kongen av Israel: «Jeg ber deg, spør om hva Herren sier i dag.»
Josjafat fortsatte: La oss allikevel spørre Herren først om hva han mener.
Jehoshafat sa til Israels konge: 'La oss først spørre Herren i dag.'
Josjafat sa imidlertid til Israels konge: Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.
Josjafat sa imidlertid til Israels konge: Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.
Josjafat sa videre til Israels konge: «Søk, vær så snill, Herrens ord denne dagen.»
But Jehoshaphat also said to the king of Israel, 'Please, first seek the word of the LORD today.'
Josjafat sa til Israels konge: 'Rådfør deg i dag med Herrens ord.'
Fremdeles sagde Josaphat til Israels Konge: Kjære, spørg idag om Herrens Ord.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Josjafat sa til Israels konge: La oss be om råd fra Herren i dag.
And Jehoshaphat said to the king of Israel, Please inquire for the word of the LORD today.
Josafat sa til Israels konge: Spør først etter Herrens ord, vær så snill.
Men Jehoshaphat sa til Israels konge: 'Spør, vær så snill, i dag etter Herrens ord.'
Og Josjafat sa til Israels konge: Spør først, jeg ber deg, etter Herrens ord.
Da sa Josjafat til Israels konge, La oss nå søke råd hos Herren.
And Jehoshaphat{H3092} said{H559} unto the king{H4428} of Israel,{H3478} Inquire{H1875} first,{H3117} I pray thee, for the word{H1697} of Jehovah.{H3068}
And Jehoshaphat{H3092} said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428} of Israel{H3478}, Enquire{H1875}{(H8798)}, I pray thee, at the word{H1697} of the LORD{H3068} to day{H3117}.
But Iosaphat sayde vnto the kynge of Israel: Axe councell (I praye the) this daye at the worde of the LORDE.
And Iehoshaphat sayde vnto the King of Israel, Aske counsel, I pray thee, at the worde of the Lord this day.
And Iehosaphat saide vnto the king of Israel: Seke counsel I pray thee at the worde of the Lorde this same day.
¶ And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Jehoshaphat said to the king of Israel, Please inquire first for the word of Yahweh.
And Jehoshaphat saith unto the king of Israel, `Seek, I pray thee, this day, the word of Jehovah.'
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
Then Jehoshaphat said to the king of Israel, Let us now get directions from the Lord.
Jehoshaphat said to the king of Israel, "Please inquire first for the word of Yahweh."
Then Jehoshaphat said further to the king of Israel,“First, please seek an oracle from the LORD.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Og det hendte i det tredje året at Josjafat, Judas konge, kom ned til Israels konge.
3 Og Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramoth i Gilead er vår, og at vi venter og ikke tar den fra Syriens konge?»
4 Og han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp ved Ramoth-Gilead?» Og Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.»
5 Og Josjafat sa til Israels konge: «Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.»
6 Da samlet Israels konge rundt seg profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte: «Skal jeg angripe Ramoth-Gilead i kamp, eller la være?» Og de svarte: «Gå opp, for Herren vil overgi den til kongens hånd.»
7 Og Josjafat sa: «Er det ikke en annen Herrens profet her, som vi kan forhøre oss hos?»
8 Da svarte Israels konge: «Det finnes ennå én mann, Mikaia, Imlahs sønn, gjennom hvem vi kan forhøre oss hos Herren; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, men ondt.» Josjafat svarte: «La ikke kongen si så.»
9 Da kalte Israels konge en offiser og sa: «Skynd deg hit, Mikaia, Imlahs sønn.»
5 Da samlet Israels konge 400 profeter og spurte dem: «Skal vi dra til kamp ved Ramot Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Gud vil overgi den i kongens hender.»
6 Men Jehoshaphat spurte: «Finnes det ikke en annen HERRENS profet her, så vi kan spørre ham?»
7 Israels konge svarte: «Det finnes én mann til som vi kan spørre HERREN om, men jeg misliker ham; han har aldri forutsagt noe godt for meg, kun undergang. Han er Mikaia, Imlas sønn.» Jehoshaphat sa: «La ikke kongen si så.»
8 Israels konge befalte en av sine offiserer: «Hent raskt Mikaia, Imlas sønn.»
9 Israels konge og Jehoshaphat, Judas konge, satt på sine troner, iført sine drakter, i et tomt rom ved inngangen til Samarias port, mens alle profetene forutså for dem.
2 Etter noen år dro han ned til Ahab i Samaria. Ahab slaktet rikelig med sauer og okser for ham og hans følge, og overtalte ham til å dra med opp til Ramot Gilead.
3 Ahab, Israels konge, spurte Jehoshaphat, Judas konge: «Skal du dra med meg til Ramot Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt; vi skal være med deg i krigen.»
10 Da sa kongen av Israel: 'Ve meg! For Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender!'
11 Men Jehoshaphat spurte: 'Er det ikke en profet av Herren her, så vi kan henvende oss til ham?' En av Israels tjenere svarte: 'Her er Elisha, Shaphats sønn, som vasset Elijahs hender med vann.'
12 Jehoshaphat sa da: 'Herrens ord er med ham.' Dermed dro kongen av Israel, Jehoshaphat og kongen av Edom ned til ham.
13 Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå heller til profetene til din far og din mor.' Men kongen svarte: 'Nei, for Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender.'
28 Derfor dro Israels konge og Jehoshaphat, Judas konge, opp til Ramot Gilead.
29 Israels konge sa til Jehoshaphat: «Jeg vil forkle meg og dra til kampen; men du, behold dine klær.» Israels konge forkledde seg, og de dro til strid.
30 Syrias konge hadde beordret stridsvognførerne sine: «Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.»
31 Da stridsvognførerne så Jehoshaphat, ropte de: «Det er Israels konge!» De omringet ham for å angripe, men Jehoshaphat ropte, og HERREN hjalp ham; Gud befalte dem å trekke seg tilbake fra ham.
29 Så dro Israels konge og Judas konge Josjafat opp til Ramoth-Gilead.
30 Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forkle meg og gå inn i kampen; men du må ha på deg dine kongelige klær.» Og Israels konge forkledde seg og gikk inn i kampen.
18 «Men til kongen av Juda som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
17 Israels konge sa til Jehoshaphat: «Sa jeg deg ikke at han aldri ville forutse noe godt for meg, men kun ondskap?»
18 Da sa Israels konge til Josjafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere noe godt om meg, men ondt?»
26 «Når det gjelder Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, angående de ord du har hørt:
32 Og det skjedde at da kapteinene for stridsvognene så Josjafat, sa de: «Sikkert er det Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, og Josjafat ropte.
5 De sa til ham: «Be om råd fra Gud, så vi kan få vite om veien vi har valgt vil føre til suksess.»
14 Da han kom til kongen, spurte denne: «Mikaia, skal vi dra til kamp ved Ramot Gilead eller avstå?» Han svarte: «Dra opp og seir, for de vil bli overgitt i dine hender.»
15 Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg advare deg om kun å fortelle meg sannheten i HERRENS navn?»
2 Og Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehoshaphat: Skal du hjelpe de gudløse og elske dem som hater HERREN? Derfor er vrede over deg fra HERREN.
19 HERREN sa: «Hvem skal lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot Gilead?» Én svarte på den ene måten, og en annen sa noe annet.
15 Så kom han til kongen, og denne spurte: «Mikaia, skal vi dra til kamp mot Ramoth-Gilead, eller lar vi være?» Mikaia svarte: «Dra, og seir, for Herren vil overgi den til kongens hånd.»
16 Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg be deg om å tale bare det som er sant i Herrens navn?»
4 Men han søkte Herren, sin fars Gud, og vandret etter hans bud, og ikke etter Israels skikker.
44 Og Josjafat skaffet fred med Israels konge.
15 Han sa: «Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Jehosjafat! Slik sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke skremt av denne store hærskaren, for kampen er ikke deres, den er Herrens.»
20 Herren sa: «Hvem skal overtale Ahab til å stige opp og falle i Ramoth-Gilead?» Den ene sa dette, og en annen sa det samme på en annen måte.
3 Jehoshjafat ble da grepet av frykt, og han søkte Herren, samtidig som han kunngjorde en faste gjennom hele Juda.
4 Så samlet hele Juda seg for å be om hjelp fra Herren; fra alle byene i Juda kom de for å søke Ham.
20 Tidlig neste morgen dro de ut til ørkenen i Tekoa. Mens de gikk, talte Jehosjafat: «Hør på meg, Juda og dere som bor i Jerusalem! Tro på Herren, deres Gud, så skal dere stå fast; ha tro på hans profeter, så skal dere få framgang.»
17 Så tok Amaziah, kongen av Juda, råd og sendte til Joash, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møte hverandre ansikt til ansikt.»
7 Han gikk og sendte til Judas konge Jehoshaphat: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?' Og Jehoshaphat svarte: 'Jeg vil dra med deg; jeg er som du, mitt folk er som ditt, og mine hester er som dine hester.'
41 Og Josjafat, Asa sin sønn, begynte å regjere over Juda i det fjerde året av Ahab, Israels konge.
1 Slik sier HERREN: Gå ned til Judas konges hus og tal der dette ordet,
21 «Gå og spør Herren for meg og for de som er igjen i Israel og Juda om ordene i den funne boken, for Herrens vrede mot oss er stor fordi fedrene våre ikke har holdt Herrens ord slik alt står skrevet i denne boken.»
27 Israels barn spurte Herren – for Guds paktens ark var der i de dager – (