2 Krønikebok 20:15
Han sa: «Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Jehosjafat! Slik sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke skremt av denne store hærskaren, for kampen er ikke deres, den er Herrens.»
Han sa: «Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Jehosjafat! Slik sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke skremt av denne store hærskaren, for kampen er ikke deres, den er Herrens.»
Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Han sa: "Lytt, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: «Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Ikke vær redde, og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for krigen tilhører ikke dere, men Gud.
Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forferdet på grunn av denne store folkemengden, for slaget er ikke deres, men Guds.
Og han sa: «Hør, alle Juda og dere innbyggere av Jerusalem, og du, konge Josjafat! Slik sier Herren til dere: Vær ikke redd eller motløse på grunn av denne store mengden; for striden tilhører ikke dere, men Gud.»
Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse for denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: 'Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for denne store hæren, for krigen er ikke deres, men Guds.'
og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.
og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og kong Josafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
He said: 'Listen, all you people of Judah and Jerusalem! Listen, King Jehoshaphat! This is what the LORD says: Do not be afraid or discouraged because of this vast army. For the battle is not yours, but God’s.'
og han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Og han sagde: Giver Agt paa, al Juda og I, Indbyggere i Jerusalem, og du, Kong Josaphat! saa sagde Herren til eder: I skulle ikke frygte og ikke ræddes for denne store Hob, thi Krigen er ikke eders, men Guds.
And he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat, Thus saith the LORD unto you, Be not afraid nor dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller modløse på grunn av denne store mengden, for slaget er ikke deres, men Guds.
And he said, Listen, all Judah and you inhabitants of Jerusalem, and you, King Jehoshaphat, Thus says the LORD to you: Do not be afraid or dismayed because of this great multitude, for the battle is not yours, but God's.
Og han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forskrekket på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Han sa: "Lytt, hele Juda, dere Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Og han sa: Hør, hele Juda og innbyggerne i Jerusalem, og du, konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
og han sa: Hør på meg, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for denne store hæren, for slaget er ikke deres, men Guds.
and he said,{H559} Hearken{H7181} ye, all Judah,{H3063} and ye inhabitants{H3427} of Jerusalem,{H3389} and thou king{H4428} Jehoshaphat:{H3092} Thus saith{H559} Jehovah{H3068} unto you, Fear{H3372} not ye, neither be dismayed{H2865} by reason{H6440} of this great{H7227} multitude;{H1995} for the battle{H4421} is not yours, but God's.{H430}
And he said{H559}{(H8799)}, Hearken{H7181}{(H8685)} ye, all Judah{H3063}, and ye inhabitants{H3427}{(H8802)} of Jerusalem{H3389}, and thou king{H4428} Jehoshaphat{H3092}, Thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068} unto you, Be not afraid{H3372}{(H8799)} nor dismayed{H2865}{(H8735)} by reason{H6440} of this great{H7227} multitude{H1995}; for the battle{H4421} is not yours, but God's{H430}.
and sayde: Geue hede all thou Iuda, and ye inhabiters of Ierusalem, and thou kynge Iosaphat: Thus sayeth the LORDE vnto you: Be not ye afrayed, nether feare ye this greate multitude: for it is not ye that fighte, but God.
And he said, Hearken ye, all Iudah, and ye inhabitantes of Ierusalem, and thou, King Iehoshaphat: thus saith the Lord vnto you, Feare you not, neither be afraide for this great multitude: for the battel is not yours, but Gods.
And he sayd, Hearken all Iuda, and ye inhabiters of Hierusalem, and thou king Iehosaphat, thus sayth the Lorde vnto you: Be not afrayd nor faynt hearted by reason of this great multitude: for the battell is not yours, but Gods.
And he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat, Thus saith the LORD unto you, Be not afraid nor dismayed by reason of this great multitude; for the battle [is] not yours, but God's.
and he said, Listen you, all Judah, and you inhabitants of Jerusalem, and you king Jehoshaphat: Thus says Yahweh to you, Don't be afraid you, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
and he saith, `Attend, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and O king Jehoshaphat, Thus said Jehovah to you, Ye fear not, nor are afraid of the face of this great multitude, for not for you `is' the battle, but for God.
and he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat: Thus saith Jehovah unto you, Fear not ye, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
and he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat: Thus saith Jehovah unto you, Fear not ye, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
And he said, Give ear, O Judah, and you people of Jerusalem, and you, King Jehoshaphat: the Lord says to you, Have no fear and do not be troubled on account of this great army; for the fight is not yours but God's.
and he said, "Listen, all Judah, and you inhabitants of Jerusalem, and you king Jehoshaphat. Thus says Yahweh to you, 'Don't be afraid, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
He said:“Pay attention, all you people of Judah, residents of Jerusalem, and King Jehoshaphat! This is what the LORD says to you:‘Don’t be afraid and don’t panic because of this huge army! For the battle is not yours, but God’s.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 «I morgen skal dere gå ut mot dem. Se, de kommer opp ved Ziz-klippen, og dere skal finne dem ved bekksluttningen, like foran Jeruels ødemark.»
17 «Dere skal ikke trenge å kjempe i denne striden. Stå i ro og se Herrens frelse komme med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke eller la dere skremme; i morgen går dere ut mot dem, for Herren er med dere.»
18 Jehoshjafat bøyde hodet og vendte sitt ansikt mot jorden, og alt Juda og alle innbyggerne i Jerusalem falt ned for Herren og tilba Ham.
1 Når du går ut i strid mot dine fiender, og ser hester, vogner og en hær større enn din egen, skal du ikke frykte dem, for HERREN din Gud er med deg, han som førte deg ut av Egypts land.
2 Når dere da nærmer dere slaget, skal presten gå fram og tale til folket,
3 og han skal si til dem: «Hør, Israel, i dag går dere til kamp mot deres fiender. La ikke hjertene deres svikte; vær ikke redde, skjelv ikke og la dere ikke grus av dem.»
4 For HERREN din Gud går med dere og kjemper for dere mot deres fiender, for å frelse dere.
10 Og Herrens frykt falt over alle de omkringliggende rikene, slik at de ikke førte krig mot Jehoshaphat.
22 Dere skal ikke frykte dem, for Herren, deres Gud, skal kjempe for dere.
20 Tidlig neste morgen dro de ut til ørkenen i Tekoa. Mens de gikk, talte Jehosjafat: «Hør på meg, Juda og dere som bor i Jerusalem! Tro på Herren, deres Gud, så skal dere stå fast; ha tro på hans profeter, så skal dere få framgang.»
30 Syrias konge hadde beordret stridsvognførerne sine: «Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.»
31 Da stridsvognførerne så Jehoshaphat, ropte de: «Det er Israels konge!» De omringet ham for å angripe, men Jehoshaphat ropte, og HERREN hjalp ham; Gud befalte dem å trekke seg tilbake fra ham.
29 Og frykten for Gud falt over alle kongedømmene i de omkringliggende landene da de hørte at Herren kjempet mot Israels fiender.
12 «Herre, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne enorme hærskaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre; våre øyne er kun vendt mot deg.»
13 Hele Juda sto da foran Herren, sammen med sine små, sine hustruer og sine barn.
14 Da kom Herrens Ånd over Jahasjel, sønn av Sakarja, sønn av Benaia, sønn av Jeiel, sønn av Mattanias, en levitt blant Asafs sønner, midt i forsamlingen.
12 Og se, Gud selv er med oss som vår leder, og hans prester blåser i trompeter for å varsle mot dere. Å, Israels barn, kjemp ikke mot HERRENS Gud, deres fedres Gud, for dere vil ikke seire.
32 Og det skjedde at da kapteinene for stridsvognene så Josjafat, sa de: «Sikkert er det Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, og Josjafat ropte.
1 Etter dette skjedde det også at moabittene, ammonittene og andre folk sammen med ammonittene kom for å kjempe mot Jehosjafat.
2 Så kom det noen som fortalte Jehosjafat: «En stor hær kommer mot deg fra den andre siden av havet, nærmere bestemt fra Syria; se, de er samlet i Hazazontamar, som også kalles Engedi.»
3 Jehoshjafat ble da grepet av frykt, og han søkte Herren, samtidig som han kunngjorde en faste gjennom hele Juda.
25 Joshua sa: «Frykt ikke og bli ikke motløse; vær sterke og modige, for slik vil Herren behandle alle fiendene deres, dem dere kjemper mot.»
6 Han sa: «Herre, vår fedres Gud, er du ikke Gud i himmelen, og hersker du ikke over alle hedningenes riker? Har du ikke makt og styrke i din hånd, slik at ingen kan motsette seg deg?»
47 «Hele forsamlingen skal da få vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd, for kampen tilhører Herren, og han vil overgi dere til våre hender.»
5 Og Josjafat sa til Israels konge: «Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.»
29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke, og vær ikke redde for dem.
4 Jehoshaphat sa til Israels konge: «Vennligst spør HERRENS ord i dag.»
13 Se, en profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Slik taler Herren: Har du sett denne enorme hærskaren? I dag vil jeg overlevere den til din makt, så du kan erfare at jeg er Herren.
42 Og Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke med dere, lest dere skal bli slått av deres fiender.
11 Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: «Herre, for deg er det ikke vanskelig å hjelpe, uansett om det er med mange eller med dem som er uten makt; hjelp oss, Herre, vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn står vi imot denne folkemengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesket vinne over deg.»
27 Så vendte alle Juda og Jerusalem tilbake, med Jehosjafat i spissen, på vei tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å fryde seg over sine fiender.
3 Dere har sett alt det HERREN deres Gud har gjort mot disse nasjonene på deres bekostning; for HERREN deres Gud er han som har kjempet for dere.
8 Da sa Herren til Joshua: «Frykt dem ikke, for jeg har overlevert dem i din hånd; ikke en eneste av dem skal kunne stå foran deg.»
8 Men hvis du likevel vil gå i kamp, så gjør det og stå fast; Gud vil få deg til å falle foran fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å kaste ned.
14 Da Juda vendte blikket tilbake, så de at slaget utspilte seg både foran og bak dem. Da ropte de til HERREN, og prestene blåste i trompetene.
10 Én av dere vil forfølge tusen, for HERREN deres Gud er den som kjemper for dere, slik han har lovet.
9 Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig; frykt ikke og bli ikke motløs, for Herren, din Gud, er med deg uansett hvor du går.
28 Så kom en mann fra Herrens budskap og talte til Israels konge: Slik sier Herren: Fordi syrianerne har sagt at Herren er fjellets Gud, men ikke dalenes Gud, vil jeg overlevere denne store hærskaren til din makt, så du kan erfare at jeg er Herren.
19 Og de skal kjempe mot deg, men de skal ikke seire over deg, for jeg er med deg for å redde deg, sier HERREN.
7 Vær sterke og modige, frykt ikke Assyriens konge eller den mange skare han fører med seg, for det er flere hos oss enn hos ham.
8 Hos ham finnes bare et menneskelig lem, men hos oss er det Herren, vår Gud, som hjelper oss og kjemper våre kamper. Og folket fant trøst i Hiskias ord, Juda-kongen.
4 Lyden av en stor skare i fjellene, som av et mektig folk; et urolig larm fra nasjoner samlet i kongedømmer; Herren over hærskarene samler kampstyrken.
6 Vær sterk og modig, frykt ikke dem, for Herren din Gud går med deg; han vil ikke svikte eller forlate deg.
14 Herren vil kjempe for dere, og dere skal tie stille.
12 Jehoshaphat sa da: 'Herrens ord er med ham.' Dermed dro kongen av Israel, Jehoshaphat og kongen av Edom ned til ham.
13 Vær modige, la oss oppføre oss tappert for vårt folk og for Guds byer, og la HERREN gjøre det som er godt i hans øyne.
21 Se, Herren, din Gud, har lot landet ligge framfor deg: gå opp og erobr det, slik Herren, din fedres Gud, har lovet deg; frykt ikke, og bli ikke modløs.