2 Krønikebok 20:27
Så vendte alle Juda og Jerusalem tilbake, med Jehosjafat i spissen, på vei tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å fryde seg over sine fiender.
Så vendte alle Juda og Jerusalem tilbake, med Jehosjafat i spissen, på vei tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å fryde seg over sine fiender.
Så vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra med glede tilbake til Jerusalem; for Herren hadde gitt dem glede over sine fiender.
Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, og de vendte tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn, anført av Josjafat, tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde fylt dem med glede over deres fiender.
Så vendte alle Juda- og Jerusalems menn tilbake, med Josafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
Så vendte de tilbake, hver mann fra Juda og Jerusalem, med Josjafat i front, for å dra tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde fått dem til å glede seg over sine fiender.
Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem, med Josafat i spissen, tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn tilbake med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å glede seg over sine fiender.
Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem å glede seg over sine fiender.
Deretter vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem å glede seg over sine fiender.
Deretter vendte alle menn i Juda og Jerusalem tilbake med Josafat i spissen, med glede, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
Then, led by Jehoshaphat, all the men of Judah and Jerusalem returned joyfully to Jerusalem, for the LORD had given them cause to rejoice over their enemies.
Deretter vendte alle menn fra Juda og Jerusalem, med Josjafat i spissen, med glede tilbake til Jerusalem, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
Siden vendte sig hver Mand af Juda og Jerusalem tilbage, og Josaphat fremmest for dem, at drage tilbage til Jerusalem med Glæde; thi Herren havde glædet dem over deres Fjender.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for the LORD had made them to rejoice over their enemies.
Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, og Josjafat i spissen for dem, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde fått dem til å fryde seg over sine fiender.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, with Jehoshaphat in front of them, to go back to Jerusalem with joy, for the LORD had made them to rejoice over their enemies.
Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn tilbake, med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede; for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
Derpå vendte alle menn fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem gleden over sine fiender.
Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, og Josjafat i spissen for dem, for å dra tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem med Josjafat i spissen tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å glede seg over sine fiender.
Then they returned,{H7725} every man{H376} of Judah{H3063} and Jerusalem,{H3389} and Jehoshaphat{H3092} in the forefront{H7218} of them, to go again{H7725} to Jerusalem{H3389} with joy;{H8057} for Jehovah{H3068} had made them to rejoice{H8055} over their enemies.{H341}
Then they returned{H7725}{(H8799)}, every man{H376} of Judah{H3063} and Jerusalem{H3389}, and Jehoshaphat{H3092} in the forefront{H7218} of them, to go again{H7725}{(H8800)} to Jerusalem{H3389} with joy{H8057}; for the LORD{H3068} had made them to rejoice{H8055}{(H8765)} over their enemies{H341}{(H8802)}.
So euery man of Iuda & Ierusalem turned back agayne, & Iosaphat before them, to go to Ierusale with ioye: for ye LORDE had geuen them gladnesse on their enemies.
Then euery man of Iudah and Ierusalem returned with Iehoshaphat their head, to goe againe to Ierusalem with ioy: for the Lorde had made them to reioyce ouer their enemies.
And so all the men of Iuda and Hierusale returned with Iehosaphat their head, for to go againe to Hierusalem with gladnesse: for the Lord had made them to reioyce ouer their enemies.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for the LORD had made them to rejoice over their enemies.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for Yahweh had made them to rejoice over their enemies.
And they turn back, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat at their head, to go back unto Jerusalem with joy, for Jehovah hath made them rejoice over their enemies.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for Jehovah had made them to rejoice over their enemies.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for Jehovah had made them to rejoice over their enemies.
Then all the men of Judah and Jerusalem went back, with Jehoshaphat at their head, coming back to Jerusalem with joy; for the Lord had made them glad over their haters.
Then they returned, every man of Judah and Jerusalem, and Jehoshaphat in the forefront of them, to go again to Jerusalem with joy; for Yahweh had made them to rejoice over their enemies.
Then all the men of Judah and Jerusalem returned joyfully to Jerusalem with Jehoshaphat leading them; the LORD had given them reason to rejoice over their enemies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 De kom til Jerusalem med salmekar, harper og trompeter til Herrens hus.
29 Og frykten for Gud falt over alle kongedømmene i de omkringliggende landene da de hørte at Herren kjempet mot Israels fiender.
30 Dermed var Jehosjafats rike i ro, for hans Gud ga ham fred på alle kanter.
1 Jehoshaphat, kongen av Juda, vendte tilbake i fred til sitt hjem i Jerusalem.
25 Hele forsamlingen i Juda, sammen med prestene og levittene, og alle de som kom ut fra Israel, samt de fremmede som kom fra Israels land og bodde i Juda, gledet seg.
26 Så det var stor glede i Jerusalem, for siden kong David sin sønn Salomo regjerte i Israel, hadde noe slikt aldri skjedd i Jerusalem.
24 Da Juda nærmet seg utkikkstårnet i ørkenen, så de ned på hærskaren og oppdaget at de var døde kropper som lå strødd over jorden, uten at en eneste hadde unnsluppet.
25 Da Jehosjafat og folket hans gikk inn for å samle byttet, fant de en overflod av rikdom midt blant de døde, og verdifulle juveler som de tok med seg – langt mer enn de kunne bære. De samlet byttet over en periode på tre dager, for det var så overveldende mye.
26 På den fjerde dagen samlet de seg i Berachah-dalen, for der velsignet de Herren, og derfor har den blitt kalt Berachahs dal til denne dag.
20 Tidlig neste morgen dro de ut til ørkenen i Tekoa. Mens de gikk, talte Jehosjafat: «Hør på meg, Juda og dere som bor i Jerusalem! Tro på Herren, deres Gud, så skal dere stå fast; ha tro på hans profeter, så skal dere få framgang.»
21 Etter å ha rådført seg med folket, utpekte han sangere for Herren, som skulle lovprise hans hellige prakt mens de gikk foran hæren, og som skulle si: «Lov Herren, for hans miskunn varer evig.»
22 Og idet de begynte å synge og lovprise, satte Herren feller over ammonittene, moabittene og fjellet Seir, som var kommet mot Juda, og slo dem.
4 Jehoshaphat bodde i Jerusalem, og han drog ut med folket fra Beersheba til Efraims fjell og førte dem tilbake til HERREN, deres fedres Gud.
15 Han sa: «Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Jehosjafat! Slik sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke skremt av denne store hærskaren, for kampen er ikke deres, den er Herrens.»
16 «I morgen skal dere gå ut mot dem. Se, de kommer opp ved Ziz-klippen, og dere skal finne dem ved bekksluttningen, like foran Jeruels ødemark.»
17 «Dere skal ikke trenge å kjempe i denne striden. Stå i ro og se Herrens frelse komme med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke eller la dere skremme; i morgen går dere ut mot dem, for Herren er med dere.»
18 Jehoshjafat bøyde hodet og vendte sitt ansikt mot jorden, og alt Juda og alle innbyggerne i Jerusalem falt ned for Herren og tilba Ham.
10 Og Herrens frykt falt over alle de omkringliggende rikene, slik at de ikke førte krig mot Jehoshaphat.
31 Da stridsvognførerne så Jehoshaphat, ropte de: «Det er Israels konge!» De omringet ham for å angripe, men Jehoshaphat ropte, og HERREN hjalp ham; Gud befalte dem å trekke seg tilbake fra ham.
32 For da stridsvognførerne innså at det ikke var Israels konge, trakk de seg tilbake fra å forfølge ham.
1 Etter dette skjedde det også at moabittene, ammonittene og andre folk sammen med ammonittene kom for å kjempe mot Jehosjafat.
2 Så kom det noen som fortalte Jehosjafat: «En stor hær kommer mot deg fra den andre siden av havet, nærmere bestemt fra Syria; se, de er samlet i Hazazontamar, som også kalles Engedi.»
14 Da Juda vendte blikket tilbake, så de at slaget utspilte seg både foran og bak dem. Da ropte de til HERREN, og prestene blåste i trompetene.
15 Da ropte folket av Juda, og mens de ropte, skjedde det at Gud slo ned Jeroboam og hele Israel for Abija og Juda.
43 Den dagen ofret de også store ofre og frydet seg, for Gud hadde fylt dem med stor glede; også kvinner og barn jublet, slik at Jerusalems fryd kunne høres på lang avstand.
22 og de feiret usyretbrødets fest i syv dager med stor glede, for Herren hadde fylt dem med glede og vendt den assyriske kongens hjerte mot dem for å styrke deres krefter i arbeidet med Guds hus, Israels Gud.
14 Han gjorde alle mennene i Juda til én enhet, og derfor sendte de bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle dine tjenere.»
15 Da vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Juda dro til Gilgal for å møte ham og eskortere kongen over Jordan.
14 De sverget til HERREN med høy røst, med jubelrop, med trompeter og med signalhorn.
15 Hele Juda frydet seg over edsavtalen, for de hadde sverget med hele sitt hjerte og søkte ham med all sin lyst; og han ble funnet av dem, og HERREN gav dem ro omkring.
4 Så samlet hele Juda seg for å be om hjelp fra Herren; fra alle byene i Juda kom de for å søke Ham.
32 Og det skjedde at da kapteinene for stridsvognene så Josjafat, sa de: «Sikkert er det Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, og Josjafat ropte.
33 Men da kapteinene for stridsvognene skjønte at han ikke var Israels konge, trakk de seg tilbake fra å forfølge ham.
8 Videre utpekte Jehoshaphat i Jerusalem levittene, prestene og de fremste fedrene i Israel for HERRENS dom og for å avgjøre tvister når de vendte tilbake til Jerusalem.
5 Derfor opprettholdt Herren kongeriket i hans hånd; og hele Juda brakte gaver til Jehoshaphat, og han hadde rikdom og ære i overflod.
9 Folket jublet, for de ofret villig med et rent hjerte til Herren; og også kong David gled over stor fryd.
18 Slik ble Israels barn beseiret den gangen, og Juda seiret, for de stolte på HERRENS, deres fedres, Gud.
20 Da folket ropte mens prestene blåste i trompetene, og de hørte trompetlyden og svarte med et stort jubelrop, falt bymurene, og folket gikk inn i byen, hver mann for seg, og tok den.
8 Sion hørte og ble glad; Judas døtre jublet over dine dommer, Herre.
9 Bryt ut i jubel, syng sammen, dere ødelagte byer av Jerusalem, for Herren har trøstet sitt folk og har forløst Jerusalem.
13 Hele Juda sto da foran Herren, sammen med sine små, sine hustruer og sine barn.
11 Derfor skal de forløsede av HERREN vende tilbake og komme med sang til Sion, og evig glede skal hvile over dem. De skal oppleve fryd og glede, og sorg og klage skal forsvinne.
13 Han hadde omfattende virksomhet i Judas byer, og krigsfolket, tapre helter, var å finne i Jerusalem.
44 Og Josjafat skaffet fred med Israels konge.
15 Og det skjedde at da våre fiender hørte at dette var blitt kjent for oss, og at Gud hadde gjort deres råd forgjeves, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
10 Da skilte Amaziah den hæren fra ham – den som var kommet fra Efraim – slik at de kunne vende hjem; derfor ble de svært sinte på Juda, og de dro hjem i stor vrede.
10 Herrens løste skal vende tilbake og komme til Sion med sanger og evig glede over sine hoder; de skal oppleve fryd og glede, mens sorg og klage vil forsvinne.
27 Ved innvielsen av Jerusalems mur søkte de ut levittene fra alle deres områder for å bringe dem til Jerusalem, slik at de med glede skulle kunne delta i innvielsen med takksigelser og sang, med cymbaler, strengeinstrumenter og harper.
12 Og også i Juda var Guds hånd med på å gi dem et samlet hjerte for å adlyde kongens og fyrstenes befaling etter Herrens ord.